hvem arver her?

[Gjest uten nick her]

Min farfars søster fikk en tomt. Hun og mannen adopterte et barn. Først døde mannen, og noen år senere min fars tante. Da hun døde fikk sønnen tomten. Han var gift og de var uten barn. Så døde sønnen. Får da konen tomten og siden hennes familie, eller faller tomten tilbake til familien (gården) den opprinnelig hørte til? Jeg rekner med at konens familie får tomten, men jeg vet min store familie ønsker å få tilbake tomten siden den har "mistet" så mye til kommunen osv.

[Lillemus]

Med mindre de har skrevet testamente så arver hun ham ja, tomten inkl. Men hør med en advokat som kan arverett for sikkerhets skyld.

[Gjest arverett]

Dette ekteparet hadde ingen barn, så da han (dvs adoptivsønnen til din farfars søster) døde, hadde kona rett til halvparten av arven etter han. (NB: avdøde kunne ha skrevet testamente, men jeg skriver ut fra forutsetningen om at det ikke er gjort, slik at arvelovens vanlige regler skal følges).

Først har kona rett til sin halvpart av hele felleseiet til dette ekteparet, inklusive tomta. dette er hennes boslodd og har ingen ting med arv å gjøre.

Deretter skal den halvpart av boet som var hans fordeles på hans arvinger.

Hvor mye kona arver, avhenger av hvor nære slektninger han hadde. dersom han hadde hatt søsken eller nevøer/nieser, ville de fått halvparten og kona den andre halvparten.

Men ettersom du ikke nevner noen søsken, antar jeg at han var enebarn. Da er kona hans enearving.

Og når hun dør, så er det da _hennes_ arvinger som arver henne.

http://www.lovdata.no/all/tl-19720303-005-003.html

[flisa]

Dette ekteparet hadde ingen barn, så da han (dvs adoptivsønnen til din farfars søster) døde, hadde kona rett til halvparten av arven etter han. (NB: avdøde kunne ha skrevet testamente, men jeg skriver ut fra forutsetningen om at det ikke er gjort, slik at arvelovens vanlige regler skal følges).

Først har kona rett til sin halvpart av hele felleseiet til dette ekteparet, inklusive tomta. dette er hennes boslodd og har ingen ting med arv å gjøre.

Deretter skal den halvpart av boet som var hans fordeles på hans arvinger.

Hvor mye kona arver, avhenger av hvor nære slektninger han hadde. dersom han hadde hatt søsken eller nevøer/nieser, ville de fått halvparten og kona den andre halvparten.

Men ettersom du ikke nevner noen søsken, antar jeg at han var enebarn. Da er kona hans enearving.

Og når hun dør, så er det da _hennes_ arvinger som arver henne.

http://www.lovdata.no/all/tl-19720303-005-003.html

tja - var ikke farfaren boren da?

[Gjest arverett]

tja - var ikke farfaren boren da?

han var broren til adoptivmoren - ikke til adoptivsønnen.

[flisa]

han var broren til adoptivmoren - ikke til adoptivsønnen.

AHA! men han var jo onkelen til adoptivsønnen -er ikke det da nært nok?

[Gjest Jean Paul]

Uten at jeg er noen ekspert eller jurist vil jeg helt klart tro og mene at sønnens kone selvfølgelig arver tomten, og hennes arvinger/slektninger når hun dør.Arv går ikke "bakover" til grantonkler.

[Gjest arverett]

AHA! men han var jo onkelen til adoptivsønnen -er ikke det da nært nok?

Hvis denne adopterte ikke hadde vært gift, så.

Men ektefeller tar arv slik (livsarvinger = slektninger i rett nedstigende linje):

Har avdøde egne livsarvinger -> ektefelle får 1/4

Har avdøde foreldre i live, eller livsravinger etter dem dvs avdødes hel/halvsøsken, samt nieser, grandnevøer etc -> eltefellen får 1/2

Ellers: alt

§ 6. Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.

I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.

