Gjest barntillånsersøte:) Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 er stort sett hyggelig det:) men jeg satt å diskuterte dette med en venninne- jeg er uten barn og hun venter. det vi kanskje undret oss litt over var at enkelte foreldre kan glemme litt andres hverdag og behov? cluet var vel at man som "barnløs" i familien ofte blir tatt for gitt ifht til barnevakt, og det da blir mer tiltak enn hyggelig å sitte barnevakt. jeg forstår absolutt at man trenger litt fri avogtil- men det er jo en grunn til at vi andre venter litt med å få barn? det er nettopp fordi vi ikke er ønsker dette ansvaret enda.... et nei kan ofte bli oppfattet som "gidder ikke", men oftest er det kanskje fordi man selv kanskje har lite fritid og ønsker å pleie parforhold/venneforhold de få helgene man har fri. og da tenker jeg litt: "hvorfor er mitt parforhold og mine venneforhold ikke like viktig som andres ifht prioriteringer?" så: det er hyggelig å sitte barnevakt avogtil, men til syvende og sist er det en selv som har ansvar for egne familievalg. jeg håper iallefall at jeg selv klarer å respektere andres livsstil og takle et høflig nei avogtil når jeg engang får barn selv:) 0 Siter
Piraye Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 Kunne du væresåsnill å ta en prat med min mor, som noen ganger har bedt meg om å avlyse mine examener fordi hun trenger barnevakt.....(!!) 0 Siter
nøffgakkmøbææ Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 Kunne du væresåsnill å ta en prat med min mor, som noen ganger har bedt meg om å avlyse mine examener fordi hun trenger barnevakt.....(!!) haaaaaaaahahahahahahahaha!!!!!!!!!!!!!!herregud. det er jo helt latterlig. gi ho ei p pille:) 0 Siter
hidi Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 Når jeg har trengt barnevakt bruker jeg unge jenter som jeg betaler. Kun i helt spesielle tilfeller har jeg brukt familie, men aldri venninner. Kunne ikke falle meg inn å ta det som noen selvfølge at familie/venner skulle stille opp i tider og utider. 0 Siter
nick Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 Helt enig. "Du kan jo jobbe jula du som ikke har unger" Drit og dra, jeg har akkurat like stor rett på julefri som alle andre. Det er ditt valg om du vil ha unger, men jeg skal da ikke arrangere livet mitt deretter? 0 Siter
Gjest Gir og tar Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 Om du ikke hjelper til nå så kan du jo ikke akkuratt komme å spørre den dagen det er du som får barn. Mener ikke at man skal stille opp i tide og utide men av og til bør man kunne hjelpe til. Man kan jo også hjelpe hverandre på ulikt vis. Hva om du trenger hjelp til flytting en dag? Da kan jo de si nei med god samvittighet om du ikke gadd å hjelpe de med barnevakt. Om de selv er den typen som aldri ville stillt opp for deg derimot så kan du selvsagt si nei. Jeg synes det kan være fint å hjelpe for da kan jeg også forvente hjelp tilbake den dagen jeg trenger hjelp. 0 Siter
Tonette Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 Kunne ikke falt meg inn å bli fornærmet om noen sa nei til å være barnevakt. En tidligere nabo var veldig grei og passet ungene mine en del. Da jeg spurte om hun passe de en times tid en fredags ettermiddag, sa hun nei. Når det var helg ville hun bare være sammen med sin egen familie å slappe av(hun hadde egne barn). Jeg synes det var veldig greit at hun var ærlig å sa som det var. Mange kommer med andre unnskyldninger om at det ikke passer for de skal gjøre noe annet eller noe. 0 Siter
nøffgakkmøbææ Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 Når jeg har trengt barnevakt bruker jeg unge jenter som jeg betaler. Kun i helt spesielle tilfeller har jeg brukt familie, men aldri venninner. Kunne ikke falle meg inn å ta det som noen selvfølge at familie/venner skulle stille opp i tider og utider. tenkte faktisk jeg skulle gjøre det samme selv en gang, er jo bedre å "spare"familie og venner til helgeturer eller liknende en sjelden gang. nabojenter er greit ha:) 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 Skjønner godt hva du mener. Før jeg fikk barn selv, ville jeg gjerne hjelpe venninner med barn. Men typisk ringte de mandag og spurte om jeg hadde noen planer lørdagen. "Vel...". Når de åpnet slik trodde jeg jo først de ba meg med på fest eller kanskje ut på byen, og svarte jo som sant var, "nei, ingen planer ennå". Når spørsmålet da var barnevakt satt jeg liksom i saksa. Og som singel "thirty something", i travel jobb, og som ofte pleide å gå ut i helgen, er det litt nedtur å ha lovet seg bort som barnevakt en lørdag kveld. Så når jeg nå spør venner om å være barnevakt (sjelden) passer jeg på å ikke la forespørselen være egnet til å misforstås. Og sjelden jeg spør noen single om å komme en lørdag, i hvertfall. 0 Siter
nøffgakkmøbææ Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 Om du ikke hjelper til nå så kan du jo ikke akkuratt komme å spørre den dagen det er du som får barn. Mener ikke at man skal stille opp i tide og utide men av og til bør man kunne hjelpe til. Man kan jo også hjelpe hverandre på ulikt vis. Hva om du trenger hjelp til flytting en dag? Da kan jo de si nei med god samvittighet om du ikke gadd å hjelpe de med barnevakt. Om de selv er den typen som aldri ville stillt opp for deg derimot så kan du selvsagt si nei. Jeg synes det kan være fint å hjelpe for da kan jeg også forvente hjelp tilbake den dagen jeg trenger hjelp. jeg har faktisk sittet ekstremt mye barnevakt- har 6 tantebarn.....når jeg var i tenårene elsket jeg det, men nå som jeg har sjeldet fri så er det ikke så gøy å bruke en hel helg når jeg ar så sjeldent fri. jeg sitter fortsatt barnevakt hvis det bare er for en kveld, men jeg er vel lei av de som bare krever uten å gi tilbake...? i tillegg så er det alltid jeg som hjelper med flytting:) 0 Siter
nøffgakkmøbææ Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 Skjønner godt hva du mener. Før jeg fikk barn selv, ville jeg gjerne hjelpe venninner med barn. Men typisk ringte de mandag og spurte om jeg hadde noen planer lørdagen. "Vel...". Når de åpnet slik trodde jeg jo først de ba meg med på fest eller kanskje ut på byen, og svarte jo som sant var, "nei, ingen planer ennå". Når spørsmålet da var barnevakt satt jeg liksom i saksa. Og som singel "thirty something", i travel jobb, og som ofte pleide å gå ut i helgen, er det litt nedtur å ha lovet seg bort som barnevakt en lørdag kveld. Så når jeg nå spør venner om å være barnevakt (sjelden) passer jeg på å ikke la forespørselen være egnet til å misforstås. Og sjelden jeg spør noen single om å komme en lørdag, i hvertfall. ja! still spørsmålet med en gang- that`s the thing. liker ikke den derre åpningen: "skal du noe til helgen...." 0 Siter
Gjest AveM Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 Når jeg har trengt barnevakt bruker jeg unge jenter som jeg betaler. Kun i helt spesielle tilfeller har jeg brukt familie, men aldri venninner. Kunne ikke falle meg inn å ta det som noen selvfølge at familie/venner skulle stille opp i tider og utider. Sånn har vi også pleid å gjøre det. Familie brukes kun når det er virkelig nødvendig. 0 Siter
Gjest Gir og tar Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 jeg har faktisk sittet ekstremt mye barnevakt- har 6 tantebarn.....når jeg var i tenårene elsket jeg det, men nå som jeg har sjeldet fri så er det ikke så gøy å bruke en hel helg når jeg ar så sjeldent fri. jeg sitter fortsatt barnevakt hvis det bare er for en kveld, men jeg er vel lei av de som bare krever uten å gi tilbake...? i tillegg så er det alltid jeg som hjelper med flytting:) Da synes jeg du skal si nei med god samvittighet. Man skal ikke la seg utnytte heller. 0 Siter
