Hjelp meg... jeg klarer ikke lengselen...

[Hawkwind]

Å slippe helt unna verneplikt er faktisk i praksis å snike seg unna noe som de fleste andre er nødt til å gjøre. For å slippe dette helt, så skal det være tungtveiene grunner. Hvis ikke er det dønn urettferdig for alle de andre som faktisk gjennomfører tjenesten. Hvorvidt det er militær eller sivil tjeneste er irrelevant, selvsagt.

"........................................"

Selv slapp jeg etter halvgått tjeneste.

Hadde da en høygravid kone som hadde utviklet noen mystiske besvimelsesanfall og gikk i dørken plutselig og uten forvarsel flere ganger i døgnet.

Samarbeidet tett med hennes fastlege for å finne frem til grunner jeg kunne fremlegge for å slippe resten av tjenesten.

Lett var det ikke, det er sikkert...

[meg__123!]

Selv slapp jeg etter halvgått tjeneste.

Hadde da en høygravid kone som hadde utviklet noen mystiske besvimelsesanfall og gikk i dørken plutselig og uten forvarsel flere ganger i døgnet.

Samarbeidet tett med hennes fastlege for å finne frem til grunner jeg kunne fremlegge for å slippe resten av tjenesten.

Lett var det ikke, det er sikkert...

kjenner en som nettopp slapp jeg.. ikke noe problem det. men spørs kanskje litt...

[Gjest typen min slapp]

Hei! Ville bare si at vi var i samme situajon, og

[Hawkwind]

Dette er helt klart ikke normal reaksjon på den livssituasjonen du er i.

Det fremgår rimelig klart at du har en svært sterk grad av emosjonell ubalanse.

Kontakt fastlege og få time i morgen. Når du er såpass ute og kjøre at du ikke klarer å ta deg av barnet ditt, da har du krav på hastetime hos legen.

[Hawkwind]

kjenner en som nettopp slapp jeg.. ikke noe problem det. men spørs kanskje litt...

Var nok litt verre for en 10 års tid siden ;-)

[Lillemus]

Ja, jeg vet det. Og det er dumt for dem. Jeg ville ikke engang dimmet på _fysisk_ grunnlag, med mindre det var så alvorlig at det ikke fantes noe alternativ. Jeg synes det sier litt om en persons karakter hvis man sniker seg unna plikttjenesten for landet sitt.

"........................................."

Jeg kjenner en som rett og slett ikke fikk gå i forsvaret av helsemessige grunner. Han hadde ikke klart å kave rundt i myra og sånt, men en noe roligere jobb (kontor eller sjåfør eller noe sånt) hadde ikke vært noe problem, men han fikk ikke selv om han hadde veldig lyst.

Har også en sønn som neppe blir godtatt i millitæret av helsemessige grunner.

[jubalong70]

Stakkars deg, Solsikke! Hva med foreldrene dine, kan du henvende deg til dem? Kanskje dra på besøk?

Blir alt for tungt å bære, så tar du kontakt med fastlegen. Ring tidlig på morgenen så kan du kanskje få en time samme dag.

Hvorfor tar du dette så tungt egentlig? Jeg spør ikke for å være ekkel, bare for å prøve å finne ut hvorfor. Du klarer helt fint å være alene denne perioden - ikke sant! Du er flink og sterke - egentlig, ikke sant?

Men jeg skjønner at det er leit og trist. Trøsten er at det ikke er permanent.

Men jeg tenker på deg. Og vi på DOL er her!!!

[Lurveline]

Jeg mener dere har krav på at førstegangstjenesten kan bli avtjent på nærmeste mulig sted når man har små barn.

[Prozak]

Jeg mener dere har krav på at førstegangstjenesten kan bli avtjent på nærmeste mulig sted når man har små barn.

Han er jo på rekruttskolen nå. Det avtjenes ofte på et annet sted enn resten av tjenesten. Og det er 8 uker! Herrejemini - man skulle tro det var 8 år det var snakk om.

