Sykepenger - hvem bestemmer?

[Gjest Persille]

De som har laget regelverket har ofte lite innsikt i hvordan reglene oppleves for de involverte. Den som går til legen og er så fortvilet etter ektefellens død at arbeidsdeltagelse kjennes umulig, vil oppleve det som en ekstra byrde og avvisning å bli nektet sykemelding i en ellers vanskelig livsfase...

Og, så må kanskje vi som arbeidstakere slutte å forvente at arbeidsgiver dekker alt mulig rart vi trenger fri til, og heller bruke de fire/fem ukene med ferie man har til det man trenger dem til...

(Jada, bare slakt meg, men jeg mener det faktisk).

[Gemini]

Ikke sant.

Men det er derfor jeg ikke helt skjønner dette med sykemelding? Om jeg kunne fått velge hadde vi hatt en ordning med sykemelding, hvor man er syk - og en ordning der man går til et annet menneske (ikke lege) og får godkjent fravær med lønn, som dekkes av Trygdekontoret.

Det kunne f.eks vært i tilfeller som død i familien, skilsmisse - i det hele tatt.

Kanskje en psykolog? Eller terapaut av et slag?

Men man er jo ikke SYK i så måte - selv om man trenger litt pause.

Så lenge du ikke aksepterer at eksempelvis depresjon er sykdom, så vil du jo aldri klare å forstå at en del tunge livssituasjoner kan føre til sykdom, nei.

Men du kan nekte for at depresjon er sykdom aldri så mye, men det offisielle (og internasjonale, så vidt jeg vet) diagnosesystemet som leger har å forholde seg til sier noe annet.

[Gjest Persille]

Så lenge du ikke aksepterer at eksempelvis depresjon er sykdom, så vil du jo aldri klare å forstå at en del tunge livssituasjoner kan føre til sykdom, nei.

Men du kan nekte for at depresjon er sykdom aldri så mye, men det offisielle (og internasjonale, så vidt jeg vet) diagnosesystemet som leger har å forholde seg til sier noe annet.

Jeg har ikke nektet for noe jeg?

Men innimellom blir man sykemeldt for ting som ikke er en sykdom. Trøtthet ved graviditet f.eks?

[Gemini]

Jeg har ikke nektet for noe jeg?

Men innimellom blir man sykemeldt for ting som ikke er en sykdom. Trøtthet ved graviditet f.eks?

Så du mener gravide som har sterke graviditetsplager som gjør vedkommende arbeidsudyktig ikke skal ha krav på sykepenger?

Vel, i noen tilfeller er det riktigere å få svangerskapspenger istedenfor sykepenger, ref. http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=familie&path=f_oedsel_mrog_mradopsjon&path_sub=svangerskapspenger

og arbeidsgiver kan søke fritak fra arbeidsgiverperioden ved svangerskapsrelatert fravær, visste du det?

[SoriaMoria]

Jeg har ikke nektet for noe jeg?

Men innimellom blir man sykemeldt for ting som ikke er en sykdom. Trøtthet ved graviditet f.eks?

Ved graviditet blir man f.eks ikke sykmeldt ved alminnelig svangerskapskvalme, men ved SYKELIG svangerskapskvalme kan man sykmeldes - da er det for sykdom å tregne.

Dette kan selvsagt også gjelde trøtthet.

[frosken]

Og, så må kanskje vi som arbeidstakere slutte å forvente at arbeidsgiver dekker alt mulig rart vi trenger fri til, og heller bruke de fire/fem ukene med ferie man har til det man trenger dem til...

(Jada, bare slakt meg, men jeg mener det faktisk).

Dersom behov for tid kan forutsees og planlegges i forhold til situasjoner som ligger i grenseland til å kunne berettige en sykemelding, så er jeg helt enig med deg . Man kan ikke "brenne sitt lys i begge ender" og så ta det som en selvfølge at arbeidsgiver skal ta de økonomiske konsekvensene dersom kabalen ikke går helt opp.

