Har du hatt innbrudd noen gang?

[Gjest lindilo]

Det har jeg. To ganger faktisk...

Den første gangen lå vi å sov, jeg våknet antakelig av at jeg hørte noen lyder utenfor. Jeg så en skygge utenfor vinduet og

ikke lenge etter gikk døren plutselig opp. Jeg våknet mannen min og vi skrudde på lyset. Personen forsvant rett etter vi hadde

tatt på lyset, vi fikk aldri sett dette mennesket men han/hun forsvant kjapt, tyven klarte iallefall å etterlate seg en ødelagt lås...

Andre gangen vi hadde innbrudd var her vi bor nå. Jeg var hjemme alene, min mann var på jobb. Dette var altså på dagen.

Jeg var på toalettet nede i andre etasje da jeg hørte skritt rett utenfor toalett-døren. Tenkte at mannen min kan da ikke være

hjemme så tidlig, han hadde jo nesten just gått på jobb.

For sikkerhets-skyld tenkte jeg at jeg burde være forsiktig for man vet jo aldri. Tenkte at innbruddstyver måtte jo være ganske

lysskye og helst ikke ville bli sett? Tenkte at hvis dette virkelig var en innbruddstyv så hvis han da hørte at det noen var hjemme ville

han sikkert forsvinne hvis jeg gav lyd fra meg. Jeg dro i klosettet og ikke lenge etter hørte jeg at skrittene forsvant ned i kjelleren.

Var fremdeles usikker, det kunne jo bare være at jeg bare innbilte meg dette. Det kunne jo bare være kattene våre (vi har 3 av dem og de romsterer med

jevne mellomrom) Begynte å synes dette var litt ekkelt for det hørtes jo ut som skritt og man vet jo aldri hva man kan vente seg. Om

det var en innbruddstyv kunne han jo ha kniv eller andre skumle gjenstander med seg, man vet jo aldri hva motivet er?

Da jeg kom ut, sto kjellerdøren åpen, men jeg var usikker på om det kunne være meg eller mannen min som hadde glemt å lukke den. Turte

ikke gå ned i kjelleren for å se nærmere... Da det var stille en liten stund slo jeg tanken litt fra meg og gikk inn i stua for å se på TV, tenkte at

dette var bare noe jeg innbilte meg. Plutselig ringte det på og jeg skvatt, jeg turte faktisk ikke åpne døren så jeg gikk opp i andre etasje. Ikke

lenge etter hørte jeg jammen meg lyder og skritt der nede igjen, hjelp hva nå? Denne gangen tok jeg med meg mobilen og

låste meg inn på toalettet oppe og ringte foreldrene mine (hvisket så godt jeg kunne når jeg snakket) og ba dem komme, jeg var

helt skjelven og stiv av skrekk, jeg hørte skritt opp trappa til andre etasje og var helt muse-stille der inne, phu tenkte jeg, mamma

og de var på vei dette måtte jo bare gå bra, vel? Så for meg politiet som fakket en forbryter og nyhet om dette dagen etterpå. Men hvordan

var utgangen... Skjelve, skjelve...Det begynte å bli litt vel spennende...

Var på badet en stund og skrittene forsvant nedover igjen. Hadde fremdeles mamma og de på mobilen de var på vei hit, Så ringte det på, jeg

ble kjempe engselig og turte så vidt åpne døren, men gjorde det. Utforbi sto det en eldre mann som godt kunne vært en av uteliggerne man ser i byen.

Han virket beruset og var tynn og sjabby han spurte om det var her X bodde? For han skulle til vår adresse og vårt husnummer

og mannen han skulle til hette altså X. Kom til å tenke på at å ja det er jo de nye naboene våre, synes jeg husket at den ene av dem

hette X. De hadde samme husnummer som oss bare med bokstaven B i tillegg. Mamma og pappa kom endelig, de ringte meg på mobilen mens de gikk rundt

hele huset og når de var der turte jeg gå ned i kjelleren og fant jeg ut at et kjellervindu var hektet av, så her var tydeligvis snakk om innbrudd.

Han forsvant og det skjedde ikke mer den dagen. Ikke har jeg sett mer til han igjen heller. Fikk vite at naboen vår jobbet med rusmisbrukere...

Må nevne at nervene er litt i helspenn når jeg har skrevet dette. Har kikket meg utallige ganger bak...Er hjemme alene nå og venter snart min sønn

og mann hjem til en koselig lørdagskveld. Blir godt å få dem hjem. Utrolig hvor dette har festet seg i meg. Er nok litt mer skvetten enn før ja...

[Gjest nei det har jeg ikke]

Huff det var skummelt å lese....

[EllaJo]

nei, heldigvis ikke.

Hørtes forferdelig ut...

[keinstein]

En gang. De knuste et vindu på baksiden midt på dagen.

Ei nabokjerring sto i dusjen da en psykisk utviklingshemma (for henne fremmed) mann kom inn på badet til henne og spurte om hun visste når bussen gikk. Det skriket skingret lenge i øra på stakkaren tenker jeg. Han brød seg ikke om nakenhet eller høflighet.

Tror du kjerringa da skulle ha alt som fantes av alarmer og låser? De fleste som kjente mannen syns det var morsomt. Men ikke kjerringa merkelig nok.