beib Skrevet 1. oktober 2006 Skrevet 1. oktober 2006 jeg sitter alene med alle minnene og noe tankene.. jeg sliter noe forferdelig,men ingen kan se det på meg,ingen kan se min smerte.. litt og litt av meg forsvinner for hver dag.... jeg har ikke greid og snakke med noen om dette... jeg vil helst glemme det,men det er med meg, dag som natt.. ingen spør lenger... 0 Siter
beib Skrevet 1. oktober 2006 Forfatter Skrevet 1. oktober 2006 Trenger du noen å snakke med? ja,jeg tror det...jeg har skrevet hva som skjedde i ett innlegg for en tid tilbake. 0 Siter
Qwerty2 Skrevet 1. oktober 2006 Skrevet 1. oktober 2006 Vet ikke hva du henviser til,men jeg kan prate med deg om du vil. Må legge meg nå, men er her i morgen 0 Siter
ida-marie Skrevet 2. oktober 2006 Skrevet 2. oktober 2006 jeg føler akkurat det samme . kan man egentlig gjøre. Jeg har mange ganger lurt på å ta livet av denne/di som har gjort det med mej. Tenk på dej selv prat med noen for min skyld. Jeg går til sykolog. 0 Siter
rose23 Skrevet 3. oktober 2006 Skrevet 3. oktober 2006 ja,jeg tror det...jeg har skrevet hva som skjedde i ett innlegg for en tid tilbake. Hei! Har lest en del av innleggene dine og følte virkelig med deg. Hjalp ikke oppholdet på psykiatrisk? 0 Siter
beib Skrevet 3. oktober 2006 Forfatter Skrevet 3. oktober 2006 Hei! Har lest en del av innleggene dine og følte virkelig med deg. Hjalp ikke oppholdet på psykiatrisk? nei hjalp ikke en dritt,jeg va så mye fysisk syk at jeg ikke fikk utbytte av innleggelsen. 0 Siter
rose23 Skrevet 3. oktober 2006 Skrevet 3. oktober 2006 nei hjalp ikke en dritt,jeg va så mye fysisk syk at jeg ikke fikk utbytte av innleggelsen. Går du til psykolog eller noe for å bearbeide alt du har vært gjennom? Jeg har tidligere alltid gått til sykepleiere, sosionomer og psykiatere som bare var opptatt av å dempe symptomene i stedenfor å ta tak i det som lå bak all dritten. Men psykologen min hjelper meg å sette ting i sammenheng slik at jeg forstår mer hvorfor jeg har det slik som jeg har det i vanskelige perioder. En innleggelse er vel kanskje ikke alltid det rette. En blir selvsagt tatt vare på og får omsorg, men samtidig er det drepende kjedlig og deprimerende å være på sykehus også... Jeg fikk helt hetta og ble enda dårligere da jeg var innlagt. 0 Siter
beib Skrevet 5. oktober 2006 Forfatter Skrevet 5. oktober 2006 Går du til psykolog eller noe for å bearbeide alt du har vært gjennom? Jeg har tidligere alltid gått til sykepleiere, sosionomer og psykiatere som bare var opptatt av å dempe symptomene i stedenfor å ta tak i det som lå bak all dritten. Men psykologen min hjelper meg å sette ting i sammenheng slik at jeg forstår mer hvorfor jeg har det slik som jeg har det i vanskelige perioder. En innleggelse er vel kanskje ikke alltid det rette. En blir selvsagt tatt vare på og får omsorg, men samtidig er det drepende kjedlig og deprimerende å være på sykehus også... Jeg fikk helt hetta og ble enda dårligere da jeg var innlagt. nei,jeg skal ikke innlegges.jeg har pratet med legen min...så får vi se hvordan han reagerer på det....ting går til helvete.har drukket en flaske galliano og noen rus brus og bør finne sengen før det går helt ille her... 0 Siter
rose23 Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 nei,jeg skal ikke innlegges.jeg har pratet med legen min...så får vi se hvordan han reagerer på det....ting går til helvete.har drukket en flaske galliano og noen rus brus og bør finne sengen før det går helt ille her... Er du inne i en vond sirkel nå? Håper du greier å komme deg ut av dritten. Det beste er om du greier å holde ut uten alkohol...Men vet det er lettere sagt enn gjort. 0 Siter
beib Skrevet 8. oktober 2006 Forfatter Skrevet 8. oktober 2006 Er du inne i en vond sirkel nå? Håper du greier å komme deg ut av dritten. Det beste er om du greier å holde ut uten alkohol...Men vet det er lettere sagt enn gjort. har tilbud om psykolog 1 gang i mnd...men det er ikke nok,så jeg ba legen henvise meg til psykriater.. 0 Siter
rose23 Skrevet 8. oktober 2006 Skrevet 8. oktober 2006 har tilbud om psykolog 1 gang i mnd...men det er ikke nok,så jeg ba legen henvise meg til psykriater.. Det var altfor lite. Kanskje en privat praktiserende psykolog har mer tid til overs? Det er en del av de private som også har rekvisisjonsordning, slik at du ikke trenger å slå deg konkurs. Jeg går til psykolog en gang i uken og da ofte i 2 timer i strekk. Du hadde sikkert trengt to ganger i uka, slik du har det nå. Håper det ordner seg etterhvert. Hold ut så lenge. Klem 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.