"........................................"

[Prozak]

Jeg kjenner en som rett og slett ikke fikk gå i forsvaret av helsemessige grunner. Han hadde ikke klart å kave rundt i myra og sånt, men en noe roligere jobb (kontor eller sjåfør eller noe sånt) hadde ikke vært noe problem, men han fikk ikke selv om han hadde veldig lyst.

Har også en sønn som neppe blir godtatt i millitæret av helsemessige grunner.

Men fysiske årsaker står jo på dimmepapirene, så da er det jo mindre ille. Når det gjelder psykiske årsaker, så står det blankt - de har verken lov å opplyse om det eller spesifisere.

".........................................."

[Sofline]

Å slippe helt unna verneplikt er faktisk i praksis å snike seg unna noe som de fleste andre er nødt til å gjøre. For å slippe dette helt, så skal det være tungtveiene grunner. Hvis ikke er det dønn urettferdig for alle de andre som faktisk gjennomfører tjenesten. Hvorvidt det er militær eller sivil tjeneste er irrelevant, selvsagt.

"........................................"

Hmmm... Er det ikke bare rundt halvparten som fullfører verneplikten her i landet?

[Sofline]

Jeg kjenner en som rett og slett ikke fikk gå i forsvaret av helsemessige grunner. Han hadde ikke klart å kave rundt i myra og sånt, men en noe roligere jobb (kontor eller sjåfør eller noe sånt) hadde ikke vært noe problem, men han fikk ikke selv om han hadde veldig lyst.

Har også en sønn som neppe blir godtatt i millitæret av helsemessige grunner.

Millitæret i et nøtteskall. Broren min får heller ikke lov til å avtjene verneplikten. Han kunne hatt godt av det, og jeg tror faktisk han har lyst. Grunnen til at han ikke får lov er at han ble født med hjertefeil. Han ble operert som liten, og er erklært frisk som en fisk, untatt av forsvaret.

[Lillemus]

Millitæret i et nøtteskall. Broren min får heller ikke lov til å avtjene verneplikten. Han kunne hatt godt av det, og jeg tror faktisk han har lyst. Grunnen til at han ikke får lov er at han ble født med hjertefeil. Han ble operert som liten, og er erklært frisk som en fisk, untatt av forsvaret.

Poden her er jo også hjertebarn og med stor sannsynlighet vil han nok ikke komme inn i forsvaret om han skulle ha lyst når den tid kommer.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg forstår at det ikke er en hyggelig situasjon for deg, nå når dere har fått deres første barn. Dette skulle dere ha vært sammen om.

Men likevel synes jeg reaksjonen din ikke høres helt normal ut.

Sliter du med noe annet i tillegg?

Da bør du oppsøke lege.

Uansett tror jeg nesten jeg ville ha flyttet etter om jeg var deg. Du har jo permisjon og ingen jobb og ta hensyn til likevel.

Du kan leie ut huset/leiligheten og leie noe der oppe for dette ene året.

[Solsikkefrø]

Stakkars deg, Solsikke! Hva med foreldrene dine, kan du henvende deg til dem? Kanskje dra på besøk?

Blir alt for tungt å bære, så tar du kontakt med fastlegen. Ring tidlig på morgenen så kan du kanskje få en time samme dag.

Hvorfor tar du dette så tungt egentlig? Jeg spør ikke for å være ekkel, bare for å prøve å finne ut hvorfor. Du klarer helt fint å være alene denne perioden - ikke sant! Du er flink og sterke - egentlig, ikke sant?

Men jeg skjønner at det er leit og trist. Trøsten er at det ikke er permanent.

Men jeg tenker på deg. Og vi på DOL er her!!!

Tusen takk Huff, det var så fælt igår... Nå er det midt på dagen, da går det litt bedre. Han pleide å være på trening på denne tiden av dagen likevel, men når klokken begynner å nærme seg 7-8 tiden på kvelden, det er da lengselen kommer snikende som værst! Det er rart hva kvelden/natten gjør med oss... Jeg håper han får ordnet slik at han får komme hjem oftere og lengre.

