Han ringer hver dag :(

[Gjest telefonjenta]

Lurer på om noen kan hjelpe meg med å tolke en merkelig og forvirrende sak. Klarer ikke å finne ut av dette alene og trenger hjelp. For de som ikke orker å lese noe langt innlegg er spørsmålet dette: Er en mann interessert hvis han ringer hver dag? Jeg er 27 og han er snart 29 år.

For de som er leseglade (og de håper jeg det er mange av her inne) er langversjonen som følger:

Har kjent en fyr i fem år. Vi bor 35 mil unna hverandre, så det er sjelden vi kan møtes . Jeg er interessert i han, men han proklamerer sjelden noen interesse for meg verbalt. Når vi treffes kjærtegner vi hverandre og kysser. Det er også temmelig lidenskapelig når det pågår. Så hadde jeg vært innbilsk eller ikke visst bedre, så skulle man tro han følte veldig dypt for meg. Går vi noe sted vil han holde meg i hånden og vi ser utad ut som et lidenskapelig par og mange av vennene hans har lenge trodd at han noe på gang med ei dame som bor langt unna han (meg). For dette er noe han har sagt og noe jeg også forstår utfra de kommentarene han får i bakgrunnen hvis jeg ringer når det er folk til stede.

Når vi møtes tar han for eksempel aldri iniativ til sex og dette tolker jeg som manglende interesse. Spesielt fordi vi bestreber oss på å dra milevis til hverandre. I fjor høst og vinter traff vi hverandre syv ganger. Og det ender med kun kosing der han ikke kan holde hendene vekk fra meg. Noe seksuelt har vi ikke sammen.

Det hører med til historien at vi hadde et seksuelt forhold for fire år siden. Men så brøt jeg med han etter bare noen måneder og vi snakket aldri med hverandre igjen etter bruddet. Årsaken til at jeg brøt med han var at han skremte meg ved å ha psykopatiske tendenser. Han var blant annet oversjalu.

For et år siden tok han kontakt igjen etter to år uten kontakt. Jeg tok sjansen på å ikke avvise han. Etter dette har han ringt hver dag. I begynnelsen snakket vi i timevis og opptil flere ganger daglig. Og jeg ringte også ofte, for jeg ble helt på knærne nok en gang.

Sjalusien hans er ikke noe problem lenger. Noe som kanskje høres vel og bra ut hadde det ikke vært for det spesielle med disse daglige samtalene:

Telefonsamtalene handler aldri om oss to eller om følelser bare om hverdagslige og til tider kjedelige ting. Forsøker jeg å pendle inn på følelsesmessig tematikk, så nakker han om noe annet. Noe som ender opp med enda flere spørsmål enn svar, så derfor dreier samtalene seg om alt annet enn følelser og oss to. Noe som er greit nok. Eller rettere sagt: bedre enn ingenting…

Noen ganger krangler vi i telefonen så busta fyker og hele greia kan nesten sammenlignes med et gammelt ektepar som har vært gift i tyve år. Vi blir alltid venner igjen og samtalene er samlet sett hyggelige og utrolig hverdagslige.

Forskjellen på oss og et gammelt ektepar er at vi aldri treffer hverandre lenger, vi unngår å snakke om oss to følelsesmessig og at vi aldri har sex når vi først møtes. I løpet av disse fem årene så har han gitt meg et kompliment kun to ganger. Mens han på sin side vet utmerket godt hva jeg tenker, tror, mener og føler for han. Og det eneste holdepunktet jeg har til at jeg kanskje betyr noe også for han er at han ringer meg hver dag.

I vinter traff vi hverandre en god del og han er trygg og god når vi møtes. Men i sommer da jeg ville komme til han hadde han ikke tid når jeg kunne. Noe jeg tolket som manglende interesse. Svar på om han vil komme til meg får jeg liksom aldri. Han sier at han vil komme,men aner ikke når. Noe som atter en gang kan tolkes til at han ikke er interessert. For jeg kunne gjerne ha kastet alt jeg har i hendene. Men vil ikke gjøre noe han ikke ønsker, ved å trenge meg på.