Dorthe Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 Jeg har nesten aldri spurt om noen vil være barnevakt. Jeg venter til de tilbyr seg sjøl. Det er da kjipt å prøve og skyve ungene over på andre uten kompensasjon. Nå har minstemann hatt samvær med faren de siste årene da men før det hadde jeg aldri barnefri. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 8. oktober 2006 Skrevet 8. oktober 2006 Jeg har ikke noe problemer med å takle ett nei når jeg spør noen om å være barnevakt for mine barn. Det skulle da bare mangle!!! 0 Siter
morsan Skrevet 9. oktober 2006 Skrevet 9. oktober 2006 Skjønner godt hva du mener. Før jeg fikk barn selv, ville jeg gjerne hjelpe venninner med barn. Men typisk ringte de mandag og spurte om jeg hadde noen planer lørdagen. "Vel...". Når de åpnet slik trodde jeg jo først de ba meg med på fest eller kanskje ut på byen, og svarte jo som sant var, "nei, ingen planer ennå". Når spørsmålet da var barnevakt satt jeg liksom i saksa. Og som singel "thirty something", i travel jobb, og som ofte pleide å gå ut i helgen, er det litt nedtur å ha lovet seg bort som barnevakt en lørdag kveld. Så når jeg nå spør venner om å være barnevakt (sjelden) passer jeg på å ikke la forespørselen være egnet til å misforstås. Og sjelden jeg spør noen single om å komme en lørdag, i hvertfall. Åhhhh, jeg kan ikke fordra den der "skal du noe til xxx?" Tror du de gjør det på pur f, eller skjønner de ikke at det er egnet til å lure en? 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 9. oktober 2006 Skrevet 9. oktober 2006 Åhhhh, jeg kan ikke fordra den der "skal du noe til xxx?" Tror du de gjør det på pur f, eller skjønner de ikke at det er egnet til å lure en? Nei, tror faktisk venninnene det gjalt ikke gjorde det på pur f. Det falt dem ikke inn at jeg ikke ønsket å binde opp helgen med barnevakt allerede fra mandagen. Singeltilværelsen var så fjern for dem at de ikke skjønte at det hadde stor betydning for meg å kunne gå ut eller treffe venner i helgen. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 9. oktober 2006 Skrevet 9. oktober 2006 Jeg har nesten aldri spurt om noen vil være barnevakt. Jeg venter til de tilbyr seg sjøl. Det er da kjipt å prøve og skyve ungene over på andre uten kompensasjon. Nå har minstemann hatt samvær med faren de siste årene da men før det hadde jeg aldri barnefri. Jeg synes man bør kunne spørre gode venner og familie om å være barnevakt, man bør imidlertid ikke bli fornærmet eller skuffet om de sier nei. Og man bør heller ikke benytte seg av snille venner/familiemedlemmer for ofte! Videre må man gjøre det helt klart at man ber om en vennetjeneste, slik at det ikke er egnet til å misforsås (kfr. mitt andre innlegg). 0 Siter
nøffgakkmøbææ Skrevet 9. oktober 2006 Skrevet 9. oktober 2006 Helt enig. "Du kan jo jobbe jula du som ikke har unger" Drit og dra, jeg har akkurat like stor rett på julefri som alle andre. Det er ditt valg om du vil ha unger, men jeg skal da ikke arrangere livet mitt deretter? ja, føler faktisk på alle jobber jeg har hatt at jeg skal kunne jobbe konstant. men man må vel kunne ha et liv fordi man ikke har barn? virker som om barn såvidt er den eneste grunnen til å ikke ofre alt for jobb... og jeg sier såvidt fordi det uansett ikke er populært å ha flere prioriteringer. 0 Siter
nøffgakkmøbææ Skrevet 9. oktober 2006 Skrevet 9. oktober 2006 Jeg har ikke noe problemer med å takle ett nei når jeg spør noen om å være barnevakt for mine barn. Det skulle da bare mangle!!! nei, altsåp jeg skjønner jo gost at det er kjipt å måtte bli hjemme- men sånn er det jo avogtil. sier som ei annen her nede: tenåringsjenter i nabolaget er en fin ting:) jeg syntes jo det var supergøy å sitte barnevakt,leke litt, spise litt godteri og se på film når barna hadde lagt seg. men det begynner jo å bli endel år siden:) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.