Jeg satte opp en liste idag over hva jeg skal gjøre mens han er borte: Begynne å bruke symaskinen og sy klær man ellers ikke får kjøpt i butikker, gå til frisør og gjøre noe crazy med håret, trene mer, gå mer tur, tegne/male, lese en bok eller flere, gå på babysvømming. Da føler jeg at jeg har mer å se frem til. Og såklart, sette meg ned å kose meg med å ta bilder og lage koslige pakker til ham som jeg sender opp Følte liksom jeg fikk et litt bedre perspektiv på det idag. Men gruer meg likevel til kvelden og natten. Mamman min kom bort midt på natten i natt, for jeg ringte til henne i all fortvilelse, selv om jeg egentlig ikke ønsket å forstyrre henne med slike ting.

[Gjest Polio]

Å herregud! Skulle tro noen hadde dødd! At det går an å ha en slik reaksjon fordi mannen har reist og skal være borte noen uker! Get a life! Klarer du ikke å ta vare på deg selv, eller??

[Prozak]

Hmmm... Er det ikke bare rundt halvparten som fullfører verneplikten her i landet?

Mulig, aner ikke. I såfall står det jo hele elendig til med både system og holdninger.

"........................................"

[Prozak]

Poden her er jo også hjertebarn og med stor sannsynlighet vil han nok ikke komme inn i forsvaret om han skulle ha lyst når den tid kommer.

Det interessant spørsmålet er jo: Hvorfor i all verden blir man ikke automatisk tildelt sivil verneplikt i slike tilfeller? I stedet for å slippe helt, mener jeg?

"........................................"

[jubalong70]

Tusen takk Huff, det var så fælt igår... Nå er det midt på dagen, da går det litt bedre. Han pleide å være på trening på denne tiden av dagen likevel, men når klokken begynner å nærme seg 7-8 tiden på kvelden, det er da lengselen kommer snikende som værst! Det er rart hva kvelden/natten gjør med oss... Jeg håper han får ordnet slik at han får komme hjem oftere og lengre.

Jeg satte opp en liste idag over hva jeg skal gjøre mens han er borte: Begynne å bruke symaskinen og sy klær man ellers ikke får kjøpt i butikker, gå til frisør og gjøre noe crazy med håret, trene mer, gå mer tur, tegne/male, lese en bok eller flere, gå på babysvømming. Da føler jeg at jeg har mer å se frem til. Og såklart, sette meg ned å kose meg med å ta bilder og lage koslige pakker til ham som jeg sender opp Følte liksom jeg fikk et litt bedre perspektiv på det idag. Men gruer meg likevel til kvelden og natten. Mamman min kom bort midt på natten i natt, for jeg ringte til henne i all fortvilelse, selv om jeg egentlig ikke ønsket å forstyrre henne med slike ting.

Jeg er sikker på at moren var glad for å kunne være til støtte.

Og det var kjempelurt å lage den lista! Du skal se at om en stund fyker tiden av sted, og plutselig er han hjemme på perm.

Ulempen med det er jo at når han drar så blir det veldig sårt igjen - for en stund.

Du klarer dette

Du har en unik mulighet til å vise at du er et skikkelig kvinnfolk som takler å være uten mannen! Se på det som en utfordring.

Og på kvelden så kan du skrive dagbok og brev.

[Lurveline]

Han er jo på rekruttskolen nå. Det avtjenes ofte på et annet sted enn resten av tjenesten. Og det er 8 uker! Herrejemini - man skulle tro det var 8 år det var snakk om.

"........................................"

Okei, jeg trodde det var vanlig militærtjeneste jeg.

8 uker bør man holde ut ja, man kan ikke være så avhengig av hverandre, slike forhold pleier ikke å gå så bra.