Om å se for seg en person du aldri har sett

[Tonette]

Når jeg snakker med en person på telefonen som jeg aldri har møtt så pleier jeg å se vedkommende for meg.

Litt artig med sånne indre bilder i grunn, og man blir ofte overrasket når man treffer vedkommende.

Det er kun en gang at mine indre bilder har stemt med virkeligheten som jeg kan huske.

Det var en gang jeg skulle på jobbintervju. Jeg fikk vite at det var et lite firma som to kamerater drev i lag, og det hadde 3 ansatte.

Jeg så for meg hvordan disse kameratene så ut, og da jeg kom på intervjuet så var det nesten som om jeg kjente de igjen. Det var ganske pussig.

Som regel pleier jeg meg som sagt å få meg en overraskelse. Her en dag snakket jeg i telefonen med en fyr i forbindelse med jobben. Han snakket nordlandsdialekt og var hadde litt grov stemme. Jeg så for meg en fyr i 40 -50års alderen en plass, og ble skikkelig overrasket da det viste seg å være en kar i 20-årene.

Min far fortalte også om ei dame som han og kollegaene ofte snakket med på telefonen. Hun hadde en veldig fin damestemme og alle mannfolkene så for seg den lekre dama, og de flørtet ofte med henne på telefonen. Hun viste seg å være ei eldre dame, som ikke var så pen at det gjorde noe.

Hvordan er det med dere?

Får dere dere noen skikkelige overraskelser noen gang?

Og hender det at de indre bildene stemmer med virkeligheten?

[nick]

Jeg hadde tatt deg usett, bare basert på nicket ditt.

[Tonette]

Jeg hadde tatt deg usett, bare basert på nicket ditt.

Å nå ble jeg smigret :-)

[flisa]

Husker en gang for mange år siden på jobben - i en periode så var det en selger som ringte meg stadig vekk og ville selge inn et møte. Han hadde DEN sexy , nydelige stemmen - ja, man så jo for seg både det ene og det andre - og etter en tid så avtalte jeg et møte med han -og det var med spenning jeg tok heisen ned til resepsjonen etter de hadde ringt meg og sagt at han ventet....og så var det en bitteliten, svett og ekkel gnom som det luktet dritt av - rett og slett!

hehe

[flisa]

Å nå ble jeg smigret :-)

Det er fordi han dikter:

"Tonette har svær fe***"

*stygg i munn*

hehe

[flisa]

Å nå ble jeg smigret :-)

....så kan du jo svare meg -når jeg er så slem:

#flisa sitter på DEN kvisa"

*skammer seg*

[Tonette]

....så kan du jo svare meg -når jeg er så slem:

#flisa sitter på DEN kvisa"

*skammer seg*

Litt humor tåler jeg jo :-)

[nick]

....så kan du jo svare meg -når jeg er så slem:

#flisa sitter på DEN kvisa"

*skammer seg*

Jeg visste det! Du er rett og slett ikke rampete anlagt.

[flisa]

Jeg visste det! Du er rett og slett ikke rampete anlagt.

Stemmer det - jeg angrer vanvittig og baker kaker til folk for å få tilgivelse -hehe

[flisa]

Litt humor tåler jeg jo :-)

Bra det - for nå ble jeg helt svett av meg sjøl! hehe

[fresja]

For noen år siden hadde jeg en hel del kontakt med en finne på jobben. Jeg så for meg en eldre kar med et "typisk finsk" utseende. En dag kom denne karen inn på mitt kontor og presenterte seg, en ung pen gutt. Han var på kurs i firmaet vårt, og benyttet en pause til å hilse på de (som ikke var på kurs) han hadde mest med å gjøre.

[Gjest Det kan være vanskelig å gjette]

Gjør sånn jeg også, ser personen for meg

Det største spranget mellom fantasi og virkelig jeg husker akkurat nå er en date jeg fikk meg via internett for noen år tilbake.

Vi hadde pratet på nettet en god stund og kemien var strøken.

Etterhvert så pratet vi på telefonen og kemien var fremdeles helt topp.

Innmari fin stemme, jeg så for meg en type med normal kroppsbygning, lys brunt hår klippet i litt bolle/sosseklipp, litt lysere striper i det, blå fine øyne, litt furer og greier i ansiktet.

Etterhvert så sa han at han var noe gråhåret og jeg fikk ikke det til å stemme med bildet men etterhvert så fikk jeg da plassert de gråe håra "på bildet mitt"

Så kom dagen da vi skulle møtes. Var nesten litt forelsket etter ukers flott, humoristisk og fin chatting.

Jeg fikk sjokk da jeg så ham første gangen, grått stort ala negerhår, masse furer og greier i ansiktet, tynn som en spiker, veldig buet ryggstilling pga. dårlig kroppsreisning. Ikke særlig pene tenner. Lange damete hender.

Osv.

Kjemien var jo der fremdeles, og karen var hyggelig, snill og god, så vi begynte da et forhold.

Men jeg må innrømme at jeg aldri fikk skikkelig tenning på denne fyren uansett hvor snill og god og grei han var. (nåja, det dukket jo opp litt småsære sider etterhvert da selvsakt som bidro til brudd)og etterhvert så gikk det da åt skogen.

Det er første gang i mitt liv jeg skjønte at utseende faktisk betyr noe.

[jubalong70]

Jobbet på sentralbordet i en bedrift en gang i tiden. Snakket jevnlig med en leverandør, og etterhvert utviklet det seg til litt telefonflørting (helt uskyldig da). Etter 1 års tid kom han inn på kontoret - og han var en mindre attraktiv mann i 50-årene!!! Jeg hadde sett ham for meg som noen-og-tredve og absolutt kjekkere å se på.

Man kan si at telefonflørtingen avtok litt i etterkant.