Å skaffe seg katt ved allergi i nær familie

[Gjest genuine kroppsdeler]

N E I D E T E R I K K E H Å R E N E ! ! ! ! ! !

Herregud! Gidd å sette dere inn i dette her da hvis dere i det hele tatt bryr dere om en dritt annet enn dere selv!

Ta deg en tur inn på psykiatriforumet!

[Gjest Pusepusepusepuse!!!]

Er det slik at man kan reagere sterkt på en katt, mens en annen katt reagerer man lite på?

Vet at når det gjelder hunder, så er enkelte raser mer allergivennlige enn andre, men trodde ikke det samme gjaldt katter.

Det finnes ingen allergivennlige dyr. Men det er riktig at noen dyr reagerer man mer på enn andre. Dette varierer fra art til art, rase til rase og det varierer faktisk individuelt fra individ til individ.

Men ikke lure deg selv. En allergiker er uansett allergisk mot dem alle og selv om man har toleranse for et dyr en stund, vil allergien garantert utvikle seg over tid til å bli helt uholdbar. Og dette blir man ikke "frisk" av uten videre..

[Gjest Pusepusen:-)]

Pusepusen!! Du leter med lys og lykter med påskudd for å forsvare deg og ditt behov.

Men du vet j... godt innerst inne at hvis du spør en lege, så er ikke dette en synsesak. Dette vet man veldig mye om.

En allergiker kan gjerne være på besøk et par timer hos en katt uten å få synlige reaksjoner. Men reaksjonene kan kommer utover dagen og bli som værst utover natten.

En allergiker kan få reaksjoner som ikke er synlige i det hele tatt, men merkes (hvis man tar seg fri fra å kline med katta si og observerer ungene noen minutter) at humøret er dårlig, kort lunte, mye trøtt, sover dårlig.

De aller fleste allergikere vil bygge opp allergireaksjonene over tid. Hvis du er mildt plaget, vil du kunne omgås dyr en liten stund, men over tid vil allergien utvikle seg hissigere og hissigere jo mer du omgås dyra. Etterhvert blir du veldig plaget.

Her er den beste løsningen:

1) Skill deg og gi mannen full omsorgsrett og avstå selv fra samværsrett. Alternativt adopter dem bort. Dette siden du egentlig driter i dem uansett.

2) Flytt til et lite hus på landet.

3) Skaffe deg så mange katter du bare vil.

Alle vinner!

.

Du bør kanskje lese innleggene litt bedre. Jeg har ikke selv barn som er allergiske, da hadde jeg aldri engang vurdert å skaffe katt.

Det er et par tanteunger som er allergiske.

Men når det er sagt, så ser jeg hva de fleste her mener.

[Gjest f¤%&/!!]

Ta deg en tur inn på psykiatriforumet!

Skal gjøre det. Men nå er det jo ikke JEG som har så sterke kosebehov at jeg skaffer meg katt på bekostning av både mine egne barn og tantebarn....

Synes Puse-frøken her bør få huet sitt sjekket, jeg.

[tonie]

Tja, du må vel bare sette deg ned å avgjøre hva som er viktigst for dere.

Jeg er veldig allergisk mot katter, og var det allerede som barn. Jeg husker at jeg følte meg utestengt fra en god del happenings hjemme hos de i familien som hadde katt. Jeg gikk glipp av mange bursdager og selskaper på grunn av allergien. Søskenene mine fikk gå men ikke jeg. Syntes ganske synd på meg selv til tider, ja:-)

Nå viser heldigvis ikke sønnen min noen tegn på allergi, og jeg håper han slipper unna. Dersom han hadde vært allergiker og tantene og onklene hans hadde skaffet seg katt ville jeg ikke sagt noe eller bebreidet dem, for det er jo de og ingen andre som må avgjøre om de skal ha dyr, men jeg ville syntes at det var veldig trist at ikke sønnen min skulle kunne besøke fetterne og kusinene sine.

[laguna1365380434]

Skal gjøre det. Men nå er det jo ikke JEG som har så sterke kosebehov at jeg skaffer meg katt på bekostning av både mine egne barn og tantebarn....

