Hvordan var du i ungdomstiden med tanke på pubertetshormoner ovs?

[Gjest uppsalas]

Var du en lett eller vanskelig ungdom. Hva så du selv og hvordan opplevde dine foreldre det? Synes selv noen virker kanske enkle, mens noen virker svært problematisk. Hvorfor er det slik? Alle foreldres store mareritt er vel at deres ungdom skal begynne med narkotika.

[amber sun]

Jeg var svært rolig og dydig i ungdommen, mye på grunn av oppvekst og religiøs inndoktrinering fra overbeskyttende foreldre.

Så jeg tror jeg var ganske enkel for foreldrene egentlig, men desto mer vanskelig ble det å endelig slite seg løs fra det klamme, samvittighetsgnagende taket som holdt meg i tømme i de årene.

Jeg mistet mye pga dette. Heldigvis er jeg en sterk person som ikke lar meg knekke så lett.

Klart en som forelder er redd ungene skal havne borti narkotika og dårlige miljøer, men en bør også tenke på at en ungdom faktisk bør få ha en ungdomstid, _sammen_ med venner og ikke borte fra venner.

Følge opp ungene, men uten å overbeskytte og styre hele livet deres. Det er viktig.

Håper jeg klarer å balansere dette på en bra måte når datteren min nærmer seg tenårene.

[Snacky1365380698]

Jeg var helt ufyselig som tenåring i følge min mor. Frekk, vrang, tøyde grenser hele tiden osvosv. Drakk og røykte gjorde jeg også. Eneste positive var vel at jeg alltid gikk på skolen og kom hjem med toppkarakterer. Men var mye kjefting, krangling og slamring med dører. Mamma har de senere år fortalt at hun til tider var svært bekymret for meg mtp rusmidler osv.

I dag er et praktmenneske uten like. Bra jobb, leilighet og en herlig samboer. SOm 15åring skjønte jeg ikke hva mamma bråkte for, og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri var i nærheten av å havne "uttfor". Jeg var bare "ufattelig kul" og hadde det rågøy hele tiden. Men skjønner jo gått at hun var redd mtp oppførselen.

Aner ikke hvor denne rebellskheten kom fra. Begge mine søsken var prakteksemplarer. Men har vel noe med personligheten å gjøre. Folk er forskjellige. Håper bare mine barn ikke arver det genet fra meg

[laguna1365380434]

Jeg var en skikkelig drittunge, og gjorde alt som skal til for å bli tegnet inn i svarteboka som en gangster & pøbel en gang for alle.

Mutter reiv seg i håret (vel..Hun gjorde egentlig mere enn det, men hun likte det hvertfall ikke..;-p)

[Gyda]

Vel - jeg var nok ikke blant de enkle. Jeg begynte tidlig å røyke å drikke, og opponerte og kjefta mye i heimen.

Heldigvis hadde jeg kloke foreldre som jeg har takka for mye i ettertid.

Nå har jeg en gutt på 12 som jeg ser begynner å få tendensene.

*grue, grue*

[Gjest Shira12]

Jeg var ikke den enkleste og ha i hus.

Var lite hjemme, humørsyk til tider.

Men narkotika tror jeg aldri at mamma fryktet, hun viste at det ikke var i det miljøet jeg var i. Alkohol derimot var det, og jeg fikk noen alvorsord med meg på veien av henne.

Noe tok jeg til meg, annet ikke.

Hun rev seg nok litt i håret innimellom, men i det store og hele var jeg ikke så ille. Røykte og drakk gjorde jeg, og ble tatt noen ganger, og fikk kjeft.

Men jeg stilte opp som barnevakt for lilesøstera mi, slik at mamma kom seg ut litt. Jeg sa alltid hvor jeg var, stakk aldri av en plass. Og ble jeg senere enn antatt, ringte jeg hjem.

Litt rastløs var jeg, og ubesluttsom. Men alt i alt var jeg ganske normal. Jeg tøyde ikke strikken så langt som en del av mine venner gjorde.

[Piraye]

Mamma mener jeg var vanskelig. Og jeg mener -hun- var ei utfordring.

Men så takla ikke mamma at jeg kom rullende opp med fakta, når vi kranglet. Det vippet henne av pinnen så mange av kranglene endte med "når jeg sier det så er det sånn!" Det var jo virkelig pedagogisk....

Må sies at jeg har problemer med kjerringa tom som voksen!

[Gjest Shira12]

Mamma mener jeg var vanskelig. Og jeg mener -hun- var ei utfordring.

Men så takla ikke mamma at jeg kom rullende opp med fakta, når vi kranglet. Det vippet henne av pinnen så mange av kranglene endte med "når jeg sier det så er det sånn!" Det var jo virkelig pedagogisk....

Må sies at jeg har problemer med kjerringa tom som voksen!

Høres ut akkurat slik som mamma hadde og har det med sin mor igjen.

Jeg holder på og le meg ihjel når de diskuterer, og mormor sier -Det bare er sånn! Fordi jeg sier det!

He he, høres ut som fem-åringen min ;o)

[Osiris]

Jeg var nok en veldig ansvarlig ungdom. Litt for mye syns jeg nå. Mitt store opprør dreide seg om religion og kirke, og det er det eneste det ble baluba om hjemme hos oss. Jeg prøvde at ta en trekk av en røyk når jeg var 14, og etter den ene gangen var det ikke noe problem å holde meg unna det. Helt frivillig.

