Å skaffe seg katt ved allergi i nær familie

[Gjest Pusepusen:-)]

Skaffe den, så seg, så kvitte seg med den om det ikke går!?

At det går ann! Dere fortjener fanken meg ikke katt om det er slik mentalitet dere operer med!

Blir helt provosert av slik tåpelig,hensynsløs tankegang jeg.

Enkelte burde ikke hatt dyr.

Tar dere til dere et dyr, så sørger dere for det! Dere kvitter dere ikke med dyr når det plutselig blir "vanskelig".

Det er dyremishandling i min bok.

Om dere er så usikre på at katten kanskje ikke får bli, så skaffer dere ikke dere katt!

Pakk inn egoismen, og tenk fornuftig.

Hatsumomo.

Skjønner at det høres litt rart ut det jeg skrev i det innlegget. Jeg er selvsagt ikke tilhenger av å skaffe seg dyr for så å kvitte seg med det fordi det plutselig ikke passer.

Her er hva jeg svarte Laguna lenger ned i tråden, noe som bedre beskriver hva jeg mener:

"I utgangspunktet skal vi ikke "prøve" å ha katt. Vi skal HA katt. I og med at ingen av oss hjemme er allergiske, så setter jo ikke det noen betenkligheter ved å skaffe katt.

Men det er jo som sagt tanteungene jeg tenker på. Håpet mitt er jo at de ikke skal reagere på min katt, i og med at de tidligere har besøkt andre familier med katt, og hvor de hos noen av de har fått allergisk reaksjon, og hos andre ikke.

Jeg er jo ikke tilhenger av å få seg kjæledyr, for så å kvitte seg med det dersom det "ikke passer" lenger.

I og med at tantebarna ikke er så ofte hos meg, så antar jeg at det vil gå relativt greit, men hvis ikke, så må ting vurderes. Men jeg setter pris på svarene jeg har fått her, selv om ikke alle var helt som jeg håpet ;-) "

[Gjest Settlers]

Det tror jeg, min samboer gjennom mange år var visstnok svært allergisk mot både katt og hund da han var barn, men reagerte hvertfall aldri på pusene her i huset.

Ok, det visste jeg ikke. Jeg trodde at når man først har fått konstatert en dyreallergi, så ville det forbli sånn, i varierende grad.

[løvinne71]

Har lest de fleste av svarene du har fått, og diskusjonene de har skapt...og greier ikke å la være å bry meg:

JEG SYNES DU SKAL SKAFFE DEG KATTEN MED GOD SAMVITTIGHET!!

At andre i familien har allergier, skal jo ikke i utgangspunktet overføres til å bli DITT problem?

Ihvertfall ikke sålengde dette er familiemedlemmer som besøker deg av og til, og ikke akkurat vanker hos deg på en daglig basis...

Det er adskillig mye mere tid du vil tilbringe og glede deg over katten, enn de få timeme i uka / måneden / året du har besøk av dine tantebarn.

Så veid opp mot hverandre, synes jeg du er i din fulle rett til å prioritere din (og din datters) egen trivsel og livskvalitet i hverdagen, fremfor hensynet til at "utenforstående" kan få ulemper av dette av og til!

Dessuten er det fullt mulig å tilbringe tid med tantebarna allikvel bare man legger litt til rette for det!

Dere kan gjøre ting sammen utenfor hustets vegger.

Og kanskje de kan besøke deg mest om sommeren når det er mulig å være ute?

Så kan heller du besøke dem når vær og vind krever at man må være innendørs.

Daglig omgang med dyr betyr mye for dyre-elskere. Og jeg synes det blir helt feil å kalle dem egoistiske, (som jeg ser noen i denne tråden gjør) hvis de velger å ha / omgåes med dyr tiltross for at dette av og til kan medføre ulemper for noen rundt dem!

De aller fleste har nok en, eller flere, allergikere blant familie og omgangskrets, så det ville ikke vært mange dyre eiere hvis disse skulle blitt tatt hensyn til!