[fineline]

Jasså? Kan du fortelle meg hvilke psykiske lidelser som kvalifiserer til å bli betegnet som sykdom og hvilke som ikke gjør det? Og hvor går grensen for hvor alvorlig det må være for å bli betraktet som sykdom og ikke bare en tilstand f.eks?

Etter å ha lest denne tråden så tar jeg ikke på meg jobben å opplyse deg om psykiske eller fysiske sykdommer.

[Gemini]

Det burde jo være forskjell på hva slags jobb man har også - det er kanskje verre å være dprimert som tannlege enn som hunepasser. - bare for å ta et søkt eksempel.

Min lege spurte i alle fall meg om hva slags jobb jeg hadde.

Ja, hva slags jobb man har avgjør faktisk om man i det hele tatt blir sykemeldt eller ikke, og for hvor lenge.

En sentralbordmedarbeider har lite på jobb å gjøre dersom stemmen blir borte (med mindre bedriften har andre oppgaver vedkommende kan utføre), mens for veldig mange andre er det selvsagt ingen grunn for å være borte fra jobb.

[Gjest bærtur nå?]

Jo, det er jo nettopp det det er.

Dersom en arb.taker ikke har krav på sykepenger er jo det noe vi gjerne vil vite - vi har jo ikke råd til å betale ut penger den ansatte ikke har rettmessig krav på.

Og jeg har fått dette tilsendt som informasjon til arb.giver.

En arbeidsgiver kan da vel ikke nekte en ansatt som har sykemelding sykepenger vel!?

Selv om du tror du vet hva som "feiler" den ansatte så kan det være helt andre grunner for at vedkommende er sykmeldt og du har vel ingen som helst rett til å få vite det heller.

Jeg håper og tror at er man sykmeldt så er man sykmeldt og har krav på sykepenger åkke som.

nære pårørende kan forresten få sykemelding for å gi omsorg til en døende person ja,det er visst antall dager også.

Tror jeg ville ringt opp trygdeetaten hvis jeg hadde vært deg sånn at du ikke ødeleger arbeidsmiljøet i bedriften din ved å liksom bli en "snoker"

[Gjest Persille]

Etter å ha lest denne tråden så tar jeg ikke på meg jobben å opplyse deg om psykiske eller fysiske sykdommer.

Neivel - da får du bare anse meg som uvitende da, jeg må innrømme at det ikke bekymrer meg så veldig.

[Gjest Persille]

Dersom behov for tid kan forutsees og planlegges i forhold til situasjoner som ligger i grenseland til å kunne berettige en sykemelding, så er jeg helt enig med deg . Man kan ikke "brenne sitt lys i begge ender" og så ta det som en selvfølge at arbeidsgiver skal ta de økonomiske konsekvensene dersom kabalen ikke går helt opp.

Jeg f.eks - som er fulltidsansatt ett sted, driver firma, studerer og er alenemor - innser selv at om jeg blir sliten er det drøyt å forvente at arbeidsgiver skal betale meg lønn mens jeg er sykemeldt. Jeg har valgt dette løpet selv, og får heller ta meg ferie om jeg ikke orker det lenger, eller kutte ut noe av det.

[Gjest bærtur nå]

Jeg f.eks - som er fulltidsansatt ett sted, driver firma, studerer og er alenemor - innser selv at om jeg blir sliten er det drøyt å forvente at arbeidsgiver skal betale meg lønn mens jeg er sykemeldt. Jeg har valgt dette løpet selv, og får heller ta meg ferie om jeg ikke orker det lenger, eller kutte ut noe av det.

Det er vel ingen som har råd til å la være å sykmelde seg når man ikke klarer jobben en tid? ta ferie istedet liksom!? man kan da ikke bare gjøre det å drite i sin økonomi?

[Gjest Persille]

Så du mener gravide som har sterke graviditetsplager som gjør vedkommende arbeidsudyktig ikke skal ha krav på sykepenger?