Synes Puse-frøken her bør få huet sitt sjekket, jeg.

Dø, nå får du roe deg litt ned du da, du virker jo ikke helt i vater.. Jeg synes det hun lurte på var helt greit å lure på jeg..Og hennes egen unge ønsket seg jo katt.

Det eneste jeg finner betenkeligheter med er dette med å PRØVE å ha katt. For det funker ikke på deen måten, og det er slemt mot pus.

[Gjest Pusepusen:-)]

Skal gjøre det. Men nå er det jo ikke JEG som har så sterke kosebehov at jeg skaffer meg katt på bekostning av både mine egne barn og tantebarn....

Synes Puse-frøken her bør få huet sitt sjekket, jeg.

Nå roer vi oss litt. Får vi oss katt, så går det ikke på bekostning av mine egne barn. Mitt barn finnes ikke allergisk. Ingen med vettet i behold skaffer seg katt med allergikere i huset.

Her er det snakk om tantebarn som er på besøk en gang i blant, og jeg syns så klart det er synd om de skal bli dårlige av å besøke meg. Derfor ville jeg ha andres synspunkter. Og det har jeg fått.

[Gjest Pusepusepusepuse]

Du bør kanskje lese innleggene litt bedre. Jeg har ikke selv barn som er allergiske, da hadde jeg aldri engang vurdert å skaffe katt.

Det er et par tanteunger som er allergiske.

Men når det er sagt, så ser jeg hva de fleste her mener.

OK. Men poenget er det samme.

Når det gjelder dine barn:

1) Enten har du ikke barn. Men da risikerer du å kunne få barn som er allergiske.

2) Du har barn som KANSKJE ikke er allergiske. Dette VET du ikke før du har sjekket nøye. (tester osv.)

3) Du har barn som du VET ikke kan være allergiske (merkelig siden det er allergi på din brors(?) side, men fullt mulig).

I alle tilfelle, så gjør du livet surt for tanteungene og tilhørende familie.

[Gjest f%&/(!!!!!]

Dø, nå får du roe deg litt ned du da, du virker jo ikke helt i vater.. Jeg synes det hun lurte på var helt greit å lure på jeg..Og hennes egen unge ønsket seg jo katt.

Det eneste jeg finner betenkeligheter med er dette med å PRØVE å ha katt. For det funker ikke på deen måten, og det er slemt mot pus.

Trådstarten er jo grei. Men etterhvert forsvarer jo Pusepusen seg med tynnere og tynnere argumenter.

Det blir å vifte med en rød klut foran de som vet litt om dette og som setter (tante)barne først.

[Gjest Pusepusen:-)]

Dø, nå får du roe deg litt ned du da, du virker jo ikke helt i vater.. Jeg synes det hun lurte på var helt greit å lure på jeg..Og hennes egen unge ønsket seg jo katt.

Det eneste jeg finner betenkeligheter med er dette med å PRØVE å ha katt. For det funker ikke på deen måten, og det er slemt mot pus.

Laguna.

I utgangspunktet skal vi ikke "prøve" å ha katt. Vi skal HA katt. I og med at ingen av oss hjemme er allergiske, så setter jo ikke det noen betenkligheter ved å skaffe katt.

Men det er jo som sagt tanteungene jeg tenker på. Håpet mitt er jo at de ikke skal reagere på min katt, i og med at de tidligere har besøkt andre familier med katt, og hvor de hos noen av de har fått allergisk reaksjon, og hos andre ikke.

Jeg er jo ikke tilhenger av å få seg kjæledyr, for så å kvitte seg med det dersom det "ikke passer" lenger.

I og med at tantebarna ikke er så ofte hos meg, så antar jeg at det vil gå relativt greit, men hvis ikke, så må ting vurderes. Men jeg setter pris på svarene jeg har fått her, selv om ikke alle var helt som jeg håpet ;-)

[Gjest pottemyr]

OK. Men poenget er det samme.

Når det gjelder dine barn:

1) Enten har du ikke barn. Men da risikerer du å kunne få barn som er allergiske.