[Mrs. Wallace]

Jo, det kunne jo være et alternativ :-)

Men lite praktisk med hårløs katt i kalde Norge, og innekatt vil jeg ikke ha, det mener jeg er på grensen til dyreplaging.

Men takk for forslag.

"innekatt vil jeg ikke ha, det mener jeg er på grensen til dyreplaging"

Du satser mer på tantebarnplaging i stedet?

;oP

[Gjest Pusepusen:-)]

Mine katter er innekatter og har det helt supert. Det sørger jeg for i forhold til leker/møbler som holder dem aktiv.

Du er mer sannsynlig til å være dyremishandler, ettersom du har en så flott holdning om å "kvitte" deg med katten om det ikke skulle passe helt med dine planer.

Nei, det er ikke slik jeg tenker. Se svar til deg annet sted i tråden.

Men en innekatt kommer jeg aldri til å ha. En katt har instinkter og behøver tilgang på uteområder hvor den får utfoldet jaktinstinktet sitt og vært i fri bevegelse, ikke være innestengt på begrenset areal hele sitt liv.

Men der har vi tydeligvis forskjellige meninger.

[Gjest Pusepusen:-)]

"innekatt vil jeg ikke ha, det mener jeg er på grensen til dyreplaging"

Du satser mer på tantebarnplaging i stedet?

;oP

Nå hadde jeg ikke tenkt å stenge tantebarna mine inne sammen med katten på livstid da!

;-)

[Hatsumomo]

Hatsumomo.

Skjønner at det høres litt rart ut det jeg skrev i det innlegget. Jeg er selvsagt ikke tilhenger av å skaffe seg dyr for så å kvitte seg med det fordi det plutselig ikke passer.

Her er hva jeg svarte Laguna lenger ned i tråden, noe som bedre beskriver hva jeg mener:

"I utgangspunktet skal vi ikke "prøve" å ha katt. Vi skal HA katt. I og med at ingen av oss hjemme er allergiske, så setter jo ikke det noen betenkligheter ved å skaffe katt.

Men det er jo som sagt tanteungene jeg tenker på. Håpet mitt er jo at de ikke skal reagere på min katt, i og med at de tidligere har besøkt andre familier med katt, og hvor de hos noen av de har fått allergisk reaksjon, og hos andre ikke.

Jeg er jo ikke tilhenger av å få seg kjæledyr, for så å kvitte seg med det dersom det "ikke passer" lenger.

I og med at tantebarna ikke er så ofte hos meg, så antar jeg at det vil gå relativt greit, men hvis ikke, så må ting vurderes. Men jeg setter pris på svarene jeg har fått her, selv om ikke alle var helt som jeg håpet ;-) "

Ok. Dyre elsker som jeg er, så blir jeg bare _litt_ irritert ved slike utsagn

Men kanskje det kunne vært lurt å finne ut hvor sterkt allergisk disse barna er i såfall?

Jeg skjønner godt du vil ha katt, jeg mener også de er terapi og har vokst opp med katter rundt meg.

Derfor skjønner jeg at det må være en vanskelig avgjørelse å ta.

[Gjest sandex]

N E I D E T E R I K K E H Å R E N E ! ! ! ! ! !

Herregud! Gidd å sette dere inn i dette her da hvis dere i det hele tatt bryr dere om en dritt annet enn dere selv!

Oh my gooood Har en allergiker i hus selv. OG DU BURDE LÆRE DEG AT DET ER FORSKJELL PÅ TYPE ALLERGIKERE!!! KAN DU SETTE DEG INN I DET?!?!?

Besservisser!

[EllaJo]

Jeg er kjempeglad i dyr, og har selv slektninger som er allergiske. Nå sees vi ikke så mange gangene i året, så det er ikke store problemet. Men jeg hadde skaffet meg en katt uansett. Kanskje du kunne holdt katten unna når du får besøk ??

[Hatsumomo]

Nei, det er ikke slik jeg tenker. Se svar til deg annet sted i tråden.

Men en innekatt kommer jeg aldri til å ha. En katt har instinkter og behøver tilgang på uteområder hvor den får utfoldet jaktinstinktet sitt og vært i fri bevegelse, ikke være innestengt på begrenset areal hele sitt liv.

Men der har vi tydeligvis forskjellige meninger.

Innekatter lider ingen nød.

[Mekri]

Det finnes en katterase med lang pels som de aller fleste allergikere tåler. Den heter sibirkatt. Den har semilang pels og er kjempesøt og sosial. Se om du finner noe om den på nett :-)

Lykke til!

[Mekri]

Det finnes en katterase med lang pels som de aller fleste allergikere tåler. Den heter sibirkatt. Den har semilang pels og er kjempesøt og sosial. Se om du finner noe om den på nett :-)

Lykke til!

Fant dette ved første søk på google:

"Både pels, flass, slim og sekreter hos et dyr kan gi allergi hos mennesker. Hos katter er det mest allergener i spyttet. Når katter slikker pelsen, tørker spyttet fort og fyker av hårene som lett svevestøv som mennesker puster inn. I kattespyttet finnes et protein som heter FEL D-1, og det er dette stoffet mange reagerer på.. Sibirkatten mangler dette proteinet. Det betyr at mange som ellers ikke tåler katt, ikke vil reagere allergisk mot denne katten. Men jeg vil understreke at hver enkelt person må testes individuelt. "

Se her: http://www.sibirkatt.no/sibirkatt.htm

[Gjest girasol]

Jeg synes dere skal tenke dere godt om før dere anskaffer dere katt. Særlig når dere vet at det komme reaksjoner fra omgivelsene. Husk at da er dere i risikosonen for å skulle måtte "kvitte" dere med katten igjen. Og det er ikke alltid bare bare! Husk at dere står ansvarlig for et lite dyrs liv. Det kan ikke bare settes ut på trappa når man er lei... kan ikke kastes når det er utgått på dato, og det trenger pass av andre når dere reiser bort. Dette kan muligens ikke familien deres hjelpe dere med, nettopp pga.allergi.

Jeg tror ikke jeg hadde skaffet meg katt under de forholdene.

Hilsen

[cecily]

Det kommer helt an på om du ønsker besøk eller ikke. Du kan ikke regne med at familien ønsker å komme til deg om du får deg den pusen. Valget er ditt. Pus eller tantunger.

[cecily]

Jeg er kjempeglad i dyr, og har selv slektninger som er allergiske. Nå sees vi ikke så mange gangene i året, så det er ikke store problemet. Men jeg hadde skaffet meg en katt uansett. Kanskje du kunne holdt katten unna når du får besøk ??

"Kanskje du kunne holdt katten unna når du får besøk ?? "

Det der er totalt å undervurdere allergi. Hadde du hatt det selv hadde du aldri kommet på et så dårlig forslag.

[ikke fast nick]

Skaff katten, dere! Det er jo dere som skal bo i huset hele tiden og kose dere med den hele tiden! Tanteungene kommer jo bare på besøk en sjelden gang, og da går det sikkert an å få til en løsning (møtes på kafe, i en park eller annet sted).

Her i huset fikk vi plutselig en katt en sommer, eieren hadde visstnok bare flyttet fra katten, så den var hjemløs. Og så bosatte den seg hos oss, for her fikk den mat og litt stell. Sånn fikk vi katt, og jeg ble selvfølgelig kjempeglad i den katten! Jeg var 14 år da den kom til oss, og jeg brukte lommepengene på å kjøpe et katteleksikon, for jeg var interessert i å vite mest mulig om katter og stell av dem.

Min mor kunne nok styre sin begeistring for katten til å begynne med, og jeg fikk kjeft for å ha brukt opp alle lommepengene mine på den boka.

På den tiden hadde jeg en fetter som var allergisk mot katter. Men det var sjelden vi så noe til han og familien, for de bodde 4 timers kjøring unna oss. Disse var slik at de inviterte seg selv på helgebesøk hos oss, de kunne ringe torsdag kveld og si ifra at "vi kommer til dere i morgen og blir til søndag". Dette var ikke mine foreldre særlig begeistret for, fordi det var ikke alltid det passet dem. Men det viste disse besøkende svært sjelden forståelse for. Det hjalp ikke å si noe, for de kom som regel likevel.

En gang de ringte og varslet om et slikt plutselig besøk, sa min mor i fra at "jammen da må dere se å gi ungen deres allergimedisin, for nå har vi fått katt!" Hvorpå min tante presterte å si at "jammen katten kan dere jo bare kvitte dere med! Det er jo bare å avlive den og så kan dere få dere ny etter at vi har dratt!"

Men da skal jeg si min mor reagerte! Jeg har vel sjelden sett henne bli så sint som da! Ånei, katten skulle alldeles ikke avlives, den bodde der og skulle få fortsette med det! Om tante, onkel og fetteren min ville besøke oss, fikk de værsågod finne seg i at katten var der, ellers kunne de ryke og reise!

Det gikk mange år før vi så noe til dem igjen... og siden har de ikke nevnt katter med ett ord! Vi har hatt mange katter etter det, og de senere årene har vi også hatt flere besøk fra den delen av familien. Jeg kan også fortelle at fetteren min som nå er voksen, har flyttet hit og bor i nabohuset her nå... Men han er sjelden på besøk hos meg, da!

[Klara Q]

Skaff katten, dere! Det er jo dere som skal bo i huset hele tiden og kose dere med den hele tiden! Tanteungene kommer jo bare på besøk en sjelden gang, og da går det sikkert an å få til en løsning (møtes på kafe, i en park eller annet sted).

Her i huset fikk vi plutselig en katt en sommer, eieren hadde visstnok bare flyttet fra katten, så den var hjemløs. Og så bosatte den seg hos oss, for her fikk den mat og litt stell. Sånn fikk vi katt, og jeg ble selvfølgelig kjempeglad i den katten! Jeg var 14 år da den kom til oss, og jeg brukte lommepengene på å kjøpe et katteleksikon, for jeg var interessert i å vite mest mulig om katter og stell av dem.

Min mor kunne nok styre sin begeistring for katten til å begynne med, og jeg fikk kjeft for å ha brukt opp alle lommepengene mine på den boka.

På den tiden hadde jeg en fetter som var allergisk mot katter. Men det var sjelden vi så noe til han og familien, for de bodde 4 timers kjøring unna oss. Disse var slik at de inviterte seg selv på helgebesøk hos oss, de kunne ringe torsdag kveld og si ifra at "vi kommer til dere i morgen og blir til søndag". Dette var ikke mine foreldre særlig begeistret for, fordi det var ikke alltid det passet dem. Men det viste disse besøkende svært sjelden forståelse for. Det hjalp ikke å si noe, for de kom som regel likevel.

En gang de ringte og varslet om et slikt plutselig besøk, sa min mor i fra at "jammen da må dere se å gi ungen deres allergimedisin, for nå har vi fått katt!" Hvorpå min tante presterte å si at "jammen katten kan dere jo bare kvitte dere med! Det er jo bare å avlive den og så kan dere få dere ny etter at vi har dratt!"

Men da skal jeg si min mor reagerte! Jeg har vel sjelden sett henne bli så sint som da! Ånei, katten skulle alldeles ikke avlives, den bodde der og skulle få fortsette med det! Om tante, onkel og fetteren min ville besøke oss, fikk de værsågod finne seg i at katten var der, ellers kunne de ryke og reise!

Det gikk mange år før vi så noe til dem igjen... og siden har de ikke nevnt katter med ett ord! Vi har hatt mange katter etter det, og de senere årene har vi også hatt flere besøk fra den delen av familien. Jeg kan også fortelle at fetteren min som nå er voksen, har flyttet hit og bor i nabohuset her nå... Men han er sjelden på besøk hos meg, da!

"jammen katten kan dere jo bare kvitte dere med! Det er jo bare å avlive den og så kan dere få dere ny etter at vi har dratt!"

Det var jo en idiotisk og ufølsom måte å se på katten på!