Vel, i noen tilfeller er det riktigere å få svangerskapspenger istedenfor sykepenger, ref. http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=familie&path=f_oedsel_mrog_mradopsjon&path_sub=svangerskapspenger

og arbeidsgiver kan søke fritak fra arbeidsgiverperioden ved svangerskapsrelatert fravær, visste du det?

Ja, jeg visste det.

Og jeg har aldri sagt at sterke svangerskapsplager ikke er sykdom, har jeg vel?

Jeg skrev ganske ordrett "trøtthet ved graviditet", og det kan vanskelig ansees som en sterk plage.

Du kan hakke på meg så mye du vil, men det er bare å innse at enkelte misbruker endel goder og ordninger vi har blitt tildelt som arbeidstakere. Når en arbeidsgiverorg. sender ut et skriv som dette for å innformere medlemmene sine, så er det en grunn til det.

Så for all del, du får tro at jeg ikke anerkjenner hva du vil for meg - jeg er nødt til å forholde meg til den andre siden av det også.

Jeg er nødt til å tenke at noen er ærlige, noen er det ikke. Noen mennesker oppdager man hvilken kategori de tilhører ganske raskt, andre mennesker kan lure seg unna med mye lenge.

Jeg vet om en lege som sykemelder alle gravide uten unntak, fordi han mener gravide burde være hjemme å ruge, ikke jobbe. Jeg vet også om leger som aldri sykemelder gravide fordi "graviditet ikke er en sykdom". Ingen av delene faller i min smak.

Og om du aldri i hele ditt liv har møtt noen som utnytter gode ordninger, eller snylter på alle de som regelmessig betaler skatt og andre avgifter nettopp for å forsørge slike ordninger - så er du enten vanvittig naiv, eller så har du en bekjentskapskrets uten like.

[Gjest Persille]

Det er vel ingen som har råd til å la være å sykmelde seg når man ikke klarer jobben en tid? ta ferie istedet liksom!? man kan da ikke bare gjøre det å drite i sin økonomi?

Neivel, da får du kutte ut noe av det som gjør at du ikke orker å gå på jobb.

Det er ikke arbeidsgivers ansvar at du ikke klarer alt du har påtatt deg.

[Gjest Persille]

Ved graviditet blir man f.eks ikke sykmeldt ved alminnelig svangerskapskvalme, men ved SYKELIG svangerskapskvalme kan man sykmeldes - da er det for sykdom å tregne.

Dette kan selvsagt også gjelde trøtthet.

Jeg vet om en lege som konsekvent sykemelder alle gravide, fordi han mener de skal være hjemme å ruge.

Jeg vet også om jenter som bevisst oppsøker denne legen nettopp av den grunnen.

Og jeg vet om de som aldri sykemelder gravide fordi "graviditet ikke er noen sykdom".

Igjen; jeg foretrekker en mellomting.

[Sofline]

Det er vel ingen som har råd til å la være å sykmelde seg når man ikke klarer jobben en tid? ta ferie istedet liksom!? man kan da ikke bare gjøre det å drite i sin økonomi?

Det kommer da litt an på om de tingene som gjør at du ikke orker/klarer jobben er selvforskyldt eller ikke...

[Gemini]

Ja, jeg visste det.

Og jeg har aldri sagt at sterke svangerskapsplager ikke er sykdom, har jeg vel?

Jeg skrev ganske ordrett "trøtthet ved graviditet", og det kan vanskelig ansees som en sterk plage.

Du kan hakke på meg så mye du vil, men det er bare å innse at enkelte misbruker endel goder og ordninger vi har blitt tildelt som arbeidstakere. Når en arbeidsgiverorg. sender ut et skriv som dette for å innformere medlemmene sine, så er det en grunn til det.

Så for all del, du får tro at jeg ikke anerkjenner hva du vil for meg - jeg er nødt til å forholde meg til den andre siden av det også.

Jeg er nødt til å tenke at noen er ærlige, noen er det ikke. Noen mennesker oppdager man hvilken kategori de tilhører ganske raskt, andre mennesker kan lure seg unna med mye lenge.

