Å bo gratis

[keinstein]

Et tenkt tilfelle:

En mann bor først i selveier og selger den for 1 mill, setter alt i fond og får 10% avkastning pr år.

Mannens beste venn eier en leiegård. Der er det 8 leiligheter til kr 5000 pr mnd i leie, 20000 i depositum - og to står tomme lenge. Du spør om du kan få bo i den ene leiligheten gratis siden den likevel er ubebodd.

Hva svarer vennen? La oss si at du er vennen.

Den samme mannen skal flytte inn sammen med ei berte han fant. Hun eier en gjeldfri leilighet til 1 mill alene. Han tilbyr seg bare å betale halvparten av fellesugiftene, strøm og kommunale avgifter på boligen, som er 1000 kr pr mnd. Markedsleie er 8000 kr pr mnd for hele.

Hva svarer hun? La oss si at du er henne.

Her er poenget: hvor snille skal vi være? Hvor mye er vennskap verd, og hvordan regner du det ut?

Jeg vil gjerne se regnestykket. Sånn ca.

For å si min mening, så får alle betale det det koster. Full husleie i første tilfelle, med depositum. Halv markedsleie for møblert pluss halv strøm i det andre.

[keinstein]

Slik skulle det være:

Mannen spør om han kan få bo i den ene leiligheten gratis siden den likevel er ubebodd.

[laguna1365380434]

Skal vi se..I det første tilfellet ville jeg tvilt, om det var inntekten min, og jeg KUNNEfå leid den ut til markedspris..Men kunne jeg ikke det ville jeg latt vnnen bo for redusert leie, evt gratis, til jeg ordna noen permanente leietagere på ordinært vis?

Og jeg ville aldri, aldri tatt markedsleie av en kjæreste som ville flytte inn. Han kunne hjelpe med løpende utgifter. Fordi, det uansett var MIN leilighet, og fordi jeg ikke er så interessert i at ting MÅ være rettferdig økonomisk. Folk kan bringeandre ting enn penger til bordet også..;-)

[Sofline]

Skal vi se..I det første tilfellet ville jeg tvilt, om det var inntekten min, og jeg KUNNEfå leid den ut til markedspris..Men kunne jeg ikke det ville jeg latt vnnen bo for redusert leie, evt gratis, til jeg ordna noen permanente leietagere på ordinært vis?

Og jeg ville aldri, aldri tatt markedsleie av en kjæreste som ville flytte inn. Han kunne hjelpe med løpende utgifter. Fordi, det uansett var MIN leilighet, og fordi jeg ikke er så interessert i at ting MÅ være rettferdig økonomisk. Folk kan bringeandre ting enn penger til bordet også..;-)

Som jeg skulle sagt det selv. Jeg er veldig enig med deg. :-)

[Gjest hos oss]

Hvis det er en god venn som eier de tomme leilighetene, og han som har pengene i fond trenger et sted å bo for en kortere periode (og det derfor er komplisert å gå inn i et mer langsiktig leie- eller eieforhold et annet sted), så ser jeg ikke noe i veien for at han kan bo der billig (om enn ikke gratis) en periode, så sant det er for en kort periode, og at han flytter ut med en gang hvis utleieren finner en ny god leietaker.

Men noe bør han jo yte tilbake til vennen, enten i form av rimelig leie, at han pusser opp leiligheten mens han bor der, eller yter andre større vennetjenester.

Det andre eksempelet blir søkt, fordi jeg aldri ville flyttet sammen med noen jeg ikke var i et langsiktig forhold til, hvis man på en eksteskapslignende måte ville ønske å (mer eller mindre)forsørge hverandre i eventuelle ulike livssituasjoner (gi og ta i løpet av et langt samliv, mht sykdom, svangerskap og omsorg, studier, ulik karriere. og jobbintensitet osv).

Men de burde dele slik at de satt igjen med ganske lik mulighet til forbruk og ganske lik opptjening av varige verdier. Om han ikke betaler noe til henne (utover strøm og forbruk), så er det helt greit, så lenge hans inntekt på sin leilighet (eller investeringen av disse pengene i fond) deles likt mellom dem.

