Politikerforrakten....

[Goliath]

...blir bare større og større for min del.

Etter et par debattprogrammer på NRK og TV2 i går (vedrørende den mulige kraftkrisen, og vårt veinett/infrastruktur), så sitter jeg ettertenksomt å lurer - er våre politikere generelt sett svært lite praktiske, kun opptatt av sine posisjoner, mangler evne til logiske og økonomiske vurderinger og analyse - eller er de bare svært dumme?

Hadde det vært valg i år så hadde jeg vært nødt til å stemme blankt.

For hos disse menn og kvinner som sitter på stortinget og i regjering nå, så er det kunn en ting de kan, og det er å prate - der innholdet kun består av tomme ord, politiske formuleringer som ikke betyr noe som helst for andre enn dem selv, ansvarsfraskrivelser, løftebrudd og elendige bortforklaringer. Og der den VERSTE uttalelsen er at "nå må vi tenke fremover og ikke bruke tid på å forsøke å legge skylden på hverandre" - etterfulgt av en rekke nye tomme og meningsløse uttalelser om hva som burde gjøres, men som aldri blir gjort.

Vi har nå ALLE muligheter til å investere i fremtiden på en rekke svært viktige områder, men klarer ikke en gang å vedlikeholde det vi har - men kun se at det tilnærmet råtner på rot.

Så enten er det noe svært alvorlig galt med våre folkevalgte, eller så er det vårt politiske system som ikke fungerer.

Og jeg vet ærlig talt ikke hva som er verst?

[Gjest delvis enig]

Enig med deg i beskrivelsen, men ikke i å stemme blankt. Noen er faktisk verre enn andre, og de partiene trenger ikke våre stemmer. Man velger miste onde altså.

Det er personene det er noe feil med, men lite systemet i seg selv. I stortingsvalg har vi fått mulighet til å prioritere enkelte personer fremfor andre og det bør benyttes. Ser også at et parti kan ha helt håpløse folk i et fylke og bra i et annet.

Viktigste svakhet med systemet er at det er for lett å manipulere av media og at det er mer sårbart overfor eksterne interesser som ikke liker vår kultur, slik som ekstrem-muslimer.

Diktaturstater har mye sterkere motstandskraft mot eksterne interesser, slår beinhardt ned på trusler utenfra, men de er mer sårbare for korrupsjon og mangler rettssikerhet for alle.

Det kløneriet du beskriver tror jeg delvis kan skyldes at det foregår ting i kulissene som offentligheten ikke får vite. Kanskje noen tar imot penger under bordet?

[Goliath]

Enig med deg i beskrivelsen, men ikke i å stemme blankt. Noen er faktisk verre enn andre, og de partiene trenger ikke våre stemmer. Man velger miste onde altså.

Det er personene det er noe feil med, men lite systemet i seg selv. I stortingsvalg har vi fått mulighet til å prioritere enkelte personer fremfor andre og det bør benyttes. Ser også at et parti kan ha helt håpløse folk i et fylke og bra i et annet.

Viktigste svakhet med systemet er at det er for lett å manipulere av media og at det er mer sårbart overfor eksterne interesser som ikke liker vår kultur, slik som ekstrem-muslimer.

Diktaturstater har mye sterkere motstandskraft mot eksterne interesser, slår beinhardt ned på trusler utenfra, men de er mer sårbare for korrupsjon og mangler rettssikerhet for alle.

Det kløneriet du beskriver tror jeg delvis kan skyldes at det foregår ting i kulissene som offentligheten ikke får vite. Kanskje noen tar imot penger under bordet?

Ett av problemene er jo at når ingen for makt nok til å få gjennomført noe, men alltid må lete etter sammarbeidspartnere som har en noe annen agenda enn en selv, så blir det bare en haug med kompromisser som er lite egnet til noe som helst.

Når man ikke har ett felles mål, men mange ulike mål som spriker kraftig - så sier det seg selv at det blir vanskelig eller umulig å trekke i samme retning.

Og da får man selvfølgelig heller ikke gjennomført noe - annet enn deler av "egen agenda".

Dette har etterhvert gjennomsyret hele vårt politiske system, og blitt et slags politisk "spill" - som er meget lite hensiktsmessig, og gir få muligheter til å få gjennomført noe som helst.

Det blir "politikk for politikkens skyld" - og ikke for å drive et land (Norge AS)på en god og effektiv måte.

