Om å ikke kunne norsk..noe annet!

[laguna1365380434]

Tull og tøys, selvsagt er det mange under 75 som ikke kan engelsk, såpass vet du indelig godt.

Det er alltid flere sider i sak og det er du gammel nok til å forstå.

Generelt er jeg ikke uenig med deg, men jeg ser også at det finnes andre sider i denne saken.

Og nei..Jeg vet INGEN på denne siden av pensjonsalder som ikke kan gjøre seg godt forstått på engelsk om de bare vil. Det vet jeg inderlig godt! Vi har hatt de i MANGE år på skolen.

[mrxx]

Er det? Hva med om en ung fyr raner ei gammal uskyldig kjerring? Har den saken så mange sider?

Sikkert, om du drar det ut i filosofien, han kan ha hatt en skikkelig dårlig barndom og blablabla..Men i det store og det hele er jeg tilbøyelig til å mene at hun blir ganske råttent behandla? Er _du_ gammel nok til å mene det samme?!

Og etter min mening er et ikke så mange sider av å behandle andre gjester ufint og ekskluderende i et selskap heller. Det er uhøflig å prate norsk med utlendinger ved bordet, og det burde folk som er oppdratt med stoler, gafler og manerer vite av seg selv, ikke for å snakke om når de faktisk blir påminnet det tuden ganger i tillegg!

Enkelt og greit.

I denne saken her mener jeg har flere en en side.

Hvis jeg kom til deg og jeg ikke visste at du hadde utenlandske gjester og du skulle forlange at jeg skulle snakke engelsk og i tillegg ville bli sur fordi jeg kanskje ikke gjorde det, så synes jeg det er svært frekt av deg.

At du ga uttrykk for at du ville at jeg skulle snakke engelsk er greit nok, men forlange det og bli sur, er frekt.

En annen sak er at jeg nok hadde snakket engelsk i et sånt tilfelle. Men det også kom helt an på hvorfor jeg var hos deg, hvor lenge jeg skulle være der osv. Kanskje var jeg der bare for å gi deg en beskjed.

Det skal vel mye til for at en engelsk talende gjest hadde reagert så jævlig negativt hvis jeg bare stakk innom en liten tur og snakket norsk.

Rart hvis jeg som gjest i et annet land skulle forlange at de som bor i det landet skulle snakke noe annet en morsmålet sitt når de kom på besøk hos de jeg var hos. Så frekk er jeg ikke, det får da være måte på.

[mrxx]

Og nei..Jeg vet INGEN på denne siden av pensjonsalder som ikke kan gjøre seg godt forstått på engelsk om de bare vil. Det vet jeg inderlig godt! Vi har hatt de i MANGE år på skolen.

Mulig du går i et miljø hvor alle snakker engelsk. Men selvsagt vet du at det er mange som ikke snakker engelsk eller som har noe ønske om å gjøre det.

[laguna1365380434]

I denne saken her mener jeg har flere en en side.

Hvis jeg kom til deg og jeg ikke visste at du hadde utenlandske gjester og du skulle forlange at jeg skulle snakke engelsk og i tillegg ville bli sur fordi jeg kanskje ikke gjorde det, så synes jeg det er svært frekt av deg.

At du ga uttrykk for at du ville at jeg skulle snakke engelsk er greit nok, men forlange det og bli sur, er frekt.

En annen sak er at jeg nok hadde snakket engelsk i et sånt tilfelle. Men det også kom helt an på hvorfor jeg var hos deg, hvor lenge jeg skulle være der osv. Kanskje var jeg der bare for å gi deg en beskjed.

Det skal vel mye til for at en engelsk talende gjest hadde reagert så jævlig negativt hvis jeg bare stakk innom en liten tur og snakket norsk.

Rart hvis jeg som gjest i et annet land skulle forlange at de som bor i det landet skulle snakke noe annet en morsmålet sitt når de kom på besøk hos de jeg var hos. Så frekk er jeg ikke, det får da være måte på.

Så du mener at amerikanere, f.eks, på en treukers visitt til Norge burde lære seg norsk eller finne seg i å bli eksludert i sosiale sammenhenger? Det er jo voldsomt!

Jeg hadde fakisk blitt ganske lei meg om jeg dro til et "utland" der jeg viste at 95% kunne gjøre seg forstått på engelsk ikke gadd i sosiale settinger alikevel, men bare plapra i vei på språk jeg ikke forstår. Uten at jeg synes det er verken frekt eller kravstort, men ganske menneskelig.

