Solsikkefrø Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 Da var samboeren min reist... jeg stod opp klokken 4 for å smøre mat til ham, så bar det avsted på flyplassen... Det var så trist, for jeg får ikke se ham på 6-8 uker hvertfall, kan hende enda lengre også, vi vet ingenting. Jeg sitter bare her å gråter og gråter... da jeg kom hjem fra flyplassen hadde han skrevet en koslig liten hilsen til meg på et ark som han hadde gjemt på bordet.... et helt år borte fra meg og vår sønn på 3 mnd.. Jeg er så ufattelig lei meg 0 Siter
Gjest vet hvordan det føles Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 visst er det trist å skilles fra sin kjære.det er en sorg.prøv etterhvert å se fremover-gled deg over kjærligheten dere har til hverandre. trøsteklem 0 Siter
Gjest werwe Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 Kommer han ikke hjem i det heletatt det kommende året? Kan virke som han har valgt feil arbeidsgiver... 0 Siter
Gjest vet hvordan det føles Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 Kommer han ikke hjem i det heletatt det kommende året? Kan virke som han har valgt feil arbeidsgiver... tror det er millitæret,gutten hennes er i 0 Siter
Gjest tørk tårene, du er heldig Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 6-8 UKER! Hadde det vært måneder eller år, kunne jeg forstått, men uker - det er jo ingenting. Min far reiste til sjøs da meg og mine søsken var små, og var borte i månedsvis. 0 Siter
Gyda Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 Du får bare vri pendelene over på "alenemamma-status", og så får dere ta utfordringen med oppbrettede ermer. Vær glad for at dere alle er friske, og prøv på å finne mest mulig positivt i situasjonen. Mye kunne vært så mye verre ... Ukene går fort, og dette går så bra, så! Lykke til! :-) 0 Siter
Atene Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 6-8 UKER! Hadde det vært måneder eller år, kunne jeg forstått, men uker - det er jo ingenting. Min far reiste til sjøs da meg og mine søsken var små, og var borte i månedsvis. Med det argumentet er det bare én person i hele verden som har lov å være lei seg - den som har det verst. Alle andre skal tørke tårene, for det er noen som har det verre. 0 Siter
Gjest heffalumpen Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 Med det argumentet er det bare én person i hele verden som har lov å være lei seg - den som har det verst. Alle andre skal tørke tårene, for det er noen som har det verre. veldig godt sagt! 0 Siter
Gjest erling 34 Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 Hvorfor kunne du ikke bli med? Og hvorfor ville han dra? 0 Siter
flisa Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 Du kommer til å få det greit - du vokser med oppgaven -og så er det deilig å lengte litt Heldigvis er barnet så lite at det er enkelt for barnet å knytte bånd til pappa også - når han kommer igjen. Jeg kan ennå huske at min pappa dro i militæret da jeg var 3 år - det var gruuuusomt. Jeg raste og skrek ;"jeg har ingen pappa, jeg har ingen pappa!" - Så, plutselig før du vet ordet av det så er han tilbake - tiden går fortere når man er voksen. *trøster* 0 Siter
Gjest erling 34 Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 6-8 UKER! Hadde det vært måneder eller år, kunne jeg forstått, men uker - det er jo ingenting. Min far reiste til sjøs da meg og mine søsken var små, og var borte i månedsvis. HELDIG?? Du er jo helt på trynet du. Man er da ikke heldig når noen drar fra en og skal være borte flere måneder. 0 Siter
flisa Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 Hvorfor kunne du ikke bli med? Og hvorfor ville han dra? tror de andre gutta på brakka hadde ragert om gutten dro med seg kjerring og unger....? 0 Siter
laban Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 Hvorfor kunne du ikke bli med? Og hvorfor ville han dra? Han skal gjøre militærtjeneste tror 0 Siter
Gjest dette går bra for deg også Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 visst er det trist å skilles fra sin kjære.det er en sorg.prøv etterhvert å se fremover-gled deg over kjærligheten dere har til hverandre. trøsteklem Tenk på at du sendte en gutt og at du sikkert får hjem en mann. En som kan pakke sakene sine selv :-) Sikkert bra for barnet deres også om det får en litt mer moden far. Lykke til ! 0 Siter
Piraye Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 Du er ikke alenemamma, du er bare alene en stund. :-) Men tungt nok det da.. 0 Siter
Gjest tørk tårene, du er heldig Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 Med det argumentet er det bare én person i hele verden som har lov å være lei seg - den som har det verst. Alle andre skal tørke tårene, for det er noen som har det verre. Jeg synes ihvertfall det er en trøst å vite at så mange har det verre enn meg. Det setter ting litt i perspektiv, da. Mange som har opplevd saker og ting i livet, vil himle litt med øynene over en som føler at livet er blitt svart fordi om kjæresten har reist bort i 6 uker. 0 Siter
Gjest vet hvordan det føles Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 HELDIG?? Du er jo helt på trynet du. Man er da ikke heldig når noen drar fra en og skal være borte flere måneder. enig med deg! enkelte her eier visst ikke empati 0 Siter
Gjest Persille Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 I tillegg til det de andre (hyggelige) har skrevet, se på det positive; * du har ingen andre å rydde etter * du kan se på hva du vil på tv'n uten diskusjon * du slipper å irritere deg over at ting du har bedt noen gjøre (eller noen andre burde gjort) ikke blir gjort * du kan ha besøk av hvem du vil når du vil * du kan besøke hvem du vil når du vil * du kan bestemme alle måltider selv * klesvasken halveres * du kan ha skrotet og rotet ditt utover alt uten å få tilsnakk - i det hele tatt Du får bare tenke på at det aldri er så galt at det ikke er godt for noe! Og to mndr går fort, det virker ikke sånn nå, men det gjør det... 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 Jeg får skrive det alle tenker men som snille dolere er for greie til å skrive: Du høres hysterisk ut. Det er ikke sånn at fyren skal ut i en livsfarlig krig og være borte i 3 år. Det er snakk om 6-8 uker i militæret før han får gode permmuligheter. Herregud. 0 Siter
Lillemus Skrevet 16. august 2006 Skrevet 16. august 2006 Jeg skjønner at det er trist, min kjære reiste bort i 14 uker på jobb i fjor, men det gikk greit. Du overlever dette! Tenk på det som en test for å se om forholdet deres tåler det. ) Lykke til! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.