Når mor kommer og vasker

[Gjest utakknemmlig datter]

Jaja, så skal mor komme på besøk igjen. Jeg hører det allerede: "Næmmen, her er det lenge siden det har blitt tørket støv. *grimas* Hvor har du klut og bøtte hen? Jammen bra at mamma kommer på besøk så man kan få vasket litt. Skal jeg ta vinduene også? Og dusjkabinettet? Oioi så mye hår i sluket. Plukker du ikke opp håret når du har dusja?

Vær så snill! Jeg er snart 30 og klarer meg fint. Tenk om vi for en gangs skyld kunne satt oss ned og drukket kaffe og skravlet litt om hvordan det går på jobben og med alt. Men nei, mamma kan ikke slappe av før leiligheten er strøken.

Noen som kjenner seg igjen?(Regner med at min mor er verre en de fleste..) Hvordan takler dere det? Jeg blir drittforbanna, kjefter og smeller, og det blir en stund til neste besøk. Må det alltid være sånn?

[Gjest helgeslutt]

Gjør rent før hun kommer da, og prøv å ikke bry deg. Foreldrene mine har alltid noe å sette fingeren på.

[Glimtipper]

Oi. Det var ikke hyggelig.

Min mor var på besøk en helg og jeg sa klart i fra at jeg ikke hadde fått til å vaske før hun kom, fordi jeg hadde migreneanfall. På lørdagen spurte hun forsiktig om vi sammen skulle få gjort litt unna mens hun var her, siden det ikke er så lett når man er alene med småbarn. Hun var veldig påpasselig med å nevne at om jeg ikke hadde lyst til det, så gjorde vi det selvfølgelig ikke.

Jeg fikk tørket støv og vasket i stua, mens hun gikk tur med sønnen min. Og etterpå skrubbet hun ovn og kjeler og plater i to timer. Jeg var utrolig takknemlig for det.

Men det var greit, nettopp fordi hun ikke trengte seg på og samtidig understreket at hun ikke mente at jeg ikke gjorde en god nok jobb på egenhånd.

[birdie]

Sånn er det her også, muligens i light-variant, både med tanke på hva foreldrene mine sier (for pappa sier nemlig også fra), og hvordan jeg takler det. Jeg er 6-7 år eldre enn deg, og har hus og familie - og ennå er jeg barnet deres.

Jeg må innrømme at jeg som regel tar huset et ekstra tak før de kommer (noe som sikkert ikke er så dumt uansett..), pluss at jeg forbereder meg selv mentalt på det som kommer. Og om man kan klare å se slik på det, så er det jo kjekt å få hjelp til å ta de fordømte vinduene, da!

Tipset mitt er rett og slett å forsøke å la være å ta det til seg. Mamma-datter forhold er ofte spesielle, klisjeaktig som det enn høres ut, og om man er klar over det så er det i grunnen enklere å takle.

[Gjest takknemlig datter, men ...]

Jepp, jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg har latt henne gjøre dette siden helt fra starten av(Siden jeg dikk mitt eget) og syns det er veldig vanskelig å sette grenser nå.

Problemet er at når hun er her i noen dager tar hun helt over og styrer huset som om det var hennes. Det følesnesten ut som om vi er gjester i vårt eget hjem.

Jeg liker faktisk at hun vasker litt, men syns det går litt for langt når hun begynner å sydde i min manns truser ol..

Jeg kommer ikke til å gjøre noe med det annet enn prøve å ha det strøkent når hun kommer.

[Gjest Grensesetting er tingen]

Er det ikke ditt hjem ? Er det ikke du som bestemmer ? Hvorfor setter du ikke grenser for hva du tolererer ?

[Gjest ally mc]

Min mormor gjorde dette for min mor. Jeg skulle ønske at hun kunne gjøre det samme for meg...

[Gjest salmiakk]

Kjenner meg litt igjen, ja:) Det skjer ikke ofte, men ved sykdom/fødsel og andre hektiske anledninger så hender det at jeg har kommet hjem til rent hus.

Da _burde_jeg være evig takknemlig, men jeg føler det nesten som et overtramp.I stedet for å nyte grønnsåpelukten så vrir jeg hjernen mens jeg lurer på hvilke rotete skap hun har sett,hvor mye skit hun har funnet i krokene og jeg blir alldeles stresset. Jeg vil gjerne ha henne som gjest i mitt hus, blir glad når hun tar ungene med på tur, men jeg vil _ikke_ ha henne på vaskerommet mitt!

Min mor har nemlig gått på husmorskole, må vite:) Gjett om jeg ikke strekker til da:)

Jeg tror rett og slett at jeg ønsker å vise at jeg gjør mitt beste her hjemme og tar det som kritikk når hun setter i gang med å vaske,-pluss at hun gir meg råd jeg ikke har bedt om.

Føler at siden hun gjør dette så betyr jo det at det jeg gjør ikke er bra nok.

Da kommer piggene frem og jeg blir barnslig såret og fornærmet.