Om du kom innom fordi du var vaktmesteren og skulle skifte pakning, eller fordi du var en perifer venn om skulle levere noe eller gi meg en rask beskjed, hadde du selvfølgelig kunnet snakke norsk med meg om jeg hadde halve amerika sittende i stua, men ikke om du var min venn og min innbudte gjest.

Da hadde du måttet følge alminnelig høflige spilleregler, og snakket engelsk med mine gjester, eller risikert min helt forståelige misbiligelse..;-)

[laguna1365380434]

Mulig du går i et miljø hvor alle snakker engelsk. Men selvsagt vet du at det er mange som ikke snakker engelsk eller som har noe ønske om å gjøre det.

ikke har noe ønske om å gjøre det? Jupp, og det er det jeg klager på, det er latskap, dårlige manerer og skikkelig ufint.

Som ikke KAN det? Nei, det vet jeg ikke..Untatt gamle bestemødre. Vi har lært det grundig på skolen.

Om noen faktisk, med hånden på hjertet ikke KAN gjøre seg forstått på engelsk., eller har diagnoesen "dødlig sjenert for fremmedspråk" måtte de selvfølgelig få slippe.

Me dette har i 100% av tilfellene der jeg har obsevert fenomenet ikke vært årsaken. Årsaken er latskap og rein høflighet og mangel på normal folkeskikk!

[Katt-ja]

ikke har noe ønske om å gjøre det? Jupp, og det er det jeg klager på, det er latskap, dårlige manerer og skikkelig ufint.

Som ikke KAN det? Nei, det vet jeg ikke..Untatt gamle bestemødre. Vi har lært det grundig på skolen.

Om noen faktisk, med hånden på hjertet ikke KAN gjøre seg forstått på engelsk., eller har diagnoesen "dødlig sjenert for fremmedspråk" måtte de selvfølgelig få slippe.

Me dette har i 100% av tilfellene der jeg har obsevert fenomenet ikke vært årsaken. Årsaken er latskap og rein høflighet og mangel på normal folkeskikk!

Jeg er jo egentlig enig med deg i at dette burde de fleste få til.

En annen ting er at når man snakker engelsk i en sånn situasjon (hvis det er en engelskspråklig og resten av folket norske) så kan det føles litt pussig hvis man skal si noe uvensentlig og "inside" til en annen (og ikke hele forsamlingen), og så sier det på engelsk. Altså, det kan føles som om man mener at dette er av interesse for den engelske gjesten... Sånn type: "fikk du reparert vaskemaskinen i går"...

[laguna1365380434]

Jeg er jo egentlig enig med deg i at dette burde de fleste få til.

En annen ting er at når man snakker engelsk i en sånn situasjon (hvis det er en engelskspråklig og resten av folket norske) så kan det føles litt pussig hvis man skal si noe uvensentlig og "inside" til en annen (og ikke hele forsamlingen), og så sier det på engelsk. Altså, det kan føles som om man mener at dette er av interesse for den engelske gjesten... Sånn type: "fikk du reparert vaskemaskinen i går"...

Jo..Men det blir mye lettere om man holder hele "summet" på engelsk..Så kan den engelsktalende også ha valget, sånn som vi har, om å bli med i samtalen eller ei..Kjedelig å kun kunne vare på direkte tilsnakk, og unaturlig å måtte komme opp med bare direkte tilsnakk..Er det ikke? ;-)

Jeg hadde ikke hatt mye å si om at jeg plukket opp i samtaler var ting som : Så, du heter laguna og er fra Oslo er du. Vel trives du på ferie da? ;-P

Og helt private eksuderende samtaler har man vl sjelden rundt bordet. Selvsagt snakker to & to ofte, men de er vel sånn at folk skal kunne kommentere eller bli med om de finner emnet interessant..Sånn at man ikke velger helt interne emner...Og å snakke norsk blir jo veldig internt da..;-)

Men selvfølgelig..Å fly en norsk kommentar over bordet, sånn om det virkelig er EN og ikke resten av kvelden må jo gå;-)

Ellers synes jeg nick sa det bra. Det er ufint at alle etter to minutter klumper seg sammen og " norsker" seg..

:-)

[Gjest Kinesisk svigerinne]

Er du sikker på at de amerikanske gjestene dine oppfatter det så ubehagelig om det snakkes litt norsk hjemme hos deg?

