Å skaffe seg katt ved allergi i nær familie

[Gjest Pusepusen:-)]

Vil gjerne høre andres mening om dette.

Vi skal snart hente oss en kattunge. Selv er jeg veldig glad i katter, og barnet mitt på 3,5 år gleder seg også veldig. Synes det er terapi å ha katt.

Men jeg har to tanteunger som er allergiske. Den ene er veldig allergisk, mens den andre reagerer litt på katter.

Er det feil og egoistisk av meg å få meg katt, når det kanskje fører til at mine tanteunger ikke kan besøke meg så ofte? Vi må jo prøve oss frem, kanskje de ikke reagerer så sterkt, men det vet vi jo ikke enda.

Har skjønt at barnas far, min bror, er litt snurt og mener familien må ta hensyn til at det er allergi i familien.

Jeg hadde så klart ikke skaffet meg noen dyr dersom det var mitt barn som var allergisk.

Hva mener dere? Skal vi avstå fra gleden og kosen ved å ha katt, eller må familien tåle det?

[filiokus81]

Dette er det sikkert mange meninger om, men jeg ville definitivt ikke skaffet meg husdyr når jeg visste at nær familie hadde allergier. Jeg syns din bror har rett i at det ville være egoistisk.

Tantebarna dine vil jo også kunne reagere på deg og ditt barn ettersom dere til en hver tid vil dra med dere større eller mindre mengder kattehår.

Men det er klart det kommer an på situasjonen - ser dere hverandre 2 ganger i året tar du mindre hensyn enn om de er nærmeste nabo, selvsagt.

[Gjest togli]

Du stiller et vanskelig spørsmål der...

Mine to søstre var allergiske for dyr når vi var små. Vi måtte bl.a. avlive vår egen katt når vi oppdaget at den yngste søsteren vår hadde astma.

Flere i familien hadde likevel katt hjemme og vi ble dermed avskåret fra å besøke dem. Det syntes jeg var ganske leit... På den annen side skjønner jeg at det er vanskelig for alle andre å ta slike hensyn.

Dere må på en måte velge mellom å ha katt i huset og dermed ikke kunne motta besøk av tanteunger, eller å droppe katt og få besøk av allergikerne.

Jeg er selv veldig glad i katter og føler at livskvaliteten blir bedre med katt i huset :-)

Når vi tilslutt bestemte oss for å få katt igjen, var det fordi mine to søstre omtrent har vokst av seg allergien. Hadde et av mine tantebarn vært såpass allergisk at han/hun ikke kunne besøke oss lengre, så hadde jeg nok kvitta meg med kattene. Grunnen til det er nok at jeg selv har følt på kroppen hvordan det er å ikke kunne besøke familiemedlemmer pga at de har valgt å ha katter.

Er utekanin et alternativ? evt. et annet, mindre husdyr (marsvin, hamster etc.)?

Håper dere finner en løsning på problemet :-)

[Gjest tonemor70]

Jeg hadde igrunn blitt veldig lei meg om søsteren min hadde skaffet seg en hund.

Sønnen min er allergisk mot hunder.

Det ville betydd at han hadde vært svært tett og hatt mye kløe, rennende øyne hvis han hadde vært på besøk der.

Han ville også ha reagert når de kom på besøk til oss, hundehår fester seg som du vet på det meste. De ville hatt hundehår på klærne slik at han også ville ha reagert på det.

Jeg ville ha syntes det ville ha vært veldig trist om dette skulle ha gjort at vi måtte ha møttes sjeldnere, både for ungenes skyld og de voksne.

[Gjest knarp]

Ja, jeg synes det er enormt egoistisk og umodent.

[Gjest Pusepusen:-)]

Dette er det sikkert mange meninger om, men jeg ville definitivt ikke skaffet meg husdyr når jeg visste at nær familie hadde allergier. Jeg syns din bror har rett i at det ville være egoistisk.

Tantebarna dine vil jo også kunne reagere på deg og ditt barn ettersom dere til en hver tid vil dra med dere større eller mindre mengder kattehår.

Men det er klart det kommer an på situasjonen - ser dere hverandre 2 ganger i året tar du mindre hensyn enn om de er nærmeste nabo, selvsagt.

Takk for svar.

De bor jo relativt nær oss, men besøker oss allikevel ikke spesielt ofte. Kanskje i gjennomsnitt en gang pr. mnd. Vi er oftere på besøk hos de.

Jeg forstår jo selvsagt følelsene til min bror, det er derfor jeg syns dette er vanskelig.

Men samtidig har jeg i flere år nå savnet å ha katt. Jeg sliter litt med depresjon etc. og ser for meg at denne katten kunne live opp heimen litt.

En annen ting er at det kan jo være at de vokser allergien av seg, noe vi ikke vet helt om de kanskje faktisk allerede har gjort, da de sjelden prøver barna sammen med dyr. De reagerer imidlertid mer på hunder enn katter.

Jeg kommer nok til å skaffe meg denne katten. Jeg får kanskje heller ta en skikkelig prat med min bror, for det har jeg ikke gjort. Har bare skjønt det på han at han ikke liker det.

[Gjest Pusepusen:-)]

Du stiller et vanskelig spørsmål der...

Mine to søstre var allergiske for dyr når vi var små. Vi måtte bl.a. avlive vår egen katt når vi oppdaget at den yngste søsteren vår hadde astma.

Flere i familien hadde likevel katt hjemme og vi ble dermed avskåret fra å besøke dem. Det syntes jeg var ganske leit... På den annen side skjønner jeg at det er vanskelig for alle andre å ta slike hensyn.

Dere må på en måte velge mellom å ha katt i huset og dermed ikke kunne motta besøk av tanteunger, eller å droppe katt og få besøk av allergikerne.

Jeg er selv veldig glad i katter og føler at livskvaliteten blir bedre med katt i huset :-)

Når vi tilslutt bestemte oss for å få katt igjen, var det fordi mine to søstre omtrent har vokst av seg allergien. Hadde et av mine tantebarn vært såpass allergisk at han/hun ikke kunne besøke oss lengre, så hadde jeg nok kvitta meg med kattene. Grunnen til det er nok at jeg selv har følt på kroppen hvordan det er å ikke kunne besøke familiemedlemmer pga at de har valgt å ha katter.

Er utekanin et alternativ? evt. et annet, mindre husdyr (marsvin, hamster etc.)?

Håper dere finner en løsning på problemet :-)

Takk for svar.

Utekanin etc. er ikke noe alternativ, da jeg ikke liker slike dyr. Det er katter jeg elsker. I tillegg liker jeg ikke dyr innestengt i bur.

Situasjonen er vanskelig, føler jeg. Som jeg svarte lenger ned her, besøker de oss relativt sjelden, kanskje en gang pr. mnd.

Så jeg føler litt at skal jeg sette gleden jeg/vi kommer til å ha pga. katten opp mot det at de besøker oss relativt sjelden, så syns jeg kanskje det vil være "unødvendig" å avstå fra katten og dermed gleden.

Det kan jo være at tantebarna mine viser seg ikke å reagere så sterkt også...

[Gjest Pusepusen:-)]

Jeg hadde igrunn blitt veldig lei meg om søsteren min hadde skaffet seg en hund.

Sønnen min er allergisk mot hunder.

Det ville betydd at han hadde vært svært tett og hatt mye kløe, rennende øyne hvis han hadde vært på besøk der.

Han ville også ha reagert når de kom på besøk til oss, hundehår fester seg som du vet på det meste. De ville hatt hundehår på klærne slik at han også ville ha reagert på det.

Jeg ville ha syntes det ville ha vært veldig trist om dette skulle ha gjort at vi måtte ha møttes sjeldnere, både for ungenes skyld og de voksne.

Ja, jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å takle for allergiske barns foreldre.

Men jeg håper også at dere kan forstå at for enkelte kan et kjæledyr være veldig viktig. Ikke-dyreelskere kan jo ha vanskelig for å forstå det.

Nå kommer jo vår pus til å være mye ute, så vi kan jo prøve oss frem, kanskje ungene ikke vil reagere så sterkt...

[Gjest togli]

Takk for svar.

Utekanin etc. er ikke noe alternativ, da jeg ikke liker slike dyr. Det er katter jeg elsker. I tillegg liker jeg ikke dyr innestengt i bur.

Situasjonen er vanskelig, føler jeg. Som jeg svarte lenger ned her, besøker de oss relativt sjelden, kanskje en gang pr. mnd.

Så jeg føler litt at skal jeg sette gleden jeg/vi kommer til å ha pga. katten opp mot det at de besøker oss relativt sjelden, så syns jeg kanskje det vil være "unødvendig" å avstå fra katten og dermed gleden.

Det kan jo være at tantebarna mine viser seg ikke å reagere så sterkt også...

Jeg har et tantebarn som bor på en annen kant av landet. Han er allergisk mot katter, men er her toppen en helg i året. Dessuten reagerer han ikke så voldsomt, bare slik at han blir en smule tett i nesen.

Før de besøker oss, pleier jeg å støvsuge og vaske ekstra godt. Dessuten får kattene kun oppholde seg i hallen når vi har besøk av dem.

Hvis du tar noen slike forholdsregler vil det kanskje hjelpe litt på.

[Mrs. Wallace]

Det er vel ikke snakk om hva familien "må tåle", men om hvor mye kontakt du vil ha med tantebarna dine. Når man er veldig allergisk mot dyr, er det helt skrekkelig å være i husdyrhjem, og jeg ville unngått å ta med et veldig allergisk barn til dere.

Vi har selv nær familie som er veldig allergiske mot katt, og dermed er det uaktuelt for oss. Vi vil heller at familien kan komme på besøk - og trives her.

Jeg hadde nok blitt lei meg om barnet mitt var veldig allergisk og tante & onkel hadde skaffet seg katt, ja.

[Gjest AveM]

Ene datteren min er allergisk mot katt. Hun ville blitt veldig lei seg om tanta hadde fått katt slik at øynene rant og hun hovnet opp hver gang hun var på besøk. Hun ville ikke ha overnattet hos tanta si mer, og kanskje tanta m/familie hadde dratt med seg allergener hjem til oss når de kom på besøk.

Jeg ville tenkt meg om to ganger Men du selv vet hvor mye kontakt dere har..!

[Gjest AveM]

Ja, jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å takle for allergiske barns foreldre.

Men jeg håper også at dere kan forstå at for enkelte kan et kjæledyr være veldig viktig. Ikke-dyreelskere kan jo ha vanskelig for å forstå det.

Nå kommer jo vår pus til å være mye ute, så vi kan jo prøve oss frem, kanskje ungene ikke vil reagere så sterkt...

Ene venninne av datteren min har en katt som er nesten bare ute. Likevel kommer hun hjem med røde øyne etter å ha besøkt dem.

[Gjest sandex]

Ja, jeg synes du er egoistisk. Du vil heller ha katt enn å få besøk av dine tantebarn... ?!

[Gjest sandex]

Ja, jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å takle for allergiske barns foreldre.

Men jeg håper også at dere kan forstå at for enkelte kan et kjæledyr være veldig viktig. Ikke-dyreelskere kan jo ha vanskelig for å forstå det.

Nå kommer jo vår pus til å være mye ute, så vi kan jo prøve oss frem, kanskje ungene ikke vil reagere så sterkt...

Få dere en sånn hårløs katt, da:) husker ikke hva de heter, men...

[Gjest Pusepusen:-)]

Det er vel ikke snakk om hva familien "må tåle", men om hvor mye kontakt du vil ha med tantebarna dine. Når man er veldig allergisk mot dyr, er det helt skrekkelig å være i husdyrhjem, og jeg ville unngått å ta med et veldig allergisk barn til dere.

Vi har selv nær familie som er veldig allergiske mot katt, og dermed er det uaktuelt for oss. Vi vil heller at familien kan komme på besøk - og trives her.

Jeg hadde nok blitt lei meg om barnet mitt var veldig allergisk og tante & onkel hadde skaffet seg katt, ja.

Takk for svar.

Jeg forstår selvsagt følelsene til de med allergiske barn. Syns dette er vanskelig.

Til vårt forsvar, kan jeg jo si at katten kommer til å være mye ute, vi skal støvsuge ofte, og selvsagt ta ekstra forholdsregler når de skal komme på besøk. Som jeg har sagt til andre i tråden her, så er de ikke så veldig ofte på besøk hos oss.

Jeg tror vi kommer til å få oss katten, så får vi heller se an. Kanskje vokser de de av seg, og da er det greit. Ser vi imidlertid at de får sterke reaksjoner når de er hos oss, får vi heller vurdere å kvitte oss med den da.

Takk for innspill.

[Gjest AveM]

Få dere en sånn hårløs katt, da:) husker ikke hva de heter, men...

Sphynx - trur eg

[Gjest blomsterløk]

Ja, jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å takle for allergiske barns foreldre.

Men jeg håper også at dere kan forstå at for enkelte kan et kjæledyr være veldig viktig. Ikke-dyreelskere kan jo ha vanskelig for å forstå det.

Nå kommer jo vår pus til å være mye ute, så vi kan jo prøve oss frem, kanskje ungene ikke vil reagere så sterkt...

Skjønner godt at du ønsker dyr, vi er dyre-elskere både sambo, eldstemann og meg.

Men vi kan såklart ikke skaffe oss dyr når vi har et barn med astma/allergi.

[Gjest Pusepusen:-)]

Ja, jeg synes du er egoistisk. Du vil heller ha katt enn å få besøk av dine tantebarn... ?!

Takk for svar.

For mennesker som ikke er spesielt glad i katter, forstår jeg at de ikke forstår at det kan være viktig for noen å ha katt. For meg er katter terapi.

Men det er så klart viktig for meg å kunne ha besøk av tantebarna mine også. Derfor syns jeg dette er vanskelig. Men så synd for mitt barn å måtte avstå fra den kosen det er å ha en katt.

Det jeg håper på er at tantebarna mine viser seg ikke å reagere så sterkt på katten. (det er en stund siden de har forsøkt de sammen med katter). Det kan jo være de har vokst det av seg.

[Gjest sandex]

Takk for svar.

Jeg forstår selvsagt følelsene til de med allergiske barn. Syns dette er vanskelig.

Til vårt forsvar, kan jeg jo si at katten kommer til å være mye ute, vi skal støvsuge ofte, og selvsagt ta ekstra forholdsregler når de skal komme på besøk. Som jeg har sagt til andre i tråden her, så er de ikke så veldig ofte på besøk hos oss.

Jeg tror vi kommer til å få oss katten, så får vi heller se an. Kanskje vokser de de av seg, og da er det greit. Ser vi imidlertid at de får sterke reaksjoner når de er hos oss, får vi heller vurdere å kvitte oss med den da.

Takk for innspill.

FØRST få katt - og SÅ finne ut om de er allergiske? - og evt. kvitte dere med den?

Dere er ikke mye dyrevenn da, vil jeg mene...

[Gjest Pusepusen:-)]

Skjønner godt at du ønsker dyr, vi er dyre-elskere både sambo, eldstemann og meg.

Men vi kan såklart ikke skaffe oss dyr når vi har et barn med astma/allergi.

Hadde det vært vårt barn som var allergisk, hadde vi jo så klart ikke engang vurdert å skaffe katt.

Her er det snakk om unger som besøker oss ca. en gang i mnd. Men jeg syns jo likevel dette er vanskelig.