Prozak Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Okei, jeg trodde det var vanlig militærtjeneste jeg. 8 uker bør man holde ut ja, man kan ikke være så avhengig av hverandre, slike forhold pleier ikke å gå så bra. Nei, det var det jeg mente også. Det er kjipt å være borte fra gemalen i to mnd., men klarer man det ikke uten å få nervøst sammenbrudd så er det alvorligerpsykiske ting med i bildet. (Og er det først DET, så må man jo ta det fra det utgangspunktet, selvfølgelig.) ".........................................." 0 Siter
Solsikkefrø Skrevet 17. august 2006 Forfatter Skrevet 17. august 2006 Å herregud! Skulle tro noen hadde dødd! At det går an å ha en slik reaksjon fordi mannen har reist og skal være borte noen uker! Get a life! Klarer du ikke å ta vare på deg selv, eller?? Hvis det var _du_ som var min samboer, hadde jeg vært glad du hadde reist Og ikke hadde jeg ønsket at du hadde kommet hjem på perm heller! 0 Siter
Lurveline Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Jeg forstår at det ikke er en hyggelig situasjon for deg, nå når dere har fått deres første barn. Dette skulle dere ha vært sammen om. Men likevel synes jeg reaksjonen din ikke høres helt normal ut. Sliter du med noe annet i tillegg? Da bør du oppsøke lege. Uansett tror jeg nesten jeg ville ha flyttet etter om jeg var deg. Du har jo permisjon og ingen jobb og ta hensyn til likevel. Du kan leie ut huset/leiligheten og leie noe der oppe for dette ene året. Det er visst ikke 1 år han skal være borte, men 8 uker. 0 Siter
Lillemus Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Det er visst ikke 1 år han skal være borte, men 8 uker. 8 uker før han kommer hjem på perm ja, men han drar jo ut igjen. 0 Siter
Lurveline Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 8 uker før han kommer hjem på perm ja, men han drar jo ut igjen. Ok. Fikk dette svaret fra Prozak: "Han er jo på rekruttskolen nå. Det avtjenes ofte på et annet sted enn resten av tjenesten. Og det er 8 uker! Herrejemini - man skulle tro det var 8 år det var snakk om. "........................................" - Prozak" Kjenner jeg blir litt forvirret nå;o) 0 Siter
Lillemus Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Ok. Fikk dette svaret fra Prozak: "Han er jo på rekruttskolen nå. Det avtjenes ofte på et annet sted enn resten av tjenesten. Og det er 8 uker! Herrejemini - man skulle tro det var 8 år det var snakk om. "........................................" - Prozak" Kjenner jeg blir litt forvirret nå;o) Rekruttskolen er 8 uker, men etterpå blir han vel stasjonert ut ett eller annet sted - og blir dermed borte lenger. 0 Siter
Lurveline Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Rekruttskolen er 8 uker, men etterpå blir han vel stasjonert ut ett eller annet sted - og blir dermed borte lenger. Da blir det jo som jeg skrev i første innlegg, at man kan få avtjene denne så nært hjemstedet som mulig, pga at man har små barn. 0 Siter
meg__123! Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Nei, det var det jeg mente også. Det er kjipt å være borte fra gemalen i to mnd., men klarer man det ikke uten å få nervøst sammenbrudd så er det alvorligerpsykiske ting med i bildet. (Og er det først DET, så må man jo ta det fra det utgangspunktet, selvfølgelig.) ".........................................." hun har jo en unge også da.. er jo sikkert det som gjør det så ille... 0 Siter
Prozak Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 hun har jo en unge også da.. er jo sikkert det som gjør det så ille... Det er overhodet ikke normalt, unge eller ei. "....................................." 0 Siter
Lillemus Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 hun har jo en unge også da.. er jo sikkert det som gjør det så ille... Ungen er vel bare bitteliten også så hun er vel fremdeles full av hormoner etter svangerskap og fødsel, det er nok sterkt medvirkende til denne kraftige reaksjonen. 0 Siter