I praksis ville det kanskje være enklere at de eide noe sammen, eller at han kjøpte en tilsvarende leilighet som han leide ut, og at disse inntektene gikk inn i deres felles husholdningsøkonomi.

[Gjest disney]

Problemstilling 1 spørs på vennen. Hvis han var en god og pålitelig venn og bare skulle bo der midlertidig og jeg kunne fortsette med å forsøke å leie ut til markedspris kunne han fått bo der for en symbolsk leie eller gratis.

Spørsmål to, jeg sier værsågod flytt inn, men først må vi snakke litt om økonomi. Skal vi ha felles økonomi eller ikke? Hvis han tjente MYE mer enn meg og ikke ville ha felles økonomi ville det være rimelig at han betalte litt i husleie (ikke 8 tusen). Hvis han tjente mindre enn meg hadde en slik ordning du skisserer vært greit (halvparten av fellesutgiftene). Andre ting spiller da også inn, hva med andre regninger, ferier, bil osv.?`Jeg syns ikke det er et godt prinsipp at man skal ta mest mulig i husleie av andre, du spør hvorfor noen skal bo gratis hos kjæresten sin, jeg synes det er rart om noen ønsker å tjene godt på at kjæresten flyttet inn? blir man samboer har man gjerne et langsiktig perspektiv på forholdet og den enes økonomiske situasjon påvirker den andres.

[Atene]

Hvis det er en god venn som eier de tomme leilighetene, og han som har pengene i fond trenger et sted å bo for en kortere periode (og det derfor er komplisert å gå inn i et mer langsiktig leie- eller eieforhold et annet sted), så ser jeg ikke noe i veien for at han kan bo der billig (om enn ikke gratis) en periode, så sant det er for en kort periode, og at han flytter ut med en gang hvis utleieren finner en ny god leietaker.

Men noe bør han jo yte tilbake til vennen, enten i form av rimelig leie, at han pusser opp leiligheten mens han bor der, eller yter andre større vennetjenester.

Det andre eksempelet blir søkt, fordi jeg aldri ville flyttet sammen med noen jeg ikke var i et langsiktig forhold til, hvis man på en eksteskapslignende måte ville ønske å (mer eller mindre)forsørge hverandre i eventuelle ulike livssituasjoner (gi og ta i løpet av et langt samliv, mht sykdom, svangerskap og omsorg, studier, ulik karriere. og jobbintensitet osv).

Men de burde dele slik at de satt igjen med ganske lik mulighet til forbruk og ganske lik opptjening av varige verdier. Om han ikke betaler noe til henne (utover strøm og forbruk), så er det helt greit, så lenge hans inntekt på sin leilighet (eller investeringen av disse pengene i fond) deles likt mellom dem.

I praksis ville det kanskje være enklere at de eide noe sammen, eller at han kjøpte en tilsvarende leilighet som han leide ut, og at disse inntektene gikk inn i deres felles husholdningsøkonomi.

"Om han ikke betaler noe til henne (utover strøm og forbruk), så er det helt greit, så lenge hans inntekt på sin leilighet (eller investeringen av disse pengene i fond) deles likt mellom dem. "

Veldig godt poeng. Men da har man jo ikke separat økonomi mer.

Man må bestemme seg. Velger han å ha separat økonomi, og sine penger for seg selv, så må han betale markedsleie til henne også synes jeg.

[keinstein]

Skal vi se..I det første tilfellet ville jeg tvilt, om det var inntekten min, og jeg KUNNEfå leid den ut til markedspris..Men kunne jeg ikke det ville jeg latt vnnen bo for redusert leie, evt gratis, til jeg ordna noen permanente leietagere på ordinært vis?