Jeg vet med meg selv at jeg faktisk er flink til å holde huset i orden. Har mange barn, mye å gjøre og jeg _gjør_det! Så jeg burde være stolt, men tror usikkerheten ved å ville gjøre mamma til lags, gjøre henne stolt av meg (noe hun sikkert er anyway) spiller hjernet mitt et puss..

[Mista nikket]

Vær glad for at det er din mor og ikke svigermor som gjør det. Grøsser ved tanken

[flisa]

Sånn er det her også, muligens i light-variant, både med tanke på hva foreldrene mine sier (for pappa sier nemlig også fra), og hvordan jeg takler det. Jeg er 6-7 år eldre enn deg, og har hus og familie - og ennå er jeg barnet deres.

Jeg må innrømme at jeg som regel tar huset et ekstra tak før de kommer (noe som sikkert ikke er så dumt uansett..), pluss at jeg forbereder meg selv mentalt på det som kommer. Og om man kan klare å se slik på det, så er det jo kjekt å få hjelp til å ta de fordømte vinduene, da!

Tipset mitt er rett og slett å forsøke å la være å ta det til seg. Mamma-datter forhold er ofte spesielle, klisjeaktig som det enn høres ut, og om man er klar over det så er det i grunnen enklere å takle.

Å dæven -også du som har sånn ordning och reda!

[birdie]

Å dæven -også du som har sånn ordning och reda!

Inne i skapene, ja..!

[flisa]

Inne i skapene, ja..!

Det er jo det som teller da!

[birdie]

Det er jo det som teller da!

Syens jeg også - hvem bryr seg vel med støv i krokene og at gulvene flyter over med leker..?

[Gjest mot et nytt og bedre liv]

Kjenner meg litt igjen, ja:) Det skjer ikke ofte, men ved sykdom/fødsel og andre hektiske anledninger så hender det at jeg har kommet hjem til rent hus.

Da _burde_jeg være evig takknemlig, men jeg føler det nesten som et overtramp.I stedet for å nyte grønnsåpelukten så vrir jeg hjernen mens jeg lurer på hvilke rotete skap hun har sett,hvor mye skit hun har funnet i krokene og jeg blir alldeles stresset. Jeg vil gjerne ha henne som gjest i mitt hus, blir glad når hun tar ungene med på tur, men jeg vil _ikke_ ha henne på vaskerommet mitt!

Min mor har nemlig gått på husmorskole, må vite:) Gjett om jeg ikke strekker til da:)

Jeg tror rett og slett at jeg ønsker å vise at jeg gjør mitt beste her hjemme og tar det som kritikk når hun setter i gang med å vaske,-pluss at hun gir meg råd jeg ikke har bedt om.

Føler at siden hun gjør dette så betyr jo det at det jeg gjør ikke er bra nok.

Da kommer piggene frem og jeg blir barnslig såret og fornærmet.

Jeg vet med meg selv at jeg faktisk er flink til å holde huset i orden. Har mange barn, mye å gjøre og jeg _gjør_det! Så jeg burde være stolt, men tror usikkerheten ved å ville gjøre mamma til lags, gjøre henne stolt av meg (noe hun sikkert er anyway) spiller hjernet mitt et puss..

Hva med å si det til henne?

Akkurat det du skriver her. At du blir stresset og føler at du ikke strekker til. At det du gjør ikke er bra nok. Og sier HVORDAN du ønsker at dere skal ha det sammen? HVA du ønsker at hun skal gjøre?

Tipper hun får seg en øye-åpner.

Min mor er veldig "flink" med skurekosten når hun kommer hit. Jeg har hatt STORE problemer med å takle det. Har ryddet og styra værre når de skal komme, men likevel føler jeg ALDRI at det er rent eller ryddig nok. For MEG ser det fantastisk ut. Men jeg har følt at det aldri er bra nok.

Så ble jeg sykmeldt, utbrent. Og nå ligger nervene rimelig "utenpå". Klarer ikke la være å si fra, blir nesten så jeg blir kvalm av "bebreidelser" og jeg blir irritert og kjefter. Har gitt KLAR beskjed om at de ikke er her for å jobbe. De er på BESØK, på ferie. Så hun har faktisk tonet seg ned temmelig mye.

Hun spør om det er noe jeg kan tenke meg at hun hjelper til med, og psykologen min har jobbet med meg for å få meg til å innse at det er DEILIG å slippe å gjøre alt selv. Jeg er ikke helt der enda, men det har kommet seg drastisk.

Etter at jeg ble sykmeldt har jeg vært ÆRLIG med meg selv for første gang på lenge, og åpnere mot andre. Det har også innebært at jeg er tydeligere på hvordan jeg vil ha det rundt meg - i livet generelt, og kanskje lettere for andre å forholde seg til det jeg sier? At det er et VALG jeg har tatt? En livsførsel som jeg ønsker å ha? Jeg VELGER å ikke rydde hver dag. Det er mitt privilegie her i livet.

Så får kasnkje de andre rundt meg mer respekt for meg og det jeg sier også?

PRØV! Lykke til...

[Lillemus]

Jeg hadde kylt dama på dør og bedt henne komme tilbake når det var _meg_ hun ville besøke og snakke med, ikke rotet mitt.