Lillemus Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Det er overhodet ikke normalt, unge eller ei. "....................................." Ungen er bare bitteliten og når man fremdeles er full av hormoner etter svangerskap og fødsel kan man reagere på måter som er mildt sagt merkelige for andre. Selv gråt jeg som en stukken gris ganske lenge da jeg ble trillet inn på rommet på barsel etter den første fødselen min. ) 0 Siter
Prozak Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Ungen er bare bitteliten og når man fremdeles er full av hormoner etter svangerskap og fødsel kan man reagere på måter som er mildt sagt merkelige for andre. Selv gråt jeg som en stukken gris ganske lenge da jeg ble trillet inn på rommet på barsel etter den første fødselen min. ) Ja, det har jeg full forståelse for. Men hvis det arter seg slik som det hørtes ut her, annet enn i noen minutter av gangen, så er det noe man absolutt må ha hjelp for. ".........................................." 0 Siter
meg__123! Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Ja, det har jeg full forståelse for. Men hvis det arter seg slik som det hørtes ut her, annet enn i noen minutter av gangen, så er det noe man absolutt må ha hjelp for. ".........................................." du kan jo ikke si hva som er normalt og ikke.. 0 Siter
Prozak Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 du kan jo ikke si hva som er normalt og ikke.. Hva? Kan jeg ikke si at å frike ut totalt p.g.a noe slik ikke er normalt? Jo, det kan jeg såvisst si. Og jeg sier videre ingenting annet enn at hvis det faktisk er så ille som det høres ut, så må hun oppsøke hjelp. Hadde det vært normalt, så hadde hun ikke behøvd det. "........................................." 0 Siter
Dorthe Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Ungen er vel bare bitteliten også så hun er vel fremdeles full av hormoner etter svangerskap og fødsel, det er nok sterkt medvirkende til denne kraftige reaksjonen. Damen har vel vært utrolig hormonell og klaget her inne fra første øyeblikk, på faren, på svigerforeldre, på kameraten til faren. Det pleier å gå over ja. 0 Siter
Lillemus Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Damen har vel vært utrolig hormonell og klaget her inne fra første øyeblikk, på faren, på svigerforeldre, på kameraten til faren. Det pleier å gå over ja. *Fnis* Sånn som hun har fremstilt ham er det i grunnen nesten rart hun savner ham i det hele tatt spør du meg... 0 Siter
meg__123! Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 du kan jo ikke si hva som er normalt og ikke.. om hun har problemer så kan man jo ikke si at hun er unormal akkurat. syns ikke jeg hvertfall.... 0 Siter
Lillemus Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Ja, det har jeg full forståelse for. Men hvis det arter seg slik som det hørtes ut her, annet enn i noen minutter av gangen, så er det noe man absolutt må ha hjelp for. ".........................................." Ja, hun trenger nok hjelp før hun går på hodet inn i en kraftig depresjon. Jeg er enig i at reaksjonen er absolutt i overkant av det man kunne forvente. 0 Siter
Dorthe Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 *Fnis* Sånn som hun har fremstilt ham er det i grunnen nesten rart hun savner ham i det hele tatt spør du meg... Knis, du skrev det jeg tenkte ) Men hun er ung da. Og jeg skal ikke si så mye for jeg har vært superhormonell da jeg gikk gravid. Dattera mi, som da var 11, er nesten redd for å bli gravid fordi hun husker meg som sur og sinna ;o) 0 Siter
Lillemus Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Knis, du skrev det jeg tenkte ) Men hun er ung da. Og jeg skal ikke si så mye for jeg har vært superhormonell da jeg gikk gravid. Dattera mi, som da var 11, er nesten redd for å bli gravid fordi hun husker meg som sur og sinna ;o) Jeg var ikke så hormonell da jeg var gravid jeg, ingen raserianfall i alle fall, men jeg husker at jeg ved et par anledninger fikk vanvittige latteranfall - lo kjempelenge og klarte ikke å stoppe. ) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.