Hjelp meg... jeg klarer ikke lengselen...

[Prozak]

Han er jo en 5-dagers kjøretur ifra meg da... hadde det vært to timers kjøretur og 8 uker til han kommer hjem, ville det vært noe annet, men han er liksom så langt borte som det går an å komme i verneplikten... syns det er så ufattelig langt borte, og altfor lenge borte før han kommer hjem...

Ja, jeg skjønner at det er kjipt. Men sånn er livet ofte - det er du faktisk nødt til å venne deg til.

".........................................."

[Gjest Mirandolina]

Han er jo en 5-dagers kjøretur ifra meg da... hadde det vært to timers kjøretur og 8 uker til han kommer hjem, ville det vært noe annet, men han er liksom så langt borte som det går an å komme i verneplikten... syns det er så ufattelig langt borte, og altfor lenge borte før han kommer hjem...

Forstår deg veldig godt jeg-

Dere får holde mye kontakt pr tlf og sms.hjelper litt kanskje,kanskje kunne du fått veninnen din til å være hos deg av og til..overnatte?

[meg__123!]

Å slippe helt unna verneplikt er faktisk i praksis å snike seg unna noe som de fleste andre er nødt til å gjøre. For å slippe dette helt, så skal det være tungtveiene grunner. Hvis ikke er det dønn urettferdig for alle de andre som faktisk gjennomfører tjenesten. Hvorvidt det er militær eller sivil tjeneste er irrelevant, selvsagt.

"........................................"

er da bare for de andre som ikke vil å prøve å slippe det. værre er det ikke...

[Prozak]

om kjæresten ikke vil i militæret så er det jo bare å snakke med legen der hvor han er og finne en unnskyldning. de fleste får dra hjem da

Tullprat. Med mindre de er overfylte - noe jeg ikke kan huske å ha hørt noe om nå for tiden - så må man ha en gyldig grunn for å slippe tjeneste. Og hvis man klarer å fake seg til å slippe på psykisk grunnlag, så har man et vernepliktpapir som forfølger en resten av livet, som sier at det er et eller annet med psyken din som gjør at du ikke er skikket til militærtjeneste. Jeg ville tenkt meg nøye om før jeg skaffet meg noe sånt.

"........................................"

[Prozak]

er da bare for de andre som ikke vil å prøve å slippe det. værre er det ikke...

Du synes altså unnasluntring av den typen er greit? Sorry, sånt kan jeg ikke ta seriøst mht. diskusjon. Bli voksen, er det eneste jeg kan si her.

"......................................"

[meg__123!]

Du synes altså unnasluntring av den typen er greit? Sorry, sånt kan jeg ikke ta seriøst mht. diskusjon. Bli voksen, er det eneste jeg kan si her.

"......................................"

ja du mener jo hva du vil...

[Dorthe]

om kjæresten ikke vil i militæret så er det jo bare å snakke med legen der hvor han er og finne en unnskyldning. de fleste får dra hjem da

Men det får man på rulleblad og det kan straffe seg seinere. Ikke moro å ha papir på at man er psykisk ustabil og det kan hindre gutten til å få den jobben han vil ha seinere.

[Prozak]

ja du mener jo hva du vil...

Javisst gjør jeg det. Forskjellen på oss her er at jeg forholder meg til et sosialt samfunn, og lov og rett. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men jeg håper i såfall du har noen år på deg til å bli voksen :-)

".........................................."

[meg__123!]

Javisst gjør jeg det. Forskjellen på oss her er at jeg forholder meg til et sosialt samfunn, og lov og rett. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men jeg håper i såfall du har noen år på deg til å bli voksen :-)

".........................................."

mulig du ikke har hørt om alle de som kommer med unnskyldninger... så ikke kall meg barnslig.. kom bare med et forslag her....

[Velouria]

Det høres ut som dette er mer enn at du "bare" savner kjæresten. Kanskje det er såpass alvorlig som starten på en depressjon og da er det viktig at du får hjelp så fort som mulig. Det er mange som får alvorlige depressjoner etter de har fått barn og i den, for deg, kjipe situasjonen du er i nå er det beste du kan gjøre å snakke med legen din eller helsestasjonen. De vet hvordan du kan få hjelp til å komme deg videre og ikke godta å bli avfeid.

Søk hjelp, du taper iallefall ikke noe på det. Ring familien din og be om hjelp til å ta deg av sønnen din, de hjelper deg sikkert om du lar dem hjelpe.

[meg__123!]

Men det får man på rulleblad og det kan straffe seg seinere. Ikke moro å ha papir på at man er psykisk ustabil og det kan hindre gutten til å få den jobben han vil ha seinere.

jaja...

[bouenas]

Får helt vondt av å lese innlegget ditt. Stakkars deg.

Har sett i dine tråder tidligere at du har kvidd deg voldsomt til dette. Du kjenner nok deg selv, og visste sikkert på forhånd at det ville bli tøft. Det føles nok forferdelig trist at nå er denne tiden kommet. Nå har han reist.

Men husk at han _måtte_ reise. Det er nok like tøft for ham. Han gråter gjerne selv også. Han savner nok deg og deres sønn like mye som du/dere savner ham. Kanskje både du og han føler det ekstra tøft nå de første dagene? Det er helt naturlig.