I næringslivet er dette bedre kjent som "en prosess for prosessens skyld" - der det som gjøres og hvordan det gjøres er viktigere enn vilket resultat man får og hva målet og meningen i sin tid faktisk var.

Den beste beskrivelsen av det er "uten mål og mening" - vilket nettopp er en meget god beskrivelse av politikerene i Norge og norsk politikk i praksis......

[jacob]

Er det ikke litt spesielt, kanskje litt naivt, å ha forventninger til substans i disse debattprogrammene?

Dette er show. Kringkastningen fremstiller politikere slik som dumme, feite Se & Hør-lesende nordmenn vil ha dem.

[Goliath]

Er det ikke litt spesielt, kanskje litt naivt, å ha forventninger til substans i disse debattprogrammene?

Dette er show. Kringkastningen fremstiller politikere slik som dumme, feite Se & Hør-lesende nordmenn vil ha dem.

Vel - politikerene er selv med i debattene, og har gode muligheter til å påvirke innholdet.

Og hadde problemet bare vært "dårlige"debatter", så ville det spilt mindre rolle.

Hovedproblemet er jo alt det som ikke blir gjort utenom debattene, men som både burde, må og skulle vært gjort.

Debattene er bare med på å ytterligere sette søkelyset på våre elendige politikere, og eventuelt politiske system.....

[Gjest delvis enig]

Ett av problemene er jo at når ingen for makt nok til å få gjennomført noe, men alltid må lete etter sammarbeidspartnere som har en noe annen agenda enn en selv, så blir det bare en haug med kompromisser som er lite egnet til noe som helst.

Når man ikke har ett felles mål, men mange ulike mål som spriker kraftig - så sier det seg selv at det blir vanskelig eller umulig å trekke i samme retning.

Og da får man selvfølgelig heller ikke gjennomført noe - annet enn deler av "egen agenda".

Dette har etterhvert gjennomsyret hele vårt politiske system, og blitt et slags politisk "spill" - som er meget lite hensiktsmessig, og gir få muligheter til å få gjennomført noe som helst.

Det blir "politikk for politikkens skyld" - og ikke for å drive et land (Norge AS)på en god og effektiv måte.

I næringslivet er dette bedre kjent som "en prosess for prosessens skyld" - der det som gjøres og hvordan det gjøres er viktigere enn vilket resultat man får og hva målet og meningen i sin tid faktisk var.

Den beste beskrivelsen av det er "uten mål og mening" - vilket nettopp er en meget god beskrivelse av politikerene i Norge og norsk politikk i praksis......

Det du beskrev der er mer systemsvakheter.

Mer konsentrert makt er ikke bra. Da risikerer man underlige utslag slik som fortidens konger kunne finne på. De politikerne som velgerforakten kan tenkes å være mest beskrivende for, er en del av er de som ha vært lengst i Stortinget og har fjernet seg mer fra alminnelige folks hverdag og forestillinger.

Maktkonsentrasjon gir også risiko for nepotisme og korrupsjon. Har vanligvis mer sansen for flertallsvedtak på ikke-sosialistisk side. De er mer moderate og mindre preget av særinteresser. Problemet slik jeg ser det, er at det samme flertallet dessverre ikke har tilstrekkelig aversjon mot sosialistiske påfunn. Dermed tar det lang til å få ryddet opp i griseriet etter sosialistiske regjeringer. For eksempel tok det lang tid å få vekk investeringsavgiften og fordelsbeskatning på egen bolig. Enda verre er det å få sendt de mullah-fjollene tilbake dit de kom fra.

Enig at det er lett å bli skuffet over politikere. Sikring av egne økonomiske interesser (se på behandlingen av penger til partigruppene på Stortinget, for eksempel) og neglisjering av meget påtrengende behov i livsviktige samfunnsfunksjoner er verst. Alt dette er mer et moralsk problem, tegn på kultur i forvitring, syns jeg, ikke en systemsvakhet.

[Goliath]

Det du beskrev der er mer systemsvakheter.

Mer konsentrert makt er ikke bra. Da risikerer man underlige utslag slik som fortidens konger kunne finne på. De politikerne som velgerforakten kan tenkes å være mest beskrivende for, er en del av er de som ha vært lengst i Stortinget og har fjernet seg mer fra alminnelige folks hverdag og forestillinger.