Ellers så må jeg tilstå at jeg faktisk aldri engang har gått på epleslang, eller sneket på bussen eller trikken....

Hjelp, jeg høres jo kjedelig ut!

[Piraye]

Høres ut akkurat slik som mamma hadde og har det med sin mor igjen.

Jeg holder på og le meg ihjel når de diskuterer, og mormor sier -Det bare er sånn! Fordi jeg sier det!

He he, høres ut som fem-åringen min ;o)

Hehe. Ja ikke sant!

Vanskelig å holde en konstruktiv samtale gående med "sånne". Uansett hvor mye fornuftig man vil frem med å når man ikke frem.

[Gjest Shira12]

Hehe. Ja ikke sant!

Vanskelig å holde en konstruktiv samtale gående med "sånne". Uansett hvor mye fornuftig man vil frem med å når man ikke frem.

De har en egen evne til og lukke ørene. Er det jeg sier, akkurat lik som fem-åringen ;o)

[Gjest Skrekkgrua]

Jeg var en umulig ungdom, men jeg rørte aldri narkotika.Det fantes heller ikke narko i noen miljø jeg vanket i.

Jeg hadde frie tøyler og ingen grenser, gjorde hva jeg ville, med andre ord mye galt.

Sånn går det når man har en umoden mor som ikke er i stand til å sette grenser, det er forklaringen på min oppførsel. Man kan ikke forvente annet når barna blir overlatt til seg selv.

Men innrømmer at jeg hadde det masse gøy og spennende også, syntes jeg da iallefall. Og jeg angrer ingenting, men skulle ønske noen passet litt bedre på meg.

Hadde daua på meg om mine barn var utsatt for samme risiko som meg sjøl.

[Piraye]

De har en egen evne til og lukke ørene. Er det jeg sier, akkurat lik som fem-åringen ;o)

:-D

[org]

Jeg var vanvittig trassig. Og mor var i overgangsalderen. Du kan tro vi hadde det gøy - not!

[Frøken Pryd]

Jeg var nok en ganske grei ungdom - ikke noe særlig opprørsk, vanka i et bra miljø og verken røyka eller drakk. Selvom jeg nok hadde mine sider med opprørskhet jeg også, så tror jeg nok at samenlignet med min minste søster var det ingenting.

[Tonette]

Jeg var snill og grei.

Laget middag til foreldrene mine, til de kom hjem fra arbeid.

Satt ofte barnevakt for mine nieser. Var veldig populær som barnevakt. Ungene fikk gjøre som de ville. De la seg når de ville, spiste så mye godteri de ville og fikk chips til frokost. Og huset så bombet ut når min søster og hennes mann kom hjem med bakrus. Hehe... Tror ikke jeg kunne ha tenkt meg en sånn barnevakt til mine egne unger.

Ellers begynte jeg å drikke i 16-års alderen. Min mor visste at jeg drakk, men sa aldri noe. Jeg fikk være oppe så lenge jeg ville, og det var ikke alltid jeg kom hjem fra festen før dagen etter. Men så lenge min mor visste hvor jeg var, så var det greit for henne. Vi hadde ikke noen konflikter rett og slett fordi jeg stort sett fikk gjøre som jeg ville. Og egentlig gjorde jeg ikke noe gale heller. Jeg var alltid ærlig hvis hun spurte hvor jeg hadde vært og hva jeg hadde gjort.

[serendipity]

Jeg tror jeg var sånn akkurat midt på treet. Ikke av de aller enkleste, men jeg tror nok at det var det som var _langt_ værre enn meg...

[Glimtipper]

Jeg gjorde det meste som man kan gjøre som er litt på kanten. Røykte, drakk, hadde sex, skulket, var ute til langt på natt, røyka hasj, var innom narkotika av andre sorter... Men på et vis var jeg ganske ansvarlig allikevel. Jeg var rimelig fornuftig i bunn og grunn og foreldrene mine ble spart for det aller meste.

Mamma sier jeg var grusom når jeg var 14-15 år, men mestparten av tiden var jeg rimelig høflig rundt foreldrene mine. Det var bare det at akkurat da flyttet faren min ut og sammen med en elskerinne om jeg alene hadde visst om en god stund. Mamma satt bare og gråt, og når hun ikke gråt, så hylte hun til oss. Det var ikke så lett. Tror hun husker ganske dårlig hvordan hun selv var på den tiden.

[Gjest togli]

Jeg flytta hjemmefra bare femten år gammel, så sånn sett så slapp vi nok unna de verste tenåringskranglene hjemme hos oss ;-) Uansett var jeg ganske fornuftig og var aldri borti narkotika. Det verste jeg gjorde var vel å kjøpe alkohol med falsk leg. før jeg fylte 18 år ;-)

Den tre år yngre søsteren min krangla masse med mamma og pappa. Hun var nok også den av oss som hadde mest temperament som liten også. Jeg kan fortsatt huske at jeg hadde problemermed å "forstå" henne når hun var i "trassalderen". Skjønte liksom ikke hvorfor hun gadd å være så steil *ler*