Min interesse har på mange måter dabbet av. Mye på grunn av avstand og den noe dårlige følelsesmessige responsen. Samtidig går det litt på selvtillitten løs når vi treffes og alt ender opp med mange spørsmål når han drar igjen. Så derfor har jeg mer eller mindre sluttet med å både ringe og melde han.

Fra min side har jeg klart gitt utrykk for hva jeg tenker og føler, så ballen er på mange måter kastet mot han. Men han får fremdeles ikke finger`n ut på noen som helst måte. Har tenkt som så at dette gidder jeg ikke mer, så hvis han har interesse, så får heller han ringe. Noe han også gjør hver eneste dag… Og det blir jeg aldri noe klokere av. Tvert imot. Jeg antar at han tenker en del på meg, siden han ringer. Men for alt jeg vet kan dette bare være gjetninger fra min side.

På spørsmål om hvorfor han ringer, så sier han bare at han vil snakke med meg. Han har plenty av venner å snakke med og er stort sett også opptatt med vennene, så der ligge ikke svaret i hvorfor han har gjort det til et daglig element å ha telefonkontakt. Det her er absolutt ikke noen ensom fyr. Men hvor er logikken i at han skal gidde å ha kontakt med meg når han allikevel ikke er interessert…

Er det noen som er i stand til å utrede hvordan han tenker og/eller har noen kloke betraktninger rundt dette? Er han interessert eller er han ikke? Hvis han ikke er det: hvorfor ringer han meg hver eneste dag? Og hvis han er det: er det da noen som har noen tips til hvordan jeg kan få han til å få ut finger`n og det UTEN å måtte snakke om oss og følelser (for det fungerer jo ikke).

Blir på mange måter litt sliten av dette, for jeg er utrolig glad i han og kan ikke være han foruten. Men samtidig så er det ikke så ”liv laga” når vi i ett år har stått fullstendig på stedet hvil.

Kan liksom ikke holde på slik til vi blir pensjonister heller. Og det å kutte kontaketen helt ser jeg ingen grunn til å gjøre. Hva vil han meg egentlig? og hva gjør jeg for at vi kan komme oss et skritt videre?

[Gimmick]

Det virker vel kanksje som om han ikke er spesiellt interessert.. at han holder deg der det passer han å ha deg..

Har du prøvd å fortelle han om andre mannfolk? Du kan jo dikte opp en fyr.. Si du har møtt en du skal på date med etc.. Kanksje han år ut fingeren da:)

[Gjest telefonjenta]

Det virker vel kanksje som om han ikke er spesiellt interessert.. at han holder deg der det passer han å ha deg..

Har du prøvd å fortelle han om andre mannfolk? Du kan jo dikte opp en fyr.. Si du har møtt en du skal på date med etc.. Kanksje han år ut fingeren da:)

Tør ikke... er redd det blir det samme som forrige gang... er fint å slippe sjalusidramatikk også, så den sjansen tar jeg ikke.Og med hans personlighet kan det desverre virke totalt mot sin hensikt. Ellers takk for svar

[Gimmick]

Tør ikke... er redd det blir det samme som forrige gang... er fint å slippe sjalusidramatikk også, så den sjansen tar jeg ikke.Og med hans personlighet kan det desverre virke totalt mot sin hensikt. Ellers takk for svar

Da tror jeg nok jeg ville ha kutta ut den personen. Det betyr jo bare at du er nødt til å leve sånn resten av livet om du ikke kan finne andre pga han..

Du skrev vel og at den sjalusibiten hadde endret seg?

[Gjest telefonjenta]

Da tror jeg nok jeg ville ha kutta ut den personen. Det betyr jo bare at du er nødt til å leve sånn resten av livet om du ikke kan finne andre pga han..

Du skrev vel og at den sjalusibiten hadde endret seg?

ja,men går ikke inn for å friste skjebnen av den grunn...Dessuten klarer jeg ikke å lyve om en date. Ville ikke ha klart det, så problemer med ideen din ligger vel mer hos meg enn hos han hvis du skjønner

[Gemini]

Han har skremt deg med ekstrem sjalusi og psykopat-tendenser, og du ser ingen grunn til å kutte kontakten?