Maktkonsentrasjon gir også risiko for nepotisme og korrupsjon. Har vanligvis mer sansen for flertallsvedtak på ikke-sosialistisk side. De er mer moderate og mindre preget av særinteresser. Problemet slik jeg ser det, er at det samme flertallet dessverre ikke har tilstrekkelig aversjon mot sosialistiske påfunn. Dermed tar det lang til å få ryddet opp i griseriet etter sosialistiske regjeringer. For eksempel tok det lang tid å få vekk investeringsavgiften og fordelsbeskatning på egen bolig. Enda verre er det å få sendt de mullah-fjollene tilbake dit de kom fra.

Enig at det er lett å bli skuffet over politikere. Sikring av egne økonomiske interesser (se på behandlingen av penger til partigruppene på Stortinget, for eksempel) og neglisjering av meget påtrengende behov i livsviktige samfunnsfunksjoner er verst. Alt dette er mer et moralsk problem, tegn på kultur i forvitring, syns jeg, ikke en systemsvakhet.

Nå setter jeg det litt på spissen, og er til stort grad enig i det du skriver.

Systemet kunne fungert bra, hadde de som er satt til å følge det vært mer opptatt av nettopp faktiske resultater (som direkte berører alminnelige folks hverdag og forestillinger) enn egne særinteresser og teoretiske politiske ideologier - som ikke er egnet til annet enn iverksettelse av skrullete påfunn for å få tilfredsstillt eget ego og selvfølelse.

Og nettopp derfor er min politikerforrakt større enn kritikken til systemet.

Men systemet fungerer jo dårlig, når det ikke er tilpasset nettopp de dårene som er satt til å forvalte det - og velgerne ikke klarer å skille mellom realpolitikere og ideologiske tåper av noen drømmere....

[petter smart]

Altfor mange politikere er mer opptatt av makt i seg selv enn å få gjort noe.

I de siste tiår har tidshorisonten innsnevret seg. Før kunne politikerne tenke langsiktig og få ros for dette. I dag skal alt skje nå. Her har nok også media mye av skylden.

Dersom et parti i dag ga store summer til kraftutbygging og veier ville det betydd milliardutgifter. Da måtte en sannsynligvis kutte i andre utgifter og media ville slaktet partiet. Og resultatene ville en ikke sett før om minst 10 år. Innen den tid ville andre politikere sittet med makten og tatt æren for forbedringene.

Leste i siste teknisk ukeblad at våre kjære kunnskapsminister tok mye av æren for den økte søkingen på teknisk utdanning. Dette mente han måtte skyldes regjeringens arbeid for dette. At bl.a. Nito, akademikerne og andre har jobbet med ulike tiltak i mange år og at regjeringen ikke har rukket å gjøre noen tiltak som vi ville sett resultatet av nå, ble ikke nevnt.

I tillegg er det, som du sier, et stort problem at vi har for mange partier og at ingen har reell makt. Det var mye bedre før da AP hadde rent flertall. En var kanskje ikke enig i politikken deres, men de fikk gjort mye mer enn i dag. Kanskje vi burde satt sperregrensen til 10-20%? Evt innført to-parti system som i USA?

[flisa]

Altfor mange politikere er mer opptatt av makt i seg selv enn å få gjort noe.

I de siste tiår har tidshorisonten innsnevret seg. Før kunne politikerne tenke langsiktig og få ros for dette. I dag skal alt skje nå. Her har nok også media mye av skylden.

Dersom et parti i dag ga store summer til kraftutbygging og veier ville det betydd milliardutgifter. Da måtte en sannsynligvis kutte i andre utgifter og media ville slaktet partiet. Og resultatene ville en ikke sett før om minst 10 år. Innen den tid ville andre politikere sittet med makten og tatt æren for forbedringene.

Leste i siste teknisk ukeblad at våre kjære kunnskapsminister tok mye av æren for den økte søkingen på teknisk utdanning. Dette mente han måtte skyldes regjeringens arbeid for dette. At bl.a. Nito, akademikerne og andre har jobbet med ulike tiltak i mange år og at regjeringen ikke har rukket å gjøre noen tiltak som vi ville sett resultatet av nå, ble ikke nevnt.

I tillegg er det, som du sier, et stort problem at vi har for mange partier og at ingen har reell makt. Det var mye bedre før da AP hadde rent flertall. En var kanskje ikke enig i politikken deres, men de fikk gjort mye mer enn i dag. Kanskje vi burde satt sperregrensen til 10-20%? Evt innført to-parti system som i USA?