Jeg vet om en lege som sykemelder alle gravide uten unntak, fordi han mener gravide burde være hjemme å ruge, ikke jobbe. Jeg vet også om leger som aldri sykemelder gravide fordi "graviditet ikke er en sykdom". Ingen av delene faller i min smak.

Og om du aldri i hele ditt liv har møtt noen som utnytter gode ordninger, eller snylter på alle de som regelmessig betaler skatt og andre avgifter nettopp for å forsørge slike ordninger - så er du enten vanvittig naiv, eller så har du en bekjentskapskrets uten like.

Selvsagt kjenner vi alle til folk som snylter på systemet. Det er ikke det det handler om her. Det er ikke din jobb å avgjøre hvorvidet en sykemelding er legitim eller ikke. Dersom du virkelig betviler den, så får du angi den ansatte til trygdeetaten, som så får ta det opp med legen som har utstedt sykemeldingen. Noe annet har du ingen myndighet til i forbindelse med sykemeldinger, du har som arbeidsgiver IKKE krav på å få vite hvorfor en person er sykemeldt, og du har på ingen måte rett til å nekte å utbetale sykepenger.

Og ja, trygdekontoret (TK) følger faktisk opp på egenhånd dersom de føler behov for det. Vet ikke om det går på stikkprøver eller andre metoder.

Årsak til sykefraværet står oppgitt på den delen som sendes TK, selv om det ikke er oppgitt på arbeidsgivers gjenpart.

Dersom TK føler at vedkommende er sykemeldt på feil/ for tynt grunnlag, så må legen og/eller den sykemeldte svare for seg, til TKs saksbehandler eller TKs egen lege (sikkert en annen fastlege eller kommunelegen), og det er denne som til syvende og sist avgjør hvorvidt sykemeldingen er gyldig, eller om personen må tilbake i jobb, evt. i gradert sykemelding eller aktiv sykemelding.

[Gjest Persille]

Selvsagt kjenner vi alle til folk som snylter på systemet. Det er ikke det det handler om her. Det er ikke din jobb å avgjøre hvorvidet en sykemelding er legitim eller ikke. Dersom du virkelig betviler den, så får du angi den ansatte til trygdeetaten, som så får ta det opp med legen som har utstedt sykemeldingen. Noe annet har du ingen myndighet til i forbindelse med sykemeldinger, du har som arbeidsgiver IKKE krav på å få vite hvorfor en person er sykemeldt, og du har på ingen måte rett til å nekte å utbetale sykepenger.

Og ja, trygdekontoret (TK) følger faktisk opp på egenhånd dersom de føler behov for det. Vet ikke om det går på stikkprøver eller andre metoder.

Årsak til sykefraværet står oppgitt på den delen som sendes TK, selv om det ikke er oppgitt på arbeidsgivers gjenpart.

Dersom TK føler at vedkommende er sykemeldt på feil/ for tynt grunnlag, så må legen og/eller den sykemeldte svare for seg, til TKs saksbehandler eller TKs egen lege (sikkert en annen fastlege eller kommunelegen), og det er denne som til syvende og sist avgjør hvorvidt sykemeldingen er gyldig, eller om personen må tilbake i jobb, evt. i gradert sykemelding eller aktiv sykemelding.

Og basert på det du skriver her - så stusser jeg veldig på hvorfor en organsisasjon som samler arbeidsgivere informerer medlemmene sine på denne måten.

[Gemini]

Og basert på det du skriver her - så stusser jeg veldig på hvorfor en organsisasjon som samler arbeidsgivere informerer medlemmene sine på denne måten.

Du får ta det opp med denne organisasjonen da, så kanskje du får et svar på akkurat det.

[fineline]

Neivel - da får du bare anse meg som uvitende da, jeg må innrømme at det ikke bekymrer meg så veldig.

Det bekymrer meg en del hvis arbeidsgivere ikke aksepterer depresjon som sykdom. Jeg nekter å tro at det er vanlig blant opplyste mennesker.