foruroligende!

[Gjest hvordan vet man om man har dette?]

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=127501

[songbirdy]

Jeg er ingen ekspert, men har personlig erfaring med dette (har en søvnforstyrrelse og er utredet på soveklinikk).

Om du er urolig for om barnet ditt kan ha det, er det bare å lytte til pustingen hans/hennes når h*n sover. Om det høres ut som om h*n holder pusten, eller har uvanlig lange pauser innimellom vanlig sovepust. Det er lett å høre - for når man sover, er pusten veldig regelmessig.

Jeg selv var veldig sliten over veldig lang tid. Jeg følte meg deprimert/nedstemt, og prøvde div. lykkepiller uten resultat. Jeg sov utrolig TUNGT og MYE. Jeg var redd for å ikke høre brannalarmen, og forsov meg så godt som HVER dag, selv med diverse ulende vekkerklokker, telefonvekking og alarm på mobilen.

Jeg hadde problemer med å holde meg våken når jeg kjørte bil, og jeg måtte sove middag hver dag etter jobb. Klarte ikke holde meg våken. Jeg hadde humørsvinginger, var irritabel og utålmodig. Hadde konsentrasjonsproblemer og hang etter på jobben/i hjemmet.

Det er sikkert flere nyanser i folks symptomer. Det tok lang tid før mine ble ekstreme, de ble bare gradvis værre.

Etter å ha sjekket alle mulige kroppslige verdier, kom legen min på å tenke på apnè, så jeg ble utredet på søvnklinikk. Jeg har ikke flere søvnapnèr enn det som er normalen (de fleste har visst noen få), hos meg hadde søvnproblemene en annen årsak. Men de som har søvnapnèr har samme symptomene som jeg hadde, det finnes flere også, som feks. nedsatt potens/seksualdrift.

Slik jeg fikk forklart det, handler det om at man ikke får i seg nok oksygen i til blodet når man sover (pga pustestans eller andre grunner), og kroppen blir utslitt i stedet for å få hvile under søvnen. Så kroppen reagerer på samme måte som når man får for LITE søvn..

Hvis du føler at du har en del av symptomene som jeg nevnte, syns jeg du bør gå til legen din og si at du vil undersøkes ordentlig mtp. søvnproblematikk. På søvnklinikken fikk vi vite at en skremmende stor del av pasientene var tidligere feildiagnosert/medisinert som deprimerte (altså på lykkepiller). Så havnet visst jeg i den statistikken. Er glad jeg er ute av den nå da.

For øvrig er også et stor flertall av pasientene (svært) overvektige, så det er nok en sammenheng der. Så en vektreduksjon vil trolig hjelpe godt. Ellers er behandlingsformene cpap-apparat (oksygenmaske man må sove med), eller operasjon. Langt fra alle kan opereres, og for mange har det liten effekt. Andre behandlingsmetoder vet jeg ikke om. Men som sagt, jeg er ingen ekspert.

Hvis du er redd for at du kan ha søvnapnèr, så få noen til å lytte til pusten din når du sover, det bør ikke være vanskelig å høre om det er et stort, middels eller lite problem.

Om du IKKE har symptomer som beskrevet ovenfor, og føler deg frisk ellers, så har du vel mest sannsynligvis IKKE søvnapnè som er utenfor normalen, og altså helt ufarlig..

[Gjest hvordan vet man at man har det?]

Jeg er ingen ekspert, men har personlig erfaring med dette (har en søvnforstyrrelse og er utredet på soveklinikk).

Om du er urolig for om barnet ditt kan ha det, er det bare å lytte til pustingen hans/hennes når h*n sover. Om det høres ut som om h*n holder pusten, eller har uvanlig lange pauser innimellom vanlig sovepust. Det er lett å høre - for når man sover, er pusten veldig regelmessig.

Jeg selv var veldig sliten over veldig lang tid. Jeg følte meg deprimert/nedstemt, og prøvde div. lykkepiller uten resultat. Jeg sov utrolig TUNGT og MYE. Jeg var redd for å ikke høre brannalarmen, og forsov meg så godt som HVER dag, selv med diverse ulende vekkerklokker, telefonvekking og alarm på mobilen.

Jeg hadde problemer med å holde meg våken når jeg kjørte bil, og jeg måtte sove middag hver dag etter jobb. Klarte ikke holde meg våken. Jeg hadde humørsvinginger, var irritabel og utålmodig. Hadde konsentrasjonsproblemer og hang etter på jobben/i hjemmet.

Det er sikkert flere nyanser i folks symptomer. Det tok lang tid før mine ble ekstreme, de ble bare gradvis værre.

Etter å ha sjekket alle mulige kroppslige verdier, kom legen min på å tenke på apnè, så jeg ble utredet på søvnklinikk. Jeg har ikke flere søvnapnèr enn det som er normalen (de fleste har visst noen få), hos meg hadde søvnproblemene en annen årsak. Men de som har søvnapnèr har samme symptomene som jeg hadde, det finnes flere også, som feks. nedsatt potens/seksualdrift.

Slik jeg fikk forklart det, handler det om at man ikke får i seg nok oksygen i til blodet når man sover (pga pustestans eller andre grunner), og kroppen blir utslitt i stedet for å få hvile under søvnen. Så kroppen reagerer på samme måte som når man får for LITE søvn..

Hvis du føler at du har en del av symptomene som jeg nevnte, syns jeg du bør gå til legen din og si at du vil undersøkes ordentlig mtp. søvnproblematikk. På søvnklinikken fikk vi vite at en skremmende stor del av pasientene var tidligere feildiagnosert/medisinert som deprimerte (altså på lykkepiller). Så havnet visst jeg i den statistikken. Er glad jeg er ute av den nå da.

For øvrig er også et stor flertall av pasientene (svært) overvektige, så det er nok en sammenheng der. Så en vektreduksjon vil trolig hjelpe godt. Ellers er behandlingsformene cpap-apparat (oksygenmaske man må sove med), eller operasjon. Langt fra alle kan opereres, og for mange har det liten effekt. Andre behandlingsmetoder vet jeg ikke om. Men som sagt, jeg er ingen ekspert.

Hvis du er redd for at du kan ha søvnapnèr, så få noen til å lytte til pusten din når du sover, det bør ikke være vanskelig å høre om det er et stort, middels eller lite problem.

Om du IKKE har symptomer som beskrevet ovenfor, og føler deg frisk ellers, så har du vel mest sannsynligvis IKKE søvnapnè som er utenfor normalen, og altså helt ufarlig..

tusen takk for meget godt og utfyllende svar!