Har ektemaken nytta denne retten, blir det ikkje rekna med arv frå førstavdøde til lengstlevande ektemake etter første ledd dersom buet først blir skift med dei andre arvingane til arvelataren etter at lengstlevande ektemake er død.

[Sofline]

Kona får tomta, og siden hennes arvinger. Med mindre han har skrevet et testamente. Evt. kan dere jo snakke med kona og be henne testamentere det til dere siden dere er slekta som opprinnelig eide tomta, siden dere har et følelsesmessig forhold til den.

[EllaJo]

Kona får tomta, og videre hennes arvinger

[fresja]

Dersom du ikke har hørt om noen arv, er det vel mest sannsynlig at grandtantes sønn sitter i uskiftet bo, eller at de hadde skrevet testamente.

Sitter hun i uskiftet bo, regner jeg med at boet blir delt mellom hennes og hans arvinger når hun er død. Vil tro dere har størst rett på tomten, siden den stammer fra din familie.

[Gjest arving?]

Dette ekteparet hadde ingen barn, så da han (dvs adoptivsønnen til din farfars søster) døde, hadde kona rett til halvparten av arven etter han. (NB: avdøde kunne ha skrevet testamente, men jeg skriver ut fra forutsetningen om at det ikke er gjort, slik at arvelovens vanlige regler skal følges).

Først har kona rett til sin halvpart av hele felleseiet til dette ekteparet, inklusive tomta. dette er hennes boslodd og har ingen ting med arv å gjøre.

Deretter skal den halvpart av boet som var hans fordeles på hans arvinger.

Hvor mye kona arver, avhenger av hvor nære slektninger han hadde. dersom han hadde hatt søsken eller nevøer/nieser, ville de fått halvparten og kona den andre halvparten.

Men ettersom du ikke nevner noen søsken, antar jeg at han var enebarn. Da er kona hans enearving.

Og når hun dør, så er det da _hennes_ arvinger som arver henne.

http://www.lovdata.no/all/tl-19720303-005-003.html

Hei, siden du har greie på dette, kan jeg spørre deg om noe? Jeg har en halvtante, og jeg trodde ikke jeg hadde noe som helst med hennes ting å gjøre når hun vandrer...

Men hun er ugift, har ingen andre nære slektninger enn en drøss med halv-nevøer/halv-nieser. Er alle vi arvinger da? Eller kan hun ha testamentert all stasen til noen andre, hvis hun har tenkt så langt (og det har hun sikkert). Huff, litt ekkelt å spørre om... men hun dør jo før eller senere, ..gammel dame.

Takknemlig for svar, så slipper jeg å lure på dette. Håper egentlig at alt er tesatmentert til noen hun føler for å støtte, selv om det høres litt vel skinnhellig ut.

[Gjest arverett]

Hei, siden du har greie på dette, kan jeg spørre deg om noe? Jeg har en halvtante, og jeg trodde ikke jeg hadde noe som helst med hennes ting å gjøre når hun vandrer...

Men hun er ugift, har ingen andre nære slektninger enn en drøss med halv-nevøer/halv-nieser. Er alle vi arvinger da? Eller kan hun ha testamentert all stasen til noen andre, hvis hun har tenkt så langt (og det har hun sikkert). Huff, litt ekkelt å spørre om... men hun dør jo før eller senere, ..gammel dame.

Takknemlig for svar, så slipper jeg å lure på dette. Håper egentlig at alt er tesatmentert til noen hun føler for å støtte, selv om det høres litt vel skinnhellig ut.

Ja, hun kan ha skrevet testamente, men jeg ville ikke spurten tante om slikt ihvertfall;)

Jeg vil gjerne svare deg, men hva er en halv-tante? Er det det samme som grand-tante, altså søster av en av dine besteforeldre?

[Gjest arving?]

Ja, hun kan ha skrevet testamente, men jeg ville ikke spurten tante om slikt ihvertfall;)

Jeg vil gjerne svare deg, men hva er en halv-tante? Er det det samme som grand-tante, altså søster av en av dine besteforeldre?

