Likestilling og sånn

[Gjest ikke signatur]

Jeg må fortelle om en date jeg hadde for noen år siden. Jeg spurte en gutt om vi skulle gå på kino, og da billettene skulle betales virket det som om han ville at jeg skulle betale for ham også. Men jeg var student og hadde dårlig råd, så jeg betalte for meg og lot han betale for seg. Han virket noe småsur...... Dette og noe annet gjorde at jeg ikke traff han igjen. (Det andre var noe utrolig dårlig gjort av ham.)

[Babette]

Jeg er selvsagt enig med deg. Jeg har alltid tatt min del av regninga, selv om jeg er jente. Noe annet kunne aldri falt meg inn.

Jeg har samme erfaring. Og det er interessant, for jeg tror ulike erfaringer på dette området også avspeiler ulikheter i miljø og type menn.

Sagt med andre ord: Jeg tror verken du eller jeg noensinne ville gå ut med en mann som ikke tar likestilling som en selvfølge.

[Babette]

Ehhheeee....nå henger vel ikke akkurat Mona Lisa i Roma...:-)

Og hvordan var det i "little Norway", dvs. Platanias, min pike?

[Lucretia]

Nå har jeg ikke vært på så mange middagsdater pga jeg sleit i alle år med restaurant-fobi (noe jeg kom over først i nå i sommer).

Så har faktisk bare vært på én sånn. Ellers har det blitt øl eller kaffe dater på meg.

Men den ene middagsdaten, da hadde han som inviterte meg vunnet gavekort på jobben, som kunne brukes på diverse restauranter i Stavanger. Og da var det jo naturlig at han brukte det. Det holdt i lange baner og han fikk til og med penger igjen da vi dro.

Ellers ville jeg ikke latt noen spandere nei.

[flisa]

Mannfolk spanderer - vi byr på oss sjøl :-)

[flisa]

Jeg forventer at en mann som inviterer meg ut på date (det er ikke noe vi har planlagt sammen) så betaler han. Har vi avtalt det sammen, betaler jeg min del, inviterer JEG han så betaler jeg.

Om jeg og SDD avtalte å gå ut til lørdag for å spise ville jeg tatt det som en selvfølge å betale min del selv.

Er av den gamle skole sikkert, men det forskjell på å bli invitert ut eller avtale....

enig

[flisa]

Ja, jeg forstår forskjellen, men alternativ nummer 2 ville ikke funka så godt i min verden - all den tid jeg ikke er så kontrollfreak at jeg ville bestilt bord til et gitt klokkeslett en gitt dag uten å ha avtalt på forhånd, og nærmest forventa at du hadde stilt opp.

Hvis jeg møter deg på byen, vi utveksler telefonnumre, jeg tar kontakt og spør om du vil finne på noe en dag, du sier ja og jeg så spør om du vil være med ut å spise til lørdag, vil det være noe du kaller en "avtale", ikke sant?

Jeg har en venninne som ringer; "skal vi ta en kopp kaffe i lunsjen?" - da betaler vi den hver for oss.

Så en annen gang ringer hun; "i morgen går den filmen med min yndlingsregissør - jeg vil at du skal se den" - da betaler hun - men jeg sniker til å betaler popcornet.

har ikk så mye med kjønn å gjøre - men ordlyden.

Jeg inviterte henne med på Peter Jöback-konsert - gratisbilletter - hun betalte da bare togbilletten selv og sin middag - mens jeg spanderte ølen under konserten - for det var konserten jeg inviterte til...see?

[Velouria]

Jeg ville helt klart sett på det som en selvfølge at jeg skulle betale selv.

Men om daten hadde insistert på å betale ville jeg selvsagt godtatt det, etter litt biggering selvsagt

[flisa]

Mannen har feitere lommebok enn hva jeg har; så han tar regningen.

HALLA! Det var lenge siden!

[Gjest KariKruskakli]

Jeg går ikke på date lenger, men jeg går en del ut til middag med mannlige venner. (Dette er stort sett folk med litt penger.) Jeg tilbyr meg alltid å betale (naturligvis), men det ender ofte med at de insisterer (nærmest høylytt) på å ta regningen likevel. Tror en del menn faktisk synes det er litt stas å spendere på damene. Og det er IKKE fordi de er forelsket i meg, eller noe sånt.

Også har jeg andre venner hvor vi tar regningen annenhver gang eller deler likt.

Sånn finregning på hvem som har spist hva til hvilken pris, holder heldigvis ikke noen i min omgangskrets med på lenger.

"Tror en del menn faktisk synes det er litt stas å spendere på damene"

Det er greit så lenge de tjener god, men det ville jo vært synd hvis menn med normale inntekter ikke ser seg råd til å be ut, fordi de tror jentene forventer å bli spandert på.

