morsan Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Jammen morsan da. Irrasjonell frykt tar da vel ikke hensyn til om det er sannferdig eller ikke. Det har du jo selvsagt rett i. Men jeg tror bare ikke på spøkelser altså. jeg er sikker på at de aller fleste "overnaturlige" ting har en naturlig forklaring. Ala det med dama med nikkers - hadde vi ikke sett henne ville vi jo hatt et slags "bevis" på at det spøkte der, for det knirket jo i døra! ;-) Det eneste "spøkelset" jeg av og til later som om jeg tror på, er faren min. Jeg liker å tenke på at han svever rundt meg og passer på meg, selv om jeg egentlig ikke tror at det er slik. det er bare en hyggelig tanke. Og med så hyggelige spøkelser kan jeg jo ikke være redd! :-) Men nå har jeg ikke tid til å snakke med deg mer - skal ut på middag! :-) Men kan gjerne snakke mye om skeptikeren morsan senere en gang, vhis det er av interesse! :-) ha en hyggelig aften! *S* 0 Siter
Osiris Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Jeg hadde faktisk lyst til være med deg på hytta, men det var helt til nå. Du kan jo bli med en tur allikevel. Jeg regner med at vi kan skremme bort spøkelset med min berømte Tacosuppe.... 0 Siter
morsan Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Enig med Peach. Mennesker kan man hamle opp med. Eller i det minste forsøke å hamle opp med. Men spøkelser? Hvordan i helvete hamler man opp med et spøkelse? Det nytter ikke å kakke ham i hodet med noe hardt engang. Han har kanskje ikke engang hode! Det vet du vel ingen ting om - om han har hode eller ikke! ;-) 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Hadde en islending på besøk. Plutselig pekte hun på et hjørne i stuen og sa -der står en gammel indianer.. Jeg kikket forskrekket bort i hjørnet, men jeg så jo ingenting. -Han er der for å passe på deg, sa hun videre -han er din vokter. Må innrømme at jeg stadig vekk kikker i det hjørnet. Irriterende å ha noen der som ser og hører alt jeg gjør... Men nå tror ikke jeg på sånt. Hehe. Det var det pappa sa til meg da jeg var liten. Om sommeren bodde vi i en gammel slektnings store ville fra 1700-tallet. Huset ser til og med ut som et spøkelseshus, og familien har bodd og dødd der i alle år. Han sa: Det er ingenting å være redd for, SDD, spøkelsene her er ikke farlige. Det er dine slektninger, og de er bare her for å passe på deg. Er det rart jeg blei vettskremt? Jeg fikk jo for faen en bekreftelse på at de var der - om de var aldri så gode. 0 Siter
Gjest Princess Peach Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Det har du jo selvsagt rett i. Men jeg tror bare ikke på spøkelser altså. jeg er sikker på at de aller fleste "overnaturlige" ting har en naturlig forklaring. Ala det med dama med nikkers - hadde vi ikke sett henne ville vi jo hatt et slags "bevis" på at det spøkte der, for det knirket jo i døra! ;-) Det eneste "spøkelset" jeg av og til later som om jeg tror på, er faren min. Jeg liker å tenke på at han svever rundt meg og passer på meg, selv om jeg egentlig ikke tror at det er slik. det er bare en hyggelig tanke. Og med så hyggelige spøkelser kan jeg jo ikke være redd! :-) Men nå har jeg ikke tid til å snakke med deg mer - skal ut på middag! :-) Men kan gjerne snakke mye om skeptikeren morsan senere en gang, vhis det er av interesse! :-) ha en hyggelig aften! *S* Kos deg! (Egentlig tror jeg ikke på spøkelser sånn egentlig, men det er ikke dermed sagt at jeg ikke kan være redd for dem for det...) 0 Siter
hidi Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Da hadde jeg blitt sur! Kunne holdt kjeft om den indianeren da vel! Får håpe det er en snill indianer da iallfall. Ja, han skulle jo passe på meg i følge henne... 0 Siter
Gjest Princess Peach Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Ja, han skulle jo passe på meg i følge henne... Ja, det var da fornøden det da... Kunne uansett bare latt være å si noe, synes jeg. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Nå vet jeg ikke hvor mye jeg tror på sånne ting, men har opplevd et par ting som har vært litt ekkelt. Den ene gangen var jeg og en venninne ute i mørket. Plutselig ser vi begge i øyekroken en kvinne kledd i hvitt og skvetter til, akkurat samtidig. Når vi snur oss helt rundt, så er hun borte. En annen gang satt vi barnevakt. Vi sto ute på verandaen, når jeg så en skygge bevege seg inne i stua. Vi kommer inn dit og det er en kvist i sofaen. Det er selvøflgelig usikkert om den har vært der fra før av, men det var merkelig. Så har jeg ungen på armen og går ned trappa. Barnet peker opp på sofaen og sier: "Mannen" flere ganger. Vi kommer ned i underetasjen og ser at en av lekene som før var inne på badet, nå ligger i gangen utenfor soverommet hans. Barnet hadde ikke vært der alene. Det var ganske ekkelt 0 Siter