Min svigerinne er kineser. Når vi omgås henne i Norge, enten hun er hos meg eller jeg hjemme hos henne (eller vi møtes et annet sted), så har jeg til nå prøvd å bare snakke engelsk for at hun ikke skulle føle seg utenfor. (Med det resultat at sønnen min følte seg utenfor i stedet).

Men i sommer, så var min familie på en måneds ferie i Kina sammen min bror, svigerinnen min og hennes søster og nevø. Med andre ord, både nordmenn og kinesere sammen over lang tid.

Det ble for det meste snakket engelsk. Men ofte snakket søstrene kinesisk med hverandre, eller med guidene.

Jeg opplevde ikke dette som uhøfflig eller ubehagelig. Bare som om de snakket om noe som ikke vedkom oss, eller at guiden ville gi dem litt ekstra info som han ikke hadde ordforråd til å innlemme oss andre i.

Etter i sommer, så er jeg ikke lenger så opptatt av å hele tiden måtte snakke engelsk med fremmedspråklige i nærheten.

Et annet poeng er at det å snakke sammen på morsmålet ikke er "typisk norsk".

Ikke bare kinesere, men mange andre nasjonaliteter gjør det samme; slår over på morsmålet når de vil snakke privat, selv om de er sammen med andre som da ikke forstår det som blir sagt.

[laguna1365380434]

Er du sikker på at de amerikanske gjestene dine oppfatter det så ubehagelig om det snakkes litt norsk hjemme hos deg?

Min svigerinne er kineser. Når vi omgås henne i Norge, enten hun er hos meg eller jeg hjemme hos henne (eller vi møtes et annet sted), så har jeg til nå prøvd å bare snakke engelsk for at hun ikke skulle føle seg utenfor. (Med det resultat at sønnen min følte seg utenfor i stedet).

Men i sommer, så var min familie på en måneds ferie i Kina sammen min bror, svigerinnen min og hennes søster og nevø. Med andre ord, både nordmenn og kinesere sammen over lang tid.

Det ble for det meste snakket engelsk. Men ofte snakket søstrene kinesisk med hverandre, eller med guidene.

Jeg opplevde ikke dette som uhøfflig eller ubehagelig. Bare som om de snakket om noe som ikke vedkom oss, eller at guiden ville gi dem litt ekstra info som han ikke hadde ordforråd til å innlemme oss andre i.

Etter i sommer, så er jeg ikke lenger så opptatt av å hele tiden måtte snakke engelsk med fremmedspråklige i nærheten.

Et annet poeng er at det å snakke sammen på morsmålet ikke er "typisk norsk".

Ikke bare kinesere, men mange andre nasjonaliteter gjør det samme; slår over på morsmålet når de vil snakke privat, selv om de er sammen med andre som da ikke forstår det som blir sagt.

Jeg synes det er stor forskjell på å omgåes over langt tid, og å legge godviljen til på fest og i sosiale settinger.

:-)

Jeg vet at mine amerikanske venner ser på det som selvfølgelig at jeg snakker norsk i butikken og med folk jeg treffer på gata etc, men jeg synes folk bør kunne være litt greie når det foregår ting og vi skal ha det koselig alle sammen. Jeg vET de tar seg nær av å bli ekskludert på den måten, det hadde jeg gjort også, det er jeg sikker på.

Ekskona til min bror begynte nesten å grine, etter å ha opplevd det der gang på gang. Hun tok det selvfølgelig ganske personlig at nesten ingen så ut til å ha interesse av å inkludere henne sosialt, og skjønner henne godt. Jeg blir lei meg og flau når jeg ser sånt.

[Gjest Persille]

Ja, jeg har flere ganger sett at folk blir helt satt ut..Og det er ikke så rart heller spør du meg, om mere en halvparten an konversasjonssummet går over og forbi.

Jeg har også hørt det nevnt at av bereiste utendlandske venner at Norge er helt på topp når det kommer til å "norske seg" og være eksluderende.

Litt innimellom går sikkert an, men min erfaring er at når noen begynner bare fortsetter alle (det blir vanskelig også for meg, som har de beste intensjoner, når folk stadig og allikevel henvender seg på norsk) som om det ikke var andre enn norskspråkelige tilstede.

Jeg skal innrømme at jeg som oftest er den utenlandske i slike sammenhenger - i andre land, og at jeg sjelden har utenlandske i norske sammenhenger her, så jeg har lite erfaring

Men du har antagelig rett - det ville jo være typisk norsk i så fall.