Alenemamma...*gråter*

[Gjest borte å vekk var`n .]

Jada, trist det..Jeg fikk og en slik lapp etter å ha kjørt fyren på flyet.Bare det at der stod det at han neppe kom tilbake..Å siden har jeg ikke sett snurten at i fyren.."flir" . Like godt det da,var vel ikke det beste papiret å sammle på..

[Gjest togli]

Jeg får skrive det alle tenker men som snille dolere er for greie til å skrive:

Du høres hysterisk ut. Det er ikke sånn at fyren skal ut i en livsfarlig krig og være borte i 3 år. Det er snakk om 6-8 uker i militæret før han får gode permmuligheter.

Herregud.

Når man har en liten baby hjemme føler man seg gjerne ganske hjelpeløs og ensom uten den andre parten...

Når mellomsten var 3 uker gammel, dro mannen min på jobb og var borte hele uka. Han kom hjem i helgene, men jeg følte meg skikkelig ensom hjemme, med en liten baby og en treåring som (nesten) eneste selskap. Nå som jeg har tre stk, fra 2-9 år ser jeg ikke helt det store problemet.

Tenk deg selv i en situasjon der du skal være alenepappa til en liten en på 3 mnd i et helt år. Du skal se mammaen kun en og annen helg. Godt mulig det er vanskelig å sette seg helt inn i det, for det tror jeg kun de som har hatt babyer klarer ;-)

[Gjest togli]

Jeg lurer på hvordan svaret ditt hadde vært om innlegget var slik:

"Da var samboeren min reist... jeg stod opp klokken 4 for å smøre mat til henne, så bar det avsted på flyplassen... Det var så trist, for jeg får ikke se henne på 6-8 uker hvertfall, kan hende enda lengre også, vi vet ingenting. Jeg sitter bare her å gråter og gråter... da jeg kom hjem fra flyplassen hadde hun skrevet en koslig liten hilsen til meg på et ark som hun hadde gjemt på bordet.... et helt år borte fra meg og vår sønn på 3 mnd.. Jeg er så ufattelig lei meg"

Jeg lurer på om svaret hadde sett litt annerledes ut da.

Alle ville nok synes synd på mannen, som har ei kjerring som reiser fra en 3 måned gammel baby i et helt år og bare innom og hilser på sånn nå og da.

Jeg hadde fint taklet og vært hjemme med barna alene i flere uker. Det har jeg vært mange ganger.

Men jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde taklet det like godt med den førstefødte, da jeg bare var 24 år.

Det er en helt ny livssituasjon og en veldig koselig og spesiell tid, som jeg er veldig glad for at jeg kunne dele med mannen min.

Godt skrevet!

[Gjest togli]

tror de andre gutta på brakka hadde ragert om gutten dro med seg kjerring og unger....?

Hihi, ja det kan jeg jaggu tenke meg ;-)

[Gjest togli]

Jeg synes ihvertfall det er en trøst å vite at så mange har det verre enn meg. Det setter ting litt i perspektiv, da.

Mange som har opplevd saker og ting i livet, vil himle litt med øynene over en som føler at livet er blitt svart fordi om kjæresten har reist bort i 6 uker.

Man må ha lov til å være lei seg når man føler for det - selv om man vet at mange mennesker i verden har det så utrolig mye verre enn oss...

[Sofline]

tror de andre gutta på brakka hadde ragert om gutten dro med seg kjerring og unger....?

*lol*

[Sofline]

Føler med deg. Men trøst deg med at det bare er et år han skal være mye borte. Her i huset varer det til pensjonsalderen.

[jubalong70]

Det er kjempe trist når noen har fått en alvorlig sykdom eller dør. Dette er forbannet tull.

Vet du hva, jeg skjønner henne kjempegodt. Hun blir nå uten mannen hun er kjempe glad i, og hun blir alene med en liten baby. Det er faktisk veldig trist for den det gjelder.

[Angelica :o)]

Jeg tror det kommer til å gå superbra!

*Sende positive tanker*

[Solsikkefrø]

[quote name=Angelica )' timestamp='1155743594' post='3247169]

Jeg tror det kommer til å gå superbra!

*Sende positive tanker*

Takk ) huff... dette ble faktisk værre enn jeg trodde det skulle bli... Men jeg blir vel vant til dette også, håper jeg *klem*

[Gjest mij]

Det er kjempe trist når noen har fått en alvorlig sykdom eller dør. Dette er forbannet tull.

Det er _aller verst_ med de sultne barna i Afrika.