Det skulle vært som i dag - man stemte på sitt parti -og så skulle man tatt omvalg mellom de to som ledet etter det . Det hadde blitt gøy å se Ap og Frp

[Goliath]

Altfor mange politikere er mer opptatt av makt i seg selv enn å få gjort noe.

I de siste tiår har tidshorisonten innsnevret seg. Før kunne politikerne tenke langsiktig og få ros for dette. I dag skal alt skje nå. Her har nok også media mye av skylden.

Dersom et parti i dag ga store summer til kraftutbygging og veier ville det betydd milliardutgifter. Da måtte en sannsynligvis kutte i andre utgifter og media ville slaktet partiet. Og resultatene ville en ikke sett før om minst 10 år. Innen den tid ville andre politikere sittet med makten og tatt æren for forbedringene.

Leste i siste teknisk ukeblad at våre kjære kunnskapsminister tok mye av æren for den økte søkingen på teknisk utdanning. Dette mente han måtte skyldes regjeringens arbeid for dette. At bl.a. Nito, akademikerne og andre har jobbet med ulike tiltak i mange år og at regjeringen ikke har rukket å gjøre noen tiltak som vi ville sett resultatet av nå, ble ikke nevnt.

I tillegg er det, som du sier, et stort problem at vi har for mange partier og at ingen har reell makt. Det var mye bedre før da AP hadde rent flertall. En var kanskje ikke enig i politikken deres, men de fikk gjort mye mer enn i dag. Kanskje vi burde satt sperregrensen til 10-20%? Evt innført to-parti system som i USA?

Jeg tror nok sperregrensen godt kunne vært øket betraktelig for å få til en mer handlekraftig regjering.

Når det gjelder bruk av milliardbeløp til vei- og kraftutbygging, så ser jeg ikke hvorfor dette ikke kunne vært gjort UTEN at man behøver å kutte ned på andre offentlige utgifter.

Vi har mer enn nok penger til å gjøre dette, og det vil være en investering for fremtiden - som vil resultere i en mer bærekraftig økonomi, ikke minst fordi det vil gavne store deler av det industrielle Norge (ikke selve utbyggingen, men gjennom reduserte kostnader til kraft og transport).

Det lar seg også gjøre uten å bidra til økt inflasjon, hvis vi der det er hensiktsmessig kjøper inn nødvendig arbeidskraft og utstyr fra utlandet.

Og en tilleggskommentar der: Hvorfor er det ikke inflasjonsdrivende (eller hvorfor kommer ikke dette argumentet opp) når man investerer mange titalls milliarder i investeringer i oljeindustrien?

Årsaken er selvfølgelig fordi vi (staten) får store inntekter som følge av disse investeringene - men de er selvfølgelig like inflasjonsdrivende som det ville vært å investere i vei- og kraftutbygging.

Men der tilfaller ikke så store deler av inntektene eller kostnadsreduksjonen staten - og derfor ikke like "politisk interessant" rent økonomisk.

Og tenk bare hvor mye penger, i tillegg til lidelser og smerte, som ville vært spart om vi hadde hatt en vesentlig bedre veistandard.

Men det er nok som du sier - politikerene evner ikke (eller vil ikke) satse tungt på langsiktige prosjekter med øremerkede midler, fordi da vil de ikke motta æren for det nå (eller senere). Og da blir det politisk (og personlig) uinteressant for dem.

Nok en grunn til å forakte dem for det de gjør, og hva som ligger bak.

Systemet støtter opp om det, men til syvende og sist er det personene bak de ulike politiske stillingene som har ansvaret - og skal ha kritikken.

[Goliath]

Det skulle vært som i dag - man stemte på sitt parti -og så skulle man tatt omvalg mellom de to som ledet etter det . Det hadde blitt gøy å se Ap og Frp

Faktisk ingen dum ide.....uansett hvem som ligger best an på meningsmålingene.....

[Hawkwind]

Våre politikere fremstår ikke akkurat som Mensa-kandidater nei.

Personlig vil jeg si at vi mistet vår siste dyktige politiker da Willoch forsvant fra nasjonalpolitikken.

Og at Løvebakken helt klart ville vært tjent med å bytte ut karrierepolitikerne med mennesker som har levd normale liv; og som ihvertfall har et minimum av erfaring med hvordan "folk flest" har det.

Tviler på at noen av de som er valgt inn på Stortinget i dag skjønner hva uttrykket "landets beste" betyr og innebærer, og gjennom sine handlinger viser de ihvertfall helt klart at de ikke har forstått det ansvaret de har med å lede en nasjon.