Og jeg ville aldri, aldri tatt markedsleie av en kjæreste som ville flytte inn. Han kunne hjelpe med løpende utgifter. Fordi, det uansett var MIN leilighet, og fordi jeg ikke er så interessert i at ting MÅ være rettferdig økonomisk. Folk kan bringeandre ting enn penger til bordet også..;-)

"ville jeg latt vennen bo for redusert leie, evt gratis, til jeg ordna noen permanente leietagere på ordinært vis?"

Og så kaste han ut eller øke leia til det dobbelte når du fikk tak i noen som ville betale full pris? Når du lot han bo der først til halv pris?

Hmmm...

[keinstein]

Hvis det er en god venn som eier de tomme leilighetene, og han som har pengene i fond trenger et sted å bo for en kortere periode (og det derfor er komplisert å gå inn i et mer langsiktig leie- eller eieforhold et annet sted), så ser jeg ikke noe i veien for at han kan bo der billig (om enn ikke gratis) en periode, så sant det er for en kort periode, og at han flytter ut med en gang hvis utleieren finner en ny god leietaker.

Men noe bør han jo yte tilbake til vennen, enten i form av rimelig leie, at han pusser opp leiligheten mens han bor der, eller yter andre større vennetjenester.

Det andre eksempelet blir søkt, fordi jeg aldri ville flyttet sammen med noen jeg ikke var i et langsiktig forhold til, hvis man på en eksteskapslignende måte ville ønske å (mer eller mindre)forsørge hverandre i eventuelle ulike livssituasjoner (gi og ta i løpet av et langt samliv, mht sykdom, svangerskap og omsorg, studier, ulik karriere. og jobbintensitet osv).

Men de burde dele slik at de satt igjen med ganske lik mulighet til forbruk og ganske lik opptjening av varige verdier. Om han ikke betaler noe til henne (utover strøm og forbruk), så er det helt greit, så lenge hans inntekt på sin leilighet (eller investeringen av disse pengene i fond) deles likt mellom dem.

I praksis ville det kanskje være enklere at de eide noe sammen, eller at han kjøpte en tilsvarende leilighet som han leide ut, og at disse inntektene gikk inn i deres felles husholdningsøkonomi.

Hmmm ikke dumt.

Men husk at mannen tar inn 100 tusen i året i kapitalinntekt eter å ha solgt eier-leiligheten sin, og så skal vennen sponse han med gratis bolig. Kanskje mannen solgte nettopp for å utnytte den spesifikke muligheten?

[keinstein]

Problemstilling 1 spørs på vennen. Hvis han var en god og pålitelig venn og bare skulle bo der midlertidig og jeg kunne fortsette med å forsøke å leie ut til markedspris kunne han fått bo der for en symbolsk leie eller gratis.

Spørsmål to, jeg sier værsågod flytt inn, men først må vi snakke litt om økonomi. Skal vi ha felles økonomi eller ikke? Hvis han tjente MYE mer enn meg og ikke ville ha felles økonomi ville det være rimelig at han betalte litt i husleie (ikke 8 tusen). Hvis han tjente mindre enn meg hadde en slik ordning du skisserer vært greit (halvparten av fellesutgiftene). Andre ting spiller da også inn, hva med andre regninger, ferier, bil osv.?`Jeg syns ikke det er et godt prinsipp at man skal ta mest mulig i husleie av andre, du spør hvorfor noen skal bo gratis hos kjæresten sin, jeg synes det er rart om noen ønsker å tjene godt på at kjæresten flyttet inn? blir man samboer har man gjerne et langsiktig perspektiv på forholdet og den enes økonomiske situasjon påvirker den andres.

Ved å ta halv markedsleie pluss strøm, så tjener hun ikke på det, og det måtte han betalt for en bolig uansett.

Hvis de er forelsket, så er hun snill, og når de ikke er lenger så snylter han?

Jeg ville ikke bodd som en husmann i mitt eget hus, jeg ville kjøpt halvparten av henne, betalt renter på lånet og betalt halvparten av alt. I tilfelle brudd, ville det kunne tvangsopppløses, og jeg får ut min kapital.