2) Du har barn som KANSKJE ikke er allergiske. Dette VET du ikke før du har sjekket nøye. (tester osv.)

3) Du har barn som du VET ikke kan være allergiske (merkelig siden det er allergi på din brors(?) side, men fullt mulig).

I alle tilfelle, så gjør du livet surt for tanteungene og tilhørende familie.

Men hvor mange skal man egentlig ta hensyn til da? Og hvor forsiktig skal man være? Regner med at barna hennes har vært i kontakt med katter før så hun vet om de er allergiske. Før var da ikke sånt som det her tema engang. Før var ikke folk så stakkarslige og ikke tålte noenting.

Hvis de ikke skal kunne få et dyr pga tanteunger som er allergiske, hva med fremtidige venner barnet får, skal man ikke kunne ha dyr tilfelle barnet får en venn som er allergisk?

Snakker om å skape problemer for seg selv og andre.

[tonie]

Skal gjøre det. Men nå er det jo ikke JEG som har så sterke kosebehov at jeg skaffer meg katt på bekostning av både mine egne barn og tantebarn....

Synes Puse-frøken her bør få huet sitt sjekket, jeg.

Hoppsann. Synes du tar av litt vel mye her. Det er da så mye positivt med å ha dyr at det ikke er vanskelig å skjønne at folk som ikke selv er allergiske vil ha dem i huset! Tenk litt etter da menneske:-)

[Gjest Pusepusen:-)]

OK. Men poenget er det samme.

Når det gjelder dine barn:

1) Enten har du ikke barn. Men da risikerer du å kunne få barn som er allergiske.

2) Du har barn som KANSKJE ikke er allergiske. Dette VET du ikke før du har sjekket nøye. (tester osv.)

3) Du har barn som du VET ikke kan være allergiske (merkelig siden det er allergi på din brors(?) side, men fullt mulig).

I alle tilfelle, så gjør du livet surt for tanteungene og tilhørende familie.

Jeg har et barn som aldri har vist tegn på allergi. Det har vært mye i kontakt med både hunder og katter fra det var baby, og aldri vist et eneste tegn til allergi.

Ut i fra innlegget ditt, tolker jeg det slik at du mener at _ingen_ bør skaffe seg katt, i tilfelle ungen plutselig skal bli allergisk, selv om det ikke har vist noe tegn til allergi tidligere?

Virker noe fanatisk.

[laguna1365380434]

Laguna.

I utgangspunktet skal vi ikke "prøve" å ha katt. Vi skal HA katt. I og med at ingen av oss hjemme er allergiske, så setter jo ikke det noen betenkligheter ved å skaffe katt.

Men det er jo som sagt tanteungene jeg tenker på. Håpet mitt er jo at de ikke skal reagere på min katt, i og med at de tidligere har besøkt andre familier med katt, og hvor de hos noen av de har fått allergisk reaksjon, og hos andre ikke.

Jeg er jo ikke tilhenger av å få seg kjæledyr, for så å kvitte seg med det dersom det "ikke passer" lenger.

I og med at tantebarna ikke er så ofte hos meg, så antar jeg at det vil gå relativt greit, men hvis ikke, så må ting vurderes. Men jeg setter pris på svarene jeg har fått her, selv om ikke alle var helt som jeg håpet ;-)

Da forstår jeg deg bedre..:-) Jeg klarer ikke tankegangen på folk som enkelt og greit bare skaffer seg dyr og kviter seg med dem om det ikke passer. Jeg er svært dyrekjær!

Jeg hadde nok skaffet meg pus om jeg og alle som bodde me meg ønsket seg en. Jeg synes folk tar litt ekstra av..;-) Det går jo ann å leke med fettere og kusiner utendørs + at jeg aldri har vært borti noen som er SÅ allergiske at de ikke kan komme inn til meg en times tid, om kattene mine holdes unna mens det pågår. Selvom de sikkert finnes.

Som sagt, jeg skaffet, på tross av min far. Han er bare såå allergisk og ble kjempesur, men han takler nå egentlig fint å være her for det.