[Gjest Streker på veggen..!]

Hva med og spørre ham direkte hva han vil.

Si hva du vil ha ut av forholdet.

Også gir du ham 1 uke på og komme tilbake til deg med hva ham vil...

Er dere kjærester? skal dere satse på et forhold?

Så burte jo en av dere flytte litt på dere..

Meeen.... synes ikke det høres sundt ut at du fortsatt er redd for reaksjonene hans..

ikke at jeg er spessielt smart da...

[Gjest telefonjenta]

Han har skremt deg med ekstrem sjalusi og psykopat-tendenser, og du ser ingen grunn til å kutte kontakten?

Folk kan endre seg og jeg er glad i han. Er man glad i noen, så er fortid det minste problemet. Også om den man er glad i mangler et ben eller arm for den saks skyld. Ser ingen grunn til å dumpe han grunnløst. Men nok om det... er det noen som har betraktninger rundt problematikken i selve innlegget?

[Gemini]

Folk kan endre seg og jeg er glad i han. Er man glad i noen, så er fortid det minste problemet. Også om den man er glad i mangler et ben eller arm for den saks skyld. Ser ingen grunn til å dumpe han grunnløst. Men nok om det... er det noen som har betraktninger rundt problematikken i selve innlegget?

Det er forskjell på sykelig sjalusi og psykopat-tendenser og det å mangle en arm eller et bein. En merkelig sammenligning.

Men, du kan ikke bare få de tilbakemeldingene du ønsker deg på et forum.

JEG ville holdt meg langt unna en person som hadde skremt meg på den måten. Har blitt skremt sjøl, av folk med lignende tendenser, og min erfaring tilsier at det er svært liten sannsynlighet for at man noensinne får en sunn og god relasjon.

Jeg forteller deg ikke hva du skal gjøre, men sier hva jeg ville gjort i din situasjon. En vesensforskjell.

Får bare beklage at jeg ikke kan komme med en tilbakemelding som du er mer fornøyd med.

[Gjest telefonjenta]

Hva med og spørre ham direkte hva han vil.

Si hva du vil ha ut av forholdet.

Også gir du ham 1 uke på og komme tilbake til deg med hva ham vil...

Er dere kjærester? skal dere satse på et forhold?

Så burte jo en av dere flytte litt på dere..

Meeen.... synes ikke det høres sundt ut at du fortsatt er redd for reaksjonene hans..

ikke at jeg er spessielt smart da...

takk for svar. Har spurt, men får aldri noe klokt svar. Tror ikke at han selv vet hva han vil. Prøvde også å gå ut etter i sommer, men det ble til at det føltes som om jeg hadde mistet høyrearmen min, så da fant jeg ut av at jeg kunne innfinne meg med at vi i det minste var venner. Da ble det dette det ble til. Da forventer jeg heller ikke at vi skal treffes noe særlig mer heller. Men hvis han ikke er interessert hvorfor ringer han da meg hver dag?? Hva vil han meg? Blir bare forvirret av alt sammen.

[Gjest telefonjenta]

Det er forskjell på sykelig sjalusi og psykopat-tendenser og det å mangle en arm eller et bein. En merkelig sammenligning.

Men, du kan ikke bare få de tilbakemeldingene du ønsker deg på et forum.

JEG ville holdt meg langt unna en person som hadde skremt meg på den måten. Har blitt skremt sjøl, av folk med lignende tendenser, og min erfaring tilsier at det er svært liten sannsynlighet for at man noensinne får en sunn og god relasjon.

Jeg forteller deg ikke hva du skal gjøre, men sier hva jeg ville gjort i din situasjon. En vesensforskjell.

Får bare beklage at jeg ikke kan komme med en tilbakemelding som du er mer fornøyd med.

Hei igjen. Vet ikke helt hva jeg skal si uten at du tar det som kritikk. Har ikke forsøkt å støte noen med svaret mitt og er oppriktig glad for alle svar. Forteller som deg bare hva jeg personlig føler for situasjonen (I håp om å få større klarhet i problemstillingen). Så hvis du tok det personlig beklager jeg. Er som sagt ikke personlig ment.

