Reisebrev fra Oslo (LANGT og pinlig)

[Rainm@n]

Var på ferie i dag. I Oslo. I gangavstand hjemmefra, men vi tok trikken. Som turister skjønte vi ikke et ord norsk, og allerede på trikken ble det krøll. Hvilket stoppested var vi kommet til? Trikkeføreren var stum som en østers og lystavla var død. Vi tok en sjanse, og med kamera rundt halsen og åpent sinn tumlet vi ut på et stoppested som viste seg å hete "Stortorvet".

Store telt på plenen foran en kirke var det første som slo oss. Denne byen legger sannelig forholdene til rette for turisme. Vær så god; slå gjerne opp teltet ditt midt i Oslo. Litt støy må du regne med, men det er jo sentralt beliggende. Og gratis. Jammen en by med et stort hjerte!

Men. Som turister skjønte vi ikke et ord norsk. Verken skriftlig eller muntlig. Derfor ble turen videre en, skal vi si eksotisk, opplevelse. En guffen panikkfølelse av å være fullstendig isolert i en fremmed verden ble sterkere for hvert skritt vi tilbakela.

Ikke ett skilt forsto vi. Enda vi kan lese engelsk og alt ting. Restauranter og kafeer prøvde å friste med håndskrevne neongule plakater. Selv om vi ikke forsto innholdet, konstaterte vi at skjønnskrift og estetisk sans ikke var særlig utbredt hos plakatskribentene. Ikke spesielt innbydende, så vi gikk videre.

Da vi nådde toppen av en liten bakke, skimtet vi en stor, gul bygning i det fjerne. Kunne det være rådhuset? Tinghuset? Ikke godt å si. Det lå en murstensbygning på venstre side også. Den så fin ut, men gudene vet hva det var. Vi angret litt på at vi ikke hadde tatt med en turistbrosjyre, og gikk videre.

Mennesker var det over alt, og vi prøvde å gli inn i mengden. Håpet at ingen skulle se at vi var stedville turister. Mulig kameraet var en dum idé, men vi tviholdt på det i frykt for de mange tiggerne som stakk koppen sin opp i fjeset vårt. Det kunne jo være en avledningsmanøver.

Det var en fin park der. Og på begge sider av det vi nå hadde forstått at måtte være hovedgata, hang det store bannere. Noe var visst på gang. Men hva? "Matstreif i Oslo"? Det sa oss ingen ting.

Oi! Der lå en Hard Rock Café! Inn og handle souvernirglass som vi samler på. Peke og betale. Smil og nikk fungerer på alle språk.

Vi nærmet oss den gule bygningen, og nå ble det tettere med mennesker. Da så vi det: Telt igjen. Mange. Fler enn 50. På begge sider av gata. "Bondens marked" sto det. Uforståelig.

Men de så søte ut, de i teltene, der de sto og delte ut små smaksprøver av både vått og tørt. Masse spennede lukter. Fine bilder og utskårne treskilt. Men ikke ett eneste forståelig ord. "Gjeddeburger"? "Lefse"? "Kje-kjøtt"? "Hardanger"? Lokalbefolkningen koste seg visst, men vi tok ikke sjansen.

Vi droppet den gule bygningen og tok til venstre ut mot havet. Flere gyselige neongule plakater. Uleselig. Men odøren levnet ingen tvil om at her var det sjømat å få. Vi liker ikke sjømat, så vi hastet videre mens vi kjempet mot brekningsrefleksene. Tørste nå.

Ned en trapp fra en handlegate på brygga, var det et serveringssted. Hurra! De hadde meny på engelsk. Dette lovet bra. En 0,4 pils og et lite glass vin, og vi var 115,- fattigere. Det var da vi sluttet å leke turister og heller ble sittende og fordøye inntrykkene.

Oslo hadde besøk av 2 millioner turister i 2004 (http://www.aftenposten.no/forbruker/reise/article570139.ece?sted=Oslo), og antallet øker. Utrolig. Selv om man kan anta at ekte turister hamstrer kart og turistbrosjyrer med event-kalendere osv, er det pinlig at det finnes minimalt med informasjon på engelsk der turistene faktisk ferdes.

For eksempel; Bøndene på "markedet" presenterte helnorsk mat som var eksotisk nok selv for oss innfødte. Med engelskspråklig reklamering i bodene hadde de utvilsomt trukket mange flere turister. Og ikke minst gitt dem en svært minneverdig opplevelse.

Når vi nordmenn er på ferie utlandet og ser plakater med stygg skrift og overstrykninger, får vi inntrykk av at det er et lugubert sted, og styrer unna. Når ingen ting er skrevet på et språk vi forstår, synes vi landet huser et selvgodt, arrogant folk. Som turister føler vi at vi trenger oss på, og at vi ikke er særlig velkomne.

Og så er vi altså ikke et fnugg bedre selv.

Tankevekkende flaut.

[Rainm@n]

Lang link gjør at man må scrolle sidelengs i Internet Explorer.

La inn nytt innlegg uten link.

Urutinert! Sorry! Lover å bruke Forhåndsvisning neste gang :-)

[Gjest Princess Peach]

Lang link gjør at man må scrolle sidelengs i Internet Explorer.

La inn nytt innlegg uten link.

Urutinert! Sorry! Lover å bruke Forhåndsvisning neste gang :-)

Princess Peach slaps Rainm@n around a bit with a large trout.

[Gjest Varg i Veum]

Princess Peach slaps Rainm@n around a bit with a large trout.

jøss. Ørretklasking har jeg ikke sett på en stund. Lagt mIRC på hylla

[Gjest Princess Peach]

jøss. Ørretklasking har jeg ikke sett på en stund. Lagt mIRC på hylla

På hylla? Der gjør den jo ingen nytte!

Ingenting som en skikkelig god ørretklask en gang i blant.