Psykopater i maktposisjon

[Gjest Skremmende]

Spørsmålet jeg stiller er hvordan kan vi unngå at psykopater får makt.

Jeg måtte for noen år siden avbryte utdanningen min på grunn av at jeg tok tak i en konflikt jeg hadde med en medstudent som jeg var i kollekviegruppe med. Jeg hadde tydeligvis andre meninger enn henne, og hun så på meg som en trussel ved å ha meg på gruppa. Etter hvert var det heller ikke ønskelig fra min side, da jeg oppdaget at hun baksnakket meg til de andre gruppemedlemmene.

Da jeg ytret ønske om å bytte gruppe, la hun fram saken til studiekoordinator slik at hun gjerne ville fortsette samarbeidet, men fortsatte sine baksnakkelser til de andre medlemmene.

Etter mye om og men fikk jeg skiftet gruppe og kom i en gruppe som fungerte bra. Men hun fortsatte med smisk og baksnakkelser til vår studiekoordinator, og jeg var sjanseløs til å fortsette studiene, da studiekoordinator visstnok så på meg som en uønsket student, og ga meg dårlige eller nærmest dårlig veiledning på innleveringer. Med dårlige mener jeg ikke at hun slaktet det jeg la fram, men at det var ingen veiledning å jobbe etter.

En føler seg noe maktesløs i en sånn situasjon. Hvordan jeg ville takle det i dag vet jeg ikke. Men jeg tror at jeg ville snakket mer i klartekst mye tidligere.

Det som forundrer meg mest er at så mange, da snakker jeg om de andre medlemmene, ikke sier i fra når det foregår slike ting. Men det ser ut som at enkelte personer kan få ubegrenset makt.

Heldigvis har jeg studert ved forskjellige høgskoler, og vært i mange forskjellige grupper, og aldri opplevd noe lignende verken før eller siden.

[Gjest PandaMiranda]

Psykopater finnes dessverre, men det er litt vanskelig å mene noe om det når man ikke kjenner de som blir omtalt. Ordet "psykopat" kan jo også være lett å bruke hvis en misliker noen eller kommer på kant med dem, og det kan jo mange mennesker oppleve.

Uansett så tror jeg at hvis det er noen en har problemer med, enten de nå bare er litt vanskelige eller selvopptatte, eller de rett og slett har en mer alvorlig grad av personlighetsforstyrrelse, så har en alt å tjene på å forholde seg mest mulig saklig. Og gjerne søke støtte hos noen en har tillit til - ikke vente at hvem som helst umiddelbart skal forstå og ta ens parti.

Hvis man bruser opp og lar seg provosere, så får den andre personen straks noe å bruke imot en, og en kan fort havne i en vond sirkel.

Den andre er kanskje tykkhudet nok til å holde det gående i evigheter, mens en selv er mer sårbar og utsatt - fordi sosiale mennesker gjerne trenger bekreftelse fra andre rundt seg, mens en mer anti-sosial personlighet godt kan krangle med hvem som helst uten å ta synlig skade av det.

I alle fall tror jeg at en viktig grunn til at psykopater blir sittende i en maktposisjon, er at det kan være veldig vanskelig å bevise at det nettopp er psykopater de er.

En ting er at de kan være flinke til å snakke for seg og til og med sjarmerende. Men en annen viktig ting er at en beskyldning om at en person er psykopat kan være lett å misbruke. Bare tenk deg selv hvis du fikk påstanden mot deg? Det kunne blitt en skikkelig heksejakt, hvis vi skulle "ta" alle mulige personer.

Hvor mange personer har ikke et eller annet problem som kommer til uttrykk i deres kommunikasjon med andre mennesker? Hvor mange mennesker kommer ikke i konflikt med hverandre, og kaller hverandre psykopater? Hvor vanskelig kan det ikke av og til være å forstå andre mennesker? Og så opplever en kanskje at den personen en selv har problemer med, blir likt av andre. Mens en annen person som en selv liker, blir mislikt av noen andre.

Mennesker er tross alt utrolig forskjellige, og når det oppstår konflikter kan motsetningene være helt reelle - uten at man nødvendigvis snakker om psykopati av den grunn.

Men av og til skjer det likevel at noen blir frakjent ansvar, for eksempel personalansvar, fordi de ikke takler oppgavene. Hvorvidt de virkelig er psykopater, eller bare uegnet til jobben, vil det kanskje være vanskelig å si noe om - det viktigste er vel at man kan oppleve at det kan få konsekvenser når noen har en dårlig atferd overfor andre.

Og det skjer kanskje for sjelden? Uansett tror jeg det er en vanskelig problemstilling, og at det ofte kan være veldig forståelig at andre ikke kjenner det på sin plass å bli dratt inn i andres konflikter. Det kan tross alt bli noen skikkelige intriger av det. Men at flere kan bli flinkere til å si ifra om ting i visse situasjoner, er kanskje et poeng.

[Gjest Skremmende]

Psykopater finnes dessverre, men det er litt vanskelig å mene noe om det når man ikke kjenner de som blir omtalt. Ordet "psykopat" kan jo også være lett å bruke hvis en misliker noen eller kommer på kant med dem, og det kan jo mange mennesker oppleve.

Uansett så tror jeg at hvis det er noen en har problemer med, enten de nå bare er litt vanskelige eller selvopptatte, eller de rett og slett har en mer alvorlig grad av personlighetsforstyrrelse, så har en alt å tjene på å forholde seg mest mulig saklig. Og gjerne søke støtte hos noen en har tillit til - ikke vente at hvem som helst umiddelbart skal forstå og ta ens parti.

