Redd for å ringe

[Gjest Gmaila]

Jeg er så utrolig redd for å ringe til personer jeg ikke kjenner. Får hjertebank og nesten helt panikk av det. Blir veldig nervøs. I dag må jeg ta en telefon. Hvordan skal jeg klare det.

[Gjest Fresi Fantastika]

Lat som om det er noe proffesjonelt, som om du ringer fra jobben om en rutinesak (selv om det kanskje er personlig). Si: Hei; dette er *navnet* jeg lurer på.... som om du egentlig ringer på vegne av noen andre/jobben. Tenk at du ringer på vegne av noen andre.

[KaVa]

Det er faktisk jeg også - og jeg har hele mitt voksne liv hatt et arbeid der jeg må ta flere telefoner til ukjente personer hver dag!

For meg er det enklere å ringe dersom jeg ringer som en "rolle" - altså ikke KaVa, privatperson - men KaVa - yrkesperson. Da går det helt greit.

Telefonsamtaler der jeg må ringe som privatperson liker jeg slett ikke å ta - alt fra å bestille legetime til å ringe foreldrene til mine barns venner (foreldre jeg ikke kjenner) for å be dem om noe så uskyldig som å sende barnet hjem til middag.

Jeg var nok langt verre for noen år siden, men jeg har mer eller mindre bevisst øvet meg på samtalen på forhånd. Tenkt over hva jeg vil si, og hva som er sannsynlig svar på dette. Så tvinger jeg meg selv til å ringe. Når først samtalen er i gang, er det for meg ikke skummelt lenger, heldigvis.

Denne telefonskrekken er egentlig veldig merkelig - jeg er ellers ikke redd for å si noe, har holdt massevis av foredrag for store forsamlinger uten et snev av den samme angsten, og på jobben har jeg ingen problemer med å snakke med folk uansett om det er behagelige eller ubehagelige tema jeg må ta opp.

mvh

[Gjest Gmaila]

Det er faktisk jeg også - og jeg har hele mitt voksne liv hatt et arbeid der jeg må ta flere telefoner til ukjente personer hver dag!

For meg er det enklere å ringe dersom jeg ringer som en "rolle" - altså ikke KaVa, privatperson - men KaVa - yrkesperson. Da går det helt greit.

Telefonsamtaler der jeg må ringe som privatperson liker jeg slett ikke å ta - alt fra å bestille legetime til å ringe foreldrene til mine barns venner (foreldre jeg ikke kjenner) for å be dem om noe så uskyldig som å sende barnet hjem til middag.

Jeg var nok langt verre for noen år siden, men jeg har mer eller mindre bevisst øvet meg på samtalen på forhånd. Tenkt over hva jeg vil si, og hva som er sannsynlig svar på dette. Så tvinger jeg meg selv til å ringe. Når først samtalen er i gang, er det for meg ikke skummelt lenger, heldigvis.

Denne telefonskrekken er egentlig veldig merkelig - jeg er ellers ikke redd for å si noe, har holdt massevis av foredrag for store forsamlinger uten et snev av den samme angsten, og på jobben har jeg ingen problemer med å snakke med folk uansett om det er behagelige eller ubehagelige tema jeg må ta opp.

mvh

Ja, det er akkurat sånn jeg har det også og jeg skjønner ikke hvorfor! Telefonen i dag er som privatperson og jeg skal følge rådene dine om å øve meg på hva jeg skal si. Det er en veldig merkelig fobi. Jeg hadde ikke vært redd hvis jeg hadde møtt ham ansikt til ansikt. Skal tvinge meg selv til å klare det. Når telefonen er tatt, skal jeg nyte helgen.. Phu..

[Lillemus]

Ja, det er akkurat sånn jeg har det også og jeg skjønner ikke hvorfor! Telefonen i dag er som privatperson og jeg skal følge rådene dine om å øve meg på hva jeg skal si. Det er en veldig merkelig fobi. Jeg hadde ikke vært redd hvis jeg hadde møtt ham ansikt til ansikt. Skal tvinge meg selv til å klare det. Når telefonen er tatt, skal jeg nyte helgen.. Phu..

Skriv ned i stikkordsform det du skal si sånn at du ikke glemmer det. Det går så fint atte! *Klem*

[KaVa]

Ja, det er akkurat sånn jeg har det også og jeg skjønner ikke hvorfor! Telefonen i dag er som privatperson og jeg skal følge rådene dine om å øve meg på hva jeg skal si. Det er en veldig merkelig fobi. Jeg hadde ikke vært redd hvis jeg hadde møtt ham ansikt til ansikt. Skal tvinge meg selv til å klare det. Når telefonen er tatt, skal jeg nyte helgen.. Phu..

Du har min fulle forståelse og støtte. Vet ingen annen løsning enn å tvinge seg selv.

Det skal gå bra!

[Gjest heffalumpen]

Ja, det er akkurat sånn jeg har det også og jeg skjønner ikke hvorfor! Telefonen i dag er som privatperson og jeg skal følge rådene dine om å øve meg på hva jeg skal si. Det er en veldig merkelig fobi. Jeg hadde ikke vært redd hvis jeg hadde møtt ham ansikt til ansikt. Skal tvinge meg selv til å klare det. Når telefonen er tatt, skal jeg nyte helgen.. Phu..

Se for deg at han ser kosleig ut, og blid og åpen i ansiktet. At han liker deg, Basta!

[flisa]

Det er faktisk jeg også - og jeg har hele mitt voksne liv hatt et arbeid der jeg må ta flere telefoner til ukjente personer hver dag!

For meg er det enklere å ringe dersom jeg ringer som en "rolle" - altså ikke KaVa, privatperson - men KaVa - yrkesperson. Da går det helt greit.

Telefonsamtaler der jeg må ringe som privatperson liker jeg slett ikke å ta - alt fra å bestille legetime til å ringe foreldrene til mine barns venner (foreldre jeg ikke kjenner) for å be dem om noe så uskyldig som å sende barnet hjem til middag.

Jeg var nok langt verre for noen år siden, men jeg har mer eller mindre bevisst øvet meg på samtalen på forhånd. Tenkt over hva jeg vil si, og hva som er sannsynlig svar på dette. Så tvinger jeg meg selv til å ringe. Når først samtalen er i gang, er det for meg ikke skummelt lenger, heldigvis.

Denne telefonskrekken er egentlig veldig merkelig - jeg er ellers ikke redd for å si noe, har holdt massevis av foredrag for store forsamlinger uten et snev av den samme angsten, og på jobben har jeg ingen problemer med å snakke med folk uansett om det er behagelige eller ubehagelige tema jeg må ta opp.

mvh

Jeg også - ingen problemer på jobb.

[Gjest Gmaila]

Du har min fulle forståelse og støtte. Vet ingen annen løsning enn å tvinge seg selv.

Det skal gå bra!

Tusen takk! Skal ringe klokka 10.45. Tenk på meg:)

[mrxx]

Planlegg godt hva du skal si, skriv det gjerne ned og øv deg på å si det.

Dette går bra skal du se:-)