Og jeg mener det! Hadde min mor så mye som tatt i ei vaskefille hjemme hos meg så hadde jeg gått rett i taket.

Men det er jo mulig at moren din har problemer med å sette seg ned og snakke da? At hun snakker best når hun holder på med noe?

[Gjest josefine1]

Åååh det kunne jeg tenkt meg at mamma gjorde for meg, men det er meg da.

[Gjest salmiakk]

Hva med å si det til henne?

Akkurat det du skriver her. At du blir stresset og føler at du ikke strekker til. At det du gjør ikke er bra nok. Og sier HVORDAN du ønsker at dere skal ha det sammen? HVA du ønsker at hun skal gjøre?

Tipper hun får seg en øye-åpner.

Min mor er veldig "flink" med skurekosten når hun kommer hit. Jeg har hatt STORE problemer med å takle det. Har ryddet og styra værre når de skal komme, men likevel føler jeg ALDRI at det er rent eller ryddig nok. For MEG ser det fantastisk ut. Men jeg har følt at det aldri er bra nok.

Så ble jeg sykmeldt, utbrent. Og nå ligger nervene rimelig "utenpå". Klarer ikke la være å si fra, blir nesten så jeg blir kvalm av "bebreidelser" og jeg blir irritert og kjefter. Har gitt KLAR beskjed om at de ikke er her for å jobbe. De er på BESØK, på ferie. Så hun har faktisk tonet seg ned temmelig mye.

Hun spør om det er noe jeg kan tenke meg at hun hjelper til med, og psykologen min har jobbet med meg for å få meg til å innse at det er DEILIG å slippe å gjøre alt selv. Jeg er ikke helt der enda, men det har kommet seg drastisk.

Etter at jeg ble sykmeldt har jeg vært ÆRLIG med meg selv for første gang på lenge, og åpnere mot andre. Det har også innebært at jeg er tydeligere på hvordan jeg vil ha det rundt meg - i livet generelt, og kanskje lettere for andre å forholde seg til det jeg sier? At det er et VALG jeg har tatt? En livsførsel som jeg ønsker å ha? Jeg VELGER å ikke rydde hver dag. Det er mitt privilegie her i livet.

Så får kasnkje de andre rundt meg mer respekt for meg og det jeg sier også?

PRØV! Lykke til...

Så flott at du er godt på vei med å markere grenser, jeg jobber med saken jeg også

Nå er ikke det et stort problem at min mor tar tak i vaskefillen en sjelden gang. Kommentarene hun kommer med kan være like irriterende. Jeg setter henne på plass så "vennlig" som jeg makter.

Vi var uten tørketrommel en periode og det var litt ugreit med tanke på at det går to maskiner om dagen. Min mor insisterte på å ta skittentøyet vårt hjem for å vaske det, men _da_ satt jeg foten ned.Hun var på vei inn på vaskerommet for å ta med seg tøyet da jeg hylte ned trappen at hun kunne bare våge!

Tok det med et smil da..

Hun har faktisk blitt mye bedre på å spørre meg om det er noe jeg behøver hjelp til. Det er mye bedre enn å gå ut i fra at jeg behøver hjelp.

[Gjest mot et nytt og bedre liv]

Så flott at du er godt på vei med å markere grenser, jeg jobber med saken jeg også

Nå er ikke det et stort problem at min mor tar tak i vaskefillen en sjelden gang. Kommentarene hun kommer med kan være like irriterende. Jeg setter henne på plass så "vennlig" som jeg makter.

Vi var uten tørketrommel en periode og det var litt ugreit med tanke på at det går to maskiner om dagen. Min mor insisterte på å ta skittentøyet vårt hjem for å vaske det, men _da_ satt jeg foten ned.Hun var på vei inn på vaskerommet for å ta med seg tøyet da jeg hylte ned trappen at hun kunne bare våge!

Tok det med et smil da..

Hun har faktisk blitt mye bedre på å spørre meg om det er noe jeg behøver hjelp til. Det er mye bedre enn å gå ut i fra at jeg behøver hjelp.

hihi, kjenner meg igjen med det med tørketrommelen.

Har hatt en i flere år men ikke kondenstrommel.. Vaskerommet de siste 4 årene har ikke hatt utlufting, men pga svært vaskerom, og god tørk, har jeg ikke hatt behov for den heller.

Men min mor! Hun _MÅ_ slepe trommelen ut i YTTERGANGEN for å få tørke håndklær og sengetøy. For det ER da for ille å ikke bruke den!! Hennes mål er å komme til bunns i skittentøyskurven, ikke kose seg, når hun først er på besøk (3-4-5 ganger i året)...

[Gjest mrsv]

Vær glad for at det er din mor og ikke svigermor som gjør det. Grøsser ved tanken

Hei!

Svigermoren min kom på besøk i et par dager, og hun vasket ned kjøkkenet, enda jeg hadde gjort det før hun skulle komme for at det skulle være rent. Jeg likte ikke det, nei.

Hilsen

[NeaNoor]

Hva med å gