Hjelp meg... jeg klarer ikke lengselen...

[Solsikkefrø]

Dagen i dag har bestått i å grine, grine og gråte. Sønnen min tar ikke dette så tungt, for han skjønner ingenting likevel. Kanskje likegreit. Dette er blitt enda jævligere enn jeg hadde trodd. Vi bor egentlig helt sør i landet, men han er sendt til norges nordligste punkt...ikke rart jeg er trist... jeg sliter skikkelig. Har kun ei venninne som jeg har litt kontakt med, men hun er ute å reiser.

Jeg har ikke matlyst... Jeg bare gråter og gråter. Jeg er fortvilet, for jeg aner ikke hvor jeg kan henvende meg... Jeg trenger noen å snakke med, men kan ikke snakke med noen andre enn venninnen min om slikt. Noen der ute som vet om en plass det går an å henvende seg når man er så langt nede,,,? Jeg sitter med en klump i halsen og føler jeg må kaste opp hele tiden...

På det værste lå sønnen min å hylskrek på gangen i vognen sin, mens jeg bare lå på sengen, rev meg i håret, kastet dynene rundt meg og strigråt... Hvorfor gjør dette så vondt!!?? Hjelp meg...

[Lillemus]

Ring Kirkens SOS - http://www.kirkens-sos.no/

Du trenger ikke være kristen for å ringe og de er der for å lytte til det du har å si og du kan være helt anonym.

[Gjest take yourself together woman!]

Han kommer da snart hjem igjen! -trøster-

[yellow]

Du er nok litt ekstra "sippete" nå pga av div hormoner....men prøv å tørk tårene, finn på noe...og prøv heller å planlegge noe til første perm:-)

Hvis han er faren til barnet, så kan han jo prøve å søke seg sørover. Var iallefall sånn før at hadde man barn, så fikk man somregel hovedtyngden av tjenesten nært hjemstedet.

Lykke til:-)

[Gjest helsestasjonen kanskje]

Trill eller kjør en tur innom helsestasjonen i morgen, og snakk litt med noen der?

Det er mange som opplever vonde følelser når man er hjemme med spedbarn, enten pga "bare" hormmoner, eller at det skjer noe som gjør hverdagen tøff slik som hos dere.

Snakk gjerne med legen din også, kanskje dere kan få en erklæring som han kan legge ved søknad om å få tjenestegjøre nærmere hjemmet. Rekruttskolen må han igjennom uansett.

Og vær ærlig med venner og familie om hvordan du føler deg, slik at de som har anledning kan stille opp og være der sammen med dere disse første dagene som er ekstra tøffe.

[MsSophie]

810 30 030

Mental Helse sin hjelpetelefon.

Men du....jeg forstår at dette er kjempetrist, men jeg synes du reagerer noe i overkant av hva sunt er....kanskje du trenger profesjonell hjelp?

[hidi]

Kjære deg!

For det første så kommer han fortere på perm enn du tror!

Din sønn kommer til å bli elsket av dere, så hva er problemet?

Jeg har masse erfaring på dette feltet og det pleier å gå bra!!!

[meg__123!]

Ring Kirkens SOS - http://www.kirkens-sos.no/

Du trenger ikke være kristen for å ringe og de er der for å lytte til det du har å si og du kan være helt anonym.

men mååå han være i militæret da?

[Prozak]

men mååå han være i militæret da?

Mener du at han skal slippe verneplikten fordi madamen ikke klarer å være en dag uten ham?

".........................................."

[Solsikkefrø]

810 30 030

Mental Helse sin hjelpetelefon.

Men du....jeg forstår at dette er kjempetrist, men jeg synes du reagerer noe i overkant av hva sunt er....kanskje du trenger profesjonell hjelp?

Skulle ønske jeg kunne få profesjonell hjelp... Går til psykiatrisk sykepleier på grunn av en forferdelig arbeidssituasjon, men det hjelper ikke. Jeg prøvde å få henvisning til psykolog, men fikk avslag fordi jeg ikke "feilte" noe alvorlig. Nå kjenner jeg at jeg er så langt nede fordi han er borte... jeg har lyst å snakke med noe profesjonelle om dette, men ingen slipper meg til...

[meg__123!]

Mener du at han skal slippe verneplikten fordi madamen ikke klarer å være en dag uten ham?

".........................................."

nei, men tenkte siden han har en liten og å ta vare på.. er jo ikke vanskelig å slippe militæret idag...