Gjest Princess Peach Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Nå vet jeg ikke hvor mye jeg tror på sånne ting, men har opplevd et par ting som har vært litt ekkelt. Den ene gangen var jeg og en venninne ute i mørket. Plutselig ser vi begge i øyekroken en kvinne kledd i hvitt og skvetter til, akkurat samtidig. Når vi snur oss helt rundt, så er hun borte. En annen gang satt vi barnevakt. Vi sto ute på verandaen, når jeg så en skygge bevege seg inne i stua. Vi kommer inn dit og det er en kvist i sofaen. Det er selvøflgelig usikkert om den har vært der fra før av, men det var merkelig. Så har jeg ungen på armen og går ned trappa. Barnet peker opp på sofaen og sier: "Mannen" flere ganger. Vi kommer ned i underetasjen og ser at en av lekene som før var inne på badet, nå ligger i gangen utenfor soverommet hans. Barnet hadde ikke vært der alene. Det var ganske ekkelt Grøss, ganske ekkelt er bare fornavnet! Jeg og har begynt å se mye rart i øyekroken som er borte når jeg snur meg. Vet ikke hva det betyr, men. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Grøss, ganske ekkelt er bare fornavnet! Jeg og har begynt å se mye rart i øyekroken som er borte når jeg snur meg. Vet ikke hva det betyr, men. Ja, hender jeg ser ting i øyekroken, men som oftest bare lysforandringer eller noe sånt. Vi så denne kvinnen ganske tydelig, men det kan jo ha vært en slags felles hallusinasjon, tenker jeg? 0 Siter
Patsi Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Vel, her om natta hørte jeg noen stønne bak meg i et stort bygg jeg vandret i. Ordentlige menneskestønn. Så jeg gikk i stønneretningen for å se om det var noen der, men det var det ikke. Jeg tror det spøker der. "stønneretningen" *lol* 0 Siter
Piraye Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Skummelt! Huff, nå angrer jeg nesten litt på at jeg startet denne tråden. Samboeren dro akkurat på jobb, det blir mørkt etterhvert og ute blåser det... Hehe. Neida, dt er ikke farlig. Forresten her da jeg var yngre skulle vi få hjelperen vår til å vri på en bøyd strippa ledning vi holdt. Ei vennine av meg skulle bevise for meg at hjelpere eksisterte. For å si det sånn: JEG tror på hjelpere hvertfall! Det er litt freaka å sitte å se noe røre seg uten at det pr definisjon burde det. 0 Siter
Gjest Princess Peach Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Ja, hender jeg ser ting i øyekroken, men som oftest bare lysforandringer eller noe sånt. Vi så denne kvinnen ganske tydelig, men det kan jo ha vært en slags felles hallusinasjon, tenker jeg? Ja, jeg ser ikke tydelige personer sånn som dere så, men skygger som rører seg eller noe. Tror ofte det er kattene, men så er det ingen ting. Merkelig nok blir jeg ikke redd av det, så kanskje det bare er noen små nisser som tuller med meg. 0 Siter
Gjest Princess Peach Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Hehe. Neida, dt er ikke farlig. Forresten her da jeg var yngre skulle vi få hjelperen vår til å vri på en bøyd strippa ledning vi holdt. Ei vennine av meg skulle bevise for meg at hjelpere eksisterte. For å si det sånn: JEG tror på hjelpere hvertfall! Det er litt freaka å sitte å se noe røre seg uten at det pr definisjon burde det. Kan du holde meg i hånda i natt du da? Nå er det mørkt ute også... 0 Siter
hidi Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Ja, du vet å skremme livskiten ut av deg....he, he 0 Siter
Gjest Princess Peach Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Ja, du vet å skremme livskiten ut av deg....he, he Jepp, greide det helt fint i kveld ja. 0 Siter
Piraye Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Kan du holde meg i hånda i natt du da? Nå er det mørkt ute også... Hehe. Jada, det kan jeg gjøre. Går så fint atte. Ikkeno å være redd for! 0 Siter
Gjest Princess Peach Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Hehe. Jada, det kan jeg gjøre. Går så fint atte. Ikkeno å være redd for! Takk, nå føler jeg meg mye tryggere. 0 Siter
Lillemus Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Hehe. Neida, dt er ikke farlig. Forresten her da jeg var yngre skulle vi få hjelperen vår til å vri på en bøyd strippa ledning vi holdt. Ei vennine av meg skulle bevise for meg at hjelpere eksisterte. For å si det sånn: JEG tror på hjelpere hvertfall! Det er litt freaka å sitte å se noe røre seg uten at det pr definisjon burde det. En dame påviste en gang 7 hjelpere hos meg, men min venninne, som jeg stoler mye mer på, fant bare tre. ) To eldre kvinner (tror jeg det var) og en yngre, liten mann. Han har jeg på en måte alltid visst om og han er en ertekrok. ) Har ofte sett ham i øyekroken, men nå er det lenge siden, men alikevel er jeg sikker på at han og de andre er der et sted i nærheten av meg. 0 Siter
Gjest Klara Thommesine Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Det skumleste? Det må være alle de gangene de ulike leieboerne her har hylt og blitt skrekkslagne over å ha hørt meg gå opp og ned trappene (i serken min) de siste 400 årene... Synes det er så ekkelt og skikkelig skummelt når de hyler sånn, og at ansiktene deres forandres på den måten... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.