[Gjest Streker på veggen..!]

takk for svar. Har spurt, men får aldri noe klokt svar. Tror ikke at han selv vet hva han vil. Prøvde også å gå ut etter i sommer, men det ble til at det føltes som om jeg hadde mistet høyrearmen min, så da fant jeg ut av at jeg kunne innfinne meg med at vi i det minste var venner. Da ble det dette det ble til. Da forventer jeg heller ikke at vi skal treffes noe særlig mer heller. Men hvis han ikke er interessert hvorfor ringer han da meg hver dag?? Hva vil han meg? Blir bare forvirret av alt sammen.

Kansje han ser på deg som en veldig god venn. At han har inntrykket av at han kan fortelle deg alt.

Kansje du har litt "mor rolle" for ham.

Kansje han er en syk jævel som bare leker med deg.

Kansje han bare ikke klarer og fortelle deg at det er deg han elsker over alt på denne jorden.

Kansje han bare er ekstremt selskaps syk, og må ha noen og prate med konstant.

Kansje han er veldig ego, og må prate om seg selv hele tiden, og har funnet deg som er villig til og lytte.

Kansje han bare liker og prate med deg.

Hjelper nok ikke deg og bruke tid på og tenke på dette.

Enten så er det ok at han ringer deg hver dag, eller så er det ikke ok.

Og er det ikke ok så kan du jo si ifra om det.

Du får fortelle ham at du vil at han skal være mere en en venn da, hvis det er det du vil.

At du leter etter en og dele livet med, og at du vurderte ham, men at du føler at han gir deg noe svar på om dette er noe han vil. Spørre om han bare vil ha deg som en venn, også finne ut om dette er noe som er ok for deg.

meen.. hva vet jeg

Vet ikke helt om du kan finne no svar på dette over internet her.

INNTRYKKET jeg fikk var at han bare vil ha deg som en venn.. men vet jo ikke eksakt hva dere har fortalt værandre..

[Gjest Streker på veggen..!]

takk for svar. Har spurt, men får aldri noe klokt svar. Tror ikke at han selv vet hva han vil. Prøvde også å gå ut etter i sommer, men det ble til at det føltes som om jeg hadde mistet høyrearmen min, så da fant jeg ut av at jeg kunne innfinne meg med at vi i det minste var venner. Da ble det dette det ble til. Da forventer jeg heller ikke at vi skal treffes noe særlig mer heller. Men hvis han ikke er interessert hvorfor ringer han da meg hver dag?? Hva vil han meg? Blir bare forvirret av alt sammen.

...Og, det er vel ikke riktig at du skal "vente" på ham for at han skal finne ut hva han vil.

Da er du jo fri til og "finne en annen fisk".

[Gemini]

Hei igjen. Vet ikke helt hva jeg skal si uten at du tar det som kritikk. Har ikke forsøkt å støte noen med svaret mitt og er oppriktig glad for alle svar. Forteller som deg bare hva jeg personlig føler for situasjonen (I håp om å få større klarhet i problemstillingen). Så hvis du tok det personlig beklager jeg. Er som sagt ikke personlig ment.

Tok det overhodet ikke personlig. Fikk bare følelsen av at du ikke likte svaret.

Uansett ønsker jeg deg lykke til! Håper du finner en livsledsager som du kan ha det fint sammen med og være trygg på.

[Sofline]

Jeg har bare skumlest det meste, men jeg kan ikke tro at en mann som ringer deg hver dag ikke er interessert. (Husk mange menn har vanskelig for å snakke om følelser.)

[nick]

Gi det en 15-20 år til, så skal du se det ordner seg.

Ærlig talt:

---->Årsaken til at jeg brøt med han var at han skremte meg ved å ha psykopatiske tendenser. Han var blant annet oversjalu.

Dette sier det meste for meg. Drit i fyren og gå videre i livet.

[Dorthe]

Er du sikker på at han ikke bare ser på deg som en god kompis da?