[Prozak]

Jeg tror du bør oppsøke profesjonell hjelp så fort som overhodet mulig - for både deg og sønnen din sin skyld. Dette er ikke normalt å ha det sånn p.g.a noe såpass banalt som dette. Ring eller dra på legevakten og be om å få snakke med en psykiater.

"........................................"

[Solsikkefrø]

Mener du at han skal slippe verneplikten fordi madamen ikke klarer å være en dag uten ham?

".........................................."

Han er jo en 5-dagers kjøretur ifra meg da... hadde det vært to timers kjøretur og 8 uker til han kommer hjem, ville det vært noe annet, men han er liksom så langt borte som det går an å komme i verneplikten... syns det er så ufattelig langt borte, og altfor lenge borte før han kommer hjem...

[Solsikkefrø]

Jeg tror du bør oppsøke profesjonell hjelp så fort som overhodet mulig - for både deg og sønnen din sin skyld. Dette er ikke normalt å ha det sånn p.g.a noe såpass banalt som dette. Ring eller dra på legevakten og be om å få snakke med en psykiater.

"........................................"

Går det an? Jeg trodde kanskje de kom til avvise meg siden jeg er "normal" (ikke feiler) noe, de kommer til å mene at dette er en bagatell: Men jeg trodde ikke det skulle bli så fælt

[Sofline]

nei, men tenkte siden han har en liten og å ta vare på.. er jo ikke vanskelig å slippe militæret idag...

Jeg trodde også man slapp når man hadde barn.

[Gemini]

Han er jo en 5-dagers kjøretur ifra meg da... hadde det vært to timers kjøretur og 8 uker til han kommer hjem, ville det vært noe annet, men han er liksom så langt borte som det går an å komme i verneplikten... syns det er så ufattelig langt borte, og altfor lenge borte før han kommer hjem...

8 uker er ikke ekstremt lenge, selv om jeg skjønner at det er kjipt.

Du MÅ allikevel klare å ta deg litt sammen, du har et barn som er 100% avhengig av deg. Sier ikke at det er en dans på roser, men tusenvis av kvinner har klart noe lignende før deg.

Du er ikke forlatt av en råtten fyr som stakk av fra ansvaret, kjæresten din er i forsvaret og gjør vernepliktstjenesten sin.

Men som sagt, til syvende og sist er det barnet ditt du må fokusere på nå.

Og ring Mental Helse hvis du vil ha noen å snakke med, nummeret ble gitt i et annet svar her i tråden tror jeg, ellers finner du det på mentalhelse.no

[Prozak]

nei, men tenkte siden han har en liten og å ta vare på.. er jo ikke vanskelig å slippe militæret idag...

Å slippe helt unna verneplikt er faktisk i praksis å snike seg unna noe som de fleste andre er nødt til å gjøre. For å slippe dette helt, så skal det være tungtveiene grunner. Hvis ikke er det dønn urettferdig for alle de andre som faktisk gjennomfører tjenesten. Hvorvidt det er militær eller sivil tjeneste er irrelevant, selvsagt.

"........................................"

[meg__123!]

Jeg trodde også man slapp når man hadde barn.

om kjæresten ikke vil i militæret så er det jo bare å snakke med legen der hvor han er og finne en unnskyldning. de fleste får dra hjem da

[MsSophie]

Går det an? Jeg trodde kanskje de kom til avvise meg siden jeg er "normal" (ikke feiler) noe, de kommer til å mene at dette er en bagatell: Men jeg trodde ikke det skulle bli så fælt

Prøv å sett det hele i litt perspektiv...dette ene året går fort, og er faktisk en bagatell hvis du setter det opp mot hele det lange livet dere skal ha i sammen.

Hvis du i tillegg til dagen i dag, også bruker morgendagen til å hyle og rase, grine ned i puta og synes veldig synd på deg selv..., så bestem deg for at fra og med i overimorgen så skal du ta deg sammen.

Du har et lite barn å ta vare på...og nå er faktisk det viktigere enn din ensomhetsfølelse.

Hvis du ikke klarer å ta deg sammen, så mener hvertfall jeg du er berettiget hjelp.

[Prozak]

Går det an? Jeg trodde kanskje de kom til avvise meg siden jeg er "normal" (ikke feiler) noe, de kommer til å mene at dette er en bagatell: Men jeg trodde ikke det skulle bli så fælt

Ingen medisinsk institusjon har lov til å avvise en pasient her til lands. De kan forsøke å overbevise deg om at du ikke trenger det, men da må du ikke gi deg.

"........................................."