[Lillemus]

Jeg var ute på noen dater i min single periode og jeg betalte aldri. ) Jeg tok selvfølgelig alltid etter lommeboka da regningen kom, men _alltid_ insisterte mannen på at han skulle betale og da lot jeg ham gjøre det.

Om jeg forventet det? Tja...

[Lillemus]

Men det er jo forståelig i settinger hvor den ene tjener mye bedre enn den andre, og etter noen år sammen har man vel uansett felles husholdning.

Vi er jo særbo, men han har noe bedre råd enn meg og han betaler uoppfordret for oss begge i 95% av gangene vi er ute og spiser. )

Noen ganger har jeg også betalt for begge da. Når han var hos meg og hjalp meg med kjøkkeninnredningen f.eks. og da vi var på ei turisthytte og bare jeg var medlem så vi fikk medlemsrabatt på begges middag (den rabatten var en vits forøvrig).

[Gjest gammeldags]

Jeg forventer at mannen betaler om jeg blir bedt ut på en date.

Jeg forventer også at han holder døren for meg, og sånn generelt viser seg om en gentleman. Hvis ikke er han uinteressant for meg.

Jeg liker å være kvinne og føle meg som en kvinne.

En mann som ville at jeg skulle betale halvparten av f.eks middagen, ville vært total uinteressant for meg.

Men nå er ikke jeg tilhenger av total likestilling heller.

Jge synes det skal være en viss forskjell. Jeg foretrekker å ha styringen på hjemmebane og tar meg av husvask, mat, praktiske ting meg barna osv.

En mann som tar alle "tunge jobber" og hvor jeg jeg kan være hjelpeløs og bli tatt vare på.

Dette kanskje fordi jeg alltid har vært "mannen" i forhold tidligere.

Var gift med en lat mann, som aldri gjorde noenting. Der måtte jeg fylle absolutt alle roller og ting brøt sammen om jeg ikke fungerte/var tilstede noen dager.

Min nåværende mann var en "drømmedater" og like mye gentlemann etter flere års samliv. Om jeg så mye som tar i et skrujern (av gammel vane) eller prøver meg på å betale når vi er ute og handler i matbutikk eller hva det måtte være, så iler han til og tar over.

Jeg synes det er godt å bli tatt vare på, godt å bli behandlet som viktig og verdifull.

Jeg blir på en måte behandlet som en skjør blomst (men på en positiv måte i mine øyne).

Jeg var en hard kvinne, jobber i verksted til vanlig og relativt nevenyttig, og vant til å klare meg selv. Det har vært en stor overgang, men jeg elsker denne rollen, så kan jeg heller være hard og rølpete når jeg er på jobb...og myk kvinne som tar vare på min mann hjemme, og hvor han viser stor omsorg for meg.

Hvem bestemmer hos oss?

Han tar avgjørelsene, men spør alltid meg om min mening og handler utfra familiens beste.

[Lillemus]

Jeg forventer at mannen betaler om jeg blir bedt ut på en date.

Jeg forventer også at han holder døren for meg, og sånn generelt viser seg om en gentleman. Hvis ikke er han uinteressant for meg.

Jeg liker å være kvinne og føle meg som en kvinne.

En mann som ville at jeg skulle betale halvparten av f.eks middagen, ville vært total uinteressant for meg.

Men nå er ikke jeg tilhenger av total likestilling heller.

Jge synes det skal være en viss forskjell. Jeg foretrekker å ha styringen på hjemmebane og tar meg av husvask, mat, praktiske ting meg barna osv.

En mann som tar alle "tunge jobber" og hvor jeg jeg kan være hjelpeløs og bli tatt vare på.

Dette kanskje fordi jeg alltid har vært "mannen" i forhold tidligere.

Var gift med en lat mann, som aldri gjorde noenting. Der måtte jeg fylle absolutt alle roller og ting brøt sammen om jeg ikke fungerte/var tilstede noen dager.

Min nåværende mann var en "drømmedater" og like mye gentlemann etter flere års samliv. Om jeg så mye som tar i et skrujern (av gammel vane) eller prøver meg på å betale når vi er ute og handler i matbutikk eller hva det måtte være, så iler han til og tar over.

Jeg synes det er godt å bli tatt vare på, godt å bli behandlet som viktig og verdifull.

Jeg blir på en måte behandlet som en skjør blomst (men på en positiv måte i mine øyne).

Jeg var en hard kvinne, jobber i verksted til vanlig og relativt nevenyttig, og vant til å klare meg selv. Det har vært en stor overgang, men jeg elsker denne rollen, så kan jeg heller være hard og rølpete når jeg er på jobb...og myk kvinne som tar vare på min mann hjemme, og hvor han viser stor omsorg for meg.

Hvem bestemmer hos oss?

Han tar avgjørelsene, men spør alltid meg om min mening og handler utfra familiens beste.

Jeg liker også å være kvinne på den måten, men trekker den ikke fullt så langt som deg. )

Jeg elsker å være ute i hagen og gjør ting der, skrutrekker, hammer og tang er morsomt å styre med og jeg elsker å sette sammen møbler! )

På den annen side synes jeg det er kjempekoselig å lage en god middag eller bake noe jeg vet kjæresten min er veldig glad i. Og jeg liker å pusle om ham og sørge for at han har det bra. )

[ShitDiddelyDo]

Ehhheeee....nå henger vel ikke akkurat Mona Lisa i Roma...:-)

Nei, altså ...

Hold kjeft!

[ShitDiddelyDo]

Og som blondine(ekte)irriterer det meg litt.

For de fleste "blondiner" i dag er ikke ekte engang! Skjønner godt det blir mange idioter når alle jenter farger håret sitt blondt.

Hva da med oss som er født skikkelig blonde og kan bevise gjennom bilder fra barndommen?

Men tenk på de stakkars mannfolka som går rundt og heter Harry. Det må være hakket verre enn å ha lyst hår.

[laguna1365380434]

Jeg er såpass reaksjonær at jeg synes det er hyggelig at han spanderer ett eller annet første gangen vi er ute, men det trenger ikke å være maten..(Hvis han har spurt meg ut altså)..Senere er det ikke viktig hvem som spanderer hva.

Spør jeg ut, spanderer jeg det jeg spurte ut på, men er det mat, ser jeg gjerne at han kjøper en drink eller to til meg etterpå.

Vet ikke hvorfor jeg føler det sånn, men jeg synes at noe bør kjøpes til meg første turen ut..Og at det er selvfølgeliere enn at han blir kjøpt til..;-p

(Men, på det annen side må jeg bruke flere timer på badet, kjoler, pynting ,leppestift etc, så dert er litt noko for noko her..Og selvsagt rimelig utdatert og ikke likestillings PK!;-))

:-)

[Gjest KariKruskakli]

Jeg forventer at mannen betaler om jeg blir bedt ut på en date.

Jeg forventer også at han holder døren for meg, og sånn generelt viser seg om en gentleman. Hvis ikke er han uinteressant for meg.

Jeg liker å være kvinne og føle meg som en kvinne.

En mann som ville at jeg skulle betale halvparten av f.eks middagen, ville vært total uinteressant for meg.

Men nå er ikke jeg tilhenger av total likestilling heller.

Jge synes det skal være en viss forskjell. Jeg foretrekker å ha styringen på hjemmebane og tar meg av husvask, mat, praktiske ting meg barna osv.

En mann som tar alle "tunge jobber" og hvor jeg jeg kan være hjelpeløs og bli tatt vare på.

Dette kanskje fordi jeg alltid har vært "mannen" i forhold tidligere.

Var gift med en lat mann, som aldri gjorde noenting. Der måtte jeg fylle absolutt alle roller og ting brøt sammen om jeg ikke fungerte/var tilstede noen dager.

Min nåværende mann var en "drømmedater" og like mye gentlemann etter flere års samliv. Om jeg så mye som tar i et skrujern (av gammel vane) eller prøver meg på å betale når vi er ute og handler i matbutikk eller hva det måtte være, så iler han til og tar over.

Jeg synes det er godt å bli tatt vare på, godt å bli behandlet som viktig og verdifull.

Jeg blir på en måte behandlet som en skjør blomst (men på en positiv måte i mine øyne).

Jeg var en hard kvinne, jobber i verksted til vanlig og relativt nevenyttig, og vant til å klare meg selv. Det har vært en stor overgang, men jeg elsker denne rollen, så kan jeg heller være hard og rølpete når jeg er på jobb...og myk kvinne som tar vare på min mann hjemme, og hvor han viser stor omsorg for meg.

Hvem bestemmer hos oss?

Han tar avgjørelsene, men spør alltid meg om min mening og handler utfra familiens beste.

Men du bør vel skille mellom økonomi og det å være snill og hensynsfull.

[Gjest neve]

Jeg hadde iallefall tatt det som en selvfølge at jeg skulle betalt halvparten! Noe annet synes jeg virker merkelig...

Hadde mannen insistert på å betale alt, så hadde jeg takka og bukka og latt ham få lov til det :-)

Du sa det jeg satt og tenkte på

[Gjest neve]

Jeg ville ikke forventet å bli spandert på, men hadde vel kanskje håpet på det..

Det er noe mandig og faktisk sexy ved å spandere. Jeg ville nok ha foreslått å betale selv, men om jeg visste at han hadde råd til å spandere, ville jeg nok ikke blitt særlig sjarmert om han tok frem kalkulatoren...

Akkurat som med dører og stoler..jeg forventer ikke at han skal åpne døren eller trekke ut stolen for meg, men gjør han det blir jeg veldig sjarmert, og legger han i tillegg jakka si over skuldrene mine om jeg fryser og varmer hendene mine, blir jeg veldig sjarmert og nok litt lettere å ha med å gjøre..

Er jo KVINNE selv, og liker at menn er MENN;)