Høres sikkert helt feil ut for deg nå, men jeg håper og tror reaksjonen din vil mildne litt etter litt. Skjønner deg godt, jeg. Det føles nok ganske håpløst nå. Ikke lett å se lyst på tilværelsen.

MEN; det _må_ du likevel forsøke så godt du kan, å gjøre. Det er viktig å gi seg lov til å sørge, for dette er helt klart en reell påkjenning. Men samtidig må du tenke positivt. Du må passe på deg selv nå, dra deg selv opp av de mørke tankene, og den håpløse lengselen.

Du er nok i en ekstra sårbar situasjon, med et relativt nyfødt barn. Både praktisk og følelsesmessig.

Er det mulighet for at han kan tjenestegjøre nærmere deg? Høres urimelig ut at han må så langt bort, når det er et barn i bildet. Synes du skal snakke med en lege, og som det stod lenger nede i tråden, kan han nok muligens påvirke avgjørelsen i positiv retning for dere. Altså om han kan komme nærmere, lengre perm, osv. Uten at jeg vet det sikkert, men jeg vil tro det. Det vil nok veie tungt om du får legeattest(er), og at dere har et så lite barn sammen. Vil jeg tro. Det er i hvertfall forsøket verdt.

Ser du har fått noen alternativ, noen telefonnumre du kan ringe. Anbefaler deg å ta opp telefonen, og bare si du trenger å prate. Det er akkurat derfor disse fantastiske telefonene finnes.

Håper du også har familie som støtter deg, i tillegg til venninnen din.

Ønsker deg masse lykke til, både med å få det lettere mht lengselen, samtalene med støttetlf, evt lege osv - og å få ham nærmere deg og barnet deres.

Varm trøsteklem til deg fra

[Glimtipper]

Dette høres alvorlig ut. Du må enten klare å ta deg sammen, få noen til å ta vare på sønnen din eller skaffe hjelp.

[Prozak]

mulig du ikke har hørt om alle de som kommer med unnskyldninger... så ikke kall meg barnslig.. kom bare med et forslag her....

He-heh. Jeg har hørt det meste om dette. Jeg har til og med selv vært i retten og forsvart meg overfor både advokat og dommer, for å få lov til å avtjene sivil verneplikt.

Og jo - når du synes det er helt greit å snike seg unna, og rettferdiggjør én persons unnasluntring med at "alle andre kan jo gjøre det samme" - jo, da vil jeg påstå at du er en smule barnslig :-)

NB! Jeg sier ikke at du er en dust, eller at du er barnslig ellers. Bare akkurat her.

"......................................."

[meg__123!]

He-heh. Jeg har hørt det meste om dette. Jeg har til og med selv vært i retten og forsvart meg overfor både advokat og dommer, for å få lov til å avtjene sivil verneplikt.

Og jo - når du synes det er helt greit å snike seg unna, og rettferdiggjør én persons unnasluntring med at "alle andre kan jo gjøre det samme" - jo, da vil jeg påstå at du er en smule barnslig :-)

NB! Jeg sier ikke at du er en dust, eller at du er barnslig ellers. Bare akkurat her.

"......................................."

jeg vet hvertfall om flere som har blitt "fritatt".. men sier ikke at det er en bra ting å gjøre... var bare et forslag

[Prozak]

jeg vet hvertfall om flere som har blitt "fritatt".. men sier ikke at det er en bra ting å gjøre... var bare et forslag

Som dorthe sier, så vil det forfølge deg resten av livet. Og det er ikke noe positivt hvis en arb.giver vil se papirene dine.

"......................................"

[meg__123!]

Som dorthe sier, så vil det forfølge deg resten av livet. Og det er ikke noe positivt hvis en arb.giver vil se papirene dine.

"......................................"

men er ganske mange som gjør _hva som helst_ for å slippe.. men det gjelder jo ikke dette tilfellet....

[Prozak]

men er ganske mange som gjør _hva som helst_ for å slippe.. men det gjelder jo ikke dette tilfellet....

Ja, jeg vet det. Og det er dumt for dem. Jeg ville ikke engang dimmet på _fysisk_ grunnlag, med mindre det var så alvorlig at det ikke fantes noe alternativ. Jeg synes det sier litt om en persons karakter hvis man sniker seg unna plikttjenesten for landet sitt.

"........................................."

[meg__123!]

Ja, jeg vet det. Og det er dumt for dem. Jeg ville ikke engang dimmet på _fysisk_ grunnlag, med mindre det var så alvorlig at det ikke fantes noe alternativ. Jeg synes det sier litt om en persons karakter hvis man sniker seg unna plikttjenesten for landet sitt.

"........................................."

hver sin mening...

[Mrs. Wallace]

Kjære deg, dette høres ikke bra ut. Det virker som om du er skikkelig i ulage og på vei inn i en depresjon. Det er slett ikke uvanlig etter en fødsel, og kanskje var denne opplevelsen en slags utløsende faktor for deg.

Om du ikke føler det noe bedre i morgen, bør du absolutt kontakte helsestasjonen og/eller fastlegen din for å få hjelp. Husk at du har et barn å ta vare på, og at verken du eller babyen er tjent med at du holder dette for deg selv.

Helsestasjonen skal ha erfaring og ressurser til å hjelpe nybakte, deprimerte mødre.

Har du venner og/eller familie i nærheten som du kan kontakte?

Lykke til!