Nei det er ikke grandtante. Det er halvsøster til mor min. Bestefar giftet seg pånytt og fikk ei jente til.

[Gjest arverett]

Nei det er ikke grandtante. Det er halvsøster til mor min. Bestefar giftet seg pånytt og fikk ei jente til.

OK, da skjønner jeg.

Situasjonen er slik: For det første kan hun testamentere alt hun eier til akkurat den hun vil.

Dersom hun ikke har skrevet testamente, skal arven etter henne fordeles slik.

Arven etter henne går til hennes foreldre eller livsarvinger etter dem (=dvs barn, barnebarn). Antar at begge hennes foreldre er døde.

Da skal halvparten av arven fordeles på farens livsarvinger, det vil si at den ene halvparten av arven skal deles likt mellom din bestefars barn. Er noen av disse døde, vil deres barn arve denne delen.

Eksempel: La oss si at din bestefar fikk tre barn, A, B, og C, med din bestemor, hvorav den ene altså er din mor. Deretter fikk han denne jenta (D) med ny kone. Men hans barn A er i dag død, og har etterlatt seg to barn A1 og A2.

D dør, arven etter henne er 1,2 millioner. Halvparten av dette, 600 000 er arv som skal fordeles på hennes arvinger på farssida. Ettersom faren hennes/din bestefar er død, skal de 600 000 likedeles mellom hans barn eller deres livarvinger slik:

B får 1/3, dvs 200 000

C får 1/3, dvs 200 000

A1 og A2 deler den tredjedelen som A skulle hatt dersom A hadde levd, dvs de får 100 000 hver.

Den andre halvparten, 600 000, som er arv etter D skal på samme måte fordeles på hennes halvsøsken/nieser/nevøer på morssida.

Men hvis D ikke hadde halvsøsken på morssida, eller halvnevøer/nieses, går hele arven til arvingene på farssida.

Dvs at arven skal fordeles slik som i eksemplet ovenfor, men det er da 1,2 mill som skal fordeles og ikke 600 000.

[Gjest arving?]

OK, da skjønner jeg.

Situasjonen er slik: For det første kan hun testamentere alt hun eier til akkurat den hun vil.

Dersom hun ikke har skrevet testamente, skal arven etter henne fordeles slik.

Arven etter henne går til hennes foreldre eller livsarvinger etter dem (=dvs barn, barnebarn). Antar at begge hennes foreldre er døde.

Da skal halvparten av arven fordeles på farens livsarvinger, det vil si at den ene halvparten av arven skal deles likt mellom din bestefars barn. Er noen av disse døde, vil deres barn arve denne delen.

Eksempel: La oss si at din bestefar fikk tre barn, A, B, og C, med din bestemor, hvorav den ene altså er din mor. Deretter fikk han denne jenta (D) med ny kone. Men hans barn A er i dag død, og har etterlatt seg to barn A1 og A2.

D dør, arven etter henne er 1,2 millioner. Halvparten av dette, 600 000 er arv som skal fordeles på hennes arvinger på farssida. Ettersom faren hennes/din bestefar er død, skal de 600 000 likedeles mellom hans barn eller deres livarvinger slik:

B får 1/3, dvs 200 000

C får 1/3, dvs 200 000

A1 og A2 deler den tredjedelen som A skulle hatt dersom A hadde levd, dvs de får 100 000 hver.

Den andre halvparten, 600 000, som er arv etter D skal på samme måte fordeles på hennes halvsøsken/nieser/nevøer på morssida.

Men hvis D ikke hadde halvsøsken på morssida, eller halvnevøer/nieses, går hele arven til arvingene på farssida.

Dvs at arven skal fordeles slik som i eksemplet ovenfor, men det er da 1,2 mill som skal fordeles og ikke 600 000.

Da skjønner jeg alt sammen. Rart hvor "ekkelt" det er å tenke på en mulig arv. Selv om alle gamle mennesker dør, _alle_ mennesker dør, før eller senere. Tusen takk for at du tok deg tid!