Hvis man bruser opp og lar seg provosere, så får den andre personen straks noe å bruke imot en, og en kan fort havne i en vond sirkel.

Den andre er kanskje tykkhudet nok til å holde det gående i evigheter, mens en selv er mer sårbar og utsatt - fordi sosiale mennesker gjerne trenger bekreftelse fra andre rundt seg, mens en mer anti-sosial personlighet godt kan krangle med hvem som helst uten å ta synlig skade av det.

I alle fall tror jeg at en viktig grunn til at psykopater blir sittende i en maktposisjon, er at det kan være veldig vanskelig å bevise at det nettopp er psykopater de er.

En ting er at de kan være flinke til å snakke for seg og til og med sjarmerende. Men en annen viktig ting er at en beskyldning om at en person er psykopat kan være lett å misbruke. Bare tenk deg selv hvis du fikk påstanden mot deg? Det kunne blitt en skikkelig heksejakt, hvis vi skulle "ta" alle mulige personer.

Hvor mange personer har ikke et eller annet problem som kommer til uttrykk i deres kommunikasjon med andre mennesker? Hvor mange mennesker kommer ikke i konflikt med hverandre, og kaller hverandre psykopater? Hvor vanskelig kan det ikke av og til være å forstå andre mennesker? Og så opplever en kanskje at den personen en selv har problemer med, blir likt av andre. Mens en annen person som en selv liker, blir mislikt av noen andre.

Mennesker er tross alt utrolig forskjellige, og når det oppstår konflikter kan motsetningene være helt reelle - uten at man nødvendigvis snakker om psykopati av den grunn.

Men av og til skjer det likevel at noen blir frakjent ansvar, for eksempel personalansvar, fordi de ikke takler oppgavene. Hvorvidt de virkelig er psykopater, eller bare uegnet til jobben, vil det kanskje være vanskelig å si noe om - det viktigste er vel at man kan oppleve at det kan få konsekvenser når noen har en dårlig atferd overfor andre.

Og det skjer kanskje for sjelden? Uansett tror jeg det er en vanskelig problemstilling, og at det ofte kan være veldig forståelig at andre ikke kjenner det på sin plass å bli dratt inn i andres konflikter. Det kan tross alt bli noen skikkelige intriger av det. Men at flere kan bli flinkere til å si ifra om ting i visse situasjoner, er kanskje et poeng.

Takker så mye for godt utdypende svar, men jeg var visst litt uklar i formuleringen av innlegget mitt.

Spørsmålet var ment hvordan en generelt kan unngå at psykopater eller andre med psykopatiske trekk kan få makt. Min opplevelse var ment som et eksempel. Men jeg syns likevel at ditt svar belyste en del.

Jeg er også enig i at det er lett å kalle noen psykopater når en er i en konflikt med noen. Det var heller ikke meningen å indirekte kalle henne psykopat. Istedet vil jeg si at hun har klare psykopatiske trekk. Dette kan jeg si på grunnlag av måten hun gikk fram på, noe som blir for langt å utrede her.

Jeg er også enig med deg at det er vanskelig for de andre å blande seg inn i en konflikt, og i dette tilfellet var det heller ikke ønskelig å få noen til å ta noens parti. Ønsket var å få slutt på baksnakkingen, noe jeg også syns de andre kunne ha satt en stopper for.

[Gjest PandaMiranda]

Takker så mye for godt utdypende svar, men jeg var visst litt uklar i formuleringen av innlegget mitt.

Spørsmålet var ment hvordan en generelt kan unngå at psykopater eller andre med psykopatiske trekk kan få makt. Min opplevelse var ment som et eksempel. Men jeg syns likevel at ditt svar belyste en del.

Jeg er også enig i at det er lett å kalle noen psykopater når en er i en konflikt med noen. Det var heller ikke meningen å indirekte kalle henne psykopat. Istedet vil jeg si at hun har klare psykopatiske trekk. Dette kan jeg si på grunnlag av måten hun gikk fram på, noe som blir for langt å utrede her.

Jeg er også enig med deg at det er vanskelig for de andre å blande seg inn i en konflikt, og i dette tilfellet var det heller ikke ønskelig å få noen til å ta noens parti. Ønsket var å få slutt på baksnakkingen, noe jeg også syns de andre kunne ha satt en stopper for.

Ja - jeg tenkte visst først og fremst på hva man gjør når "skaden" først er skjedd.

Å unngå at man ansetter slike? Kanskje bruke psykologer i ansettelsesprosessen? Det brukes jo i en viss grad også psykologiske tester, men da kreves det for det første at testen virkelig er god, og for det andre at den som ansetter har tilstrekkelige kunnskaper i å ta den i bruk.

Enig i at baksnakking er noe dritt. Det burde være regel nr. 1 overalt at man bør frastå fra baksnakking.

En annen ting er betroelser - ting sagt i tillit og fortrolighet, fordi det er et reelt problem, og man trenger råd eller støtte, bør være en akseptabel del av vår sosiale atferd.

Baksnakking definerer jeg da som at flere personer er til stede, og man snakker nedsettende om en som ikke er der - eller har alt for sterke meninger om vedkommende. Uansett hvor velbegrunnet omtalen måtte være, synes jeg det er stor forskjell på måten folk snakker - og i hvilke situasjoner.