:-)

[laguna1365380434]

Trådstarten er jo grei. Men etterhvert forsvarer jo Pusepusen seg med tynnere og tynnere argumenter.

Det blir å vifte med en rød klut foran de som vet litt om dette og som setter (tante)barne først.

Jammen skal ingen som kjenner noen allergikere få lov til å ha dyr da, og automatisk være kjipe og ugreie?!

Jeg vet hvertfall at det beriker livet mitt VELDIG å ha dyr, jeg hadde syntes det ville være kjempe stusselig å være uten, så det skulle jammen være noen som var her ofte, om noen skulle legge føringer på det. Ikke søskenbarn eller tantbarn jeg så¨sånn ca en gang i halvåret og som dessuten kunne møtes på andre og uallergene steder hvertfall.

[laguna1365380434]

Men hvor mange skal man egentlig ta hensyn til da? Og hvor forsiktig skal man være? Regner med at barna hennes har vært i kontakt med katter før så hun vet om de er allergiske. Før var da ikke sånt som det her tema engang. Før var ikke folk så stakkarslige og ikke tålte noenting.

Hvis de ikke skal kunne få et dyr pga tanteunger som er allergiske, hva med fremtidige venner barnet får, skal man ikke kunne ha dyr tilfelle barnet får en venn som er allergisk?

Snakker om å skape problemer for seg selv og andre.

Helt enig! :-)

[Gjest Settlers]

Takk for svar.

For mennesker som ikke er spesielt glad i katter, forstår jeg at de ikke forstår at det kan være viktig for noen å ha katt. For meg er katter terapi.

Men det er så klart viktig for meg å kunne ha besøk av tantebarna mine også. Derfor syns jeg dette er vanskelig. Men så synd for mitt barn å måtte avstå fra den kosen det er å ha en katt.

Det jeg håper på er at tantebarna mine viser seg ikke å reagere så sterkt på katten. (det er en stund siden de har forsøkt de sammen med katter). Det kan jo være de har vokst det av seg.

Kan man vokse av seg allergi på dyr?

[laguna1365380434]

Kan man vokse av seg allergi på dyr?

Det tror jeg, min samboer gjennom mange år var visstnok svært allergisk mot både katt og hund da han var barn, men reagerte hvertfall aldri på pusene her i huset.

[Hatsumomo]

Takk for svar.

Jeg forstår selvsagt følelsene til de med allergiske barn. Syns dette er vanskelig.

Til vårt forsvar, kan jeg jo si at katten kommer til å være mye ute, vi skal støvsuge ofte, og selvsagt ta ekstra forholdsregler når de skal komme på besøk. Som jeg har sagt til andre i tråden her, så er de ikke så veldig ofte på besøk hos oss.

Jeg tror vi kommer til å få oss katten, så får vi heller se an. Kanskje vokser de de av seg, og da er det greit. Ser vi imidlertid at de får sterke reaksjoner når de er hos oss, får vi heller vurdere å kvitte oss med den da.

Takk for innspill.

Skaffe den, så seg, så kvitte seg med den om det ikke går!?

At det går ann! Dere fortjener fanken meg ikke katt om det er slik mentalitet dere operer med!

Blir helt provosert av slik tåpelig,hensynsløs tankegang jeg.

Enkelte burde ikke hatt dyr.

Tar dere til dere et dyr, så sørger dere for det! Dere kvitter dere ikke med dyr når det plutselig blir "vanskelig".

Det er dyremishandling i min bok.

Om dere er så usikre på at katten kanskje ikke får bli, så skaffer dere ikke dere katt!

Pakk inn egoismen, og tenk fornuftig.

[Hatsumomo]

Jo, det kunne jo være et alternativ :-)

Men lite praktisk med hårløs katt i kalde Norge, og innekatt vil jeg ikke ha, det mener jeg er på grensen til dyreplaging.

Men takk for forslag.

Mine katter er innekatter og har det helt supert. Det sørger jeg for i forhold til leker/møbler som holder dem aktiv.

Du er mer sannsynlig til å være dyremishandler, ettersom du har en så flott holdning om å "kvitte" deg med katten om det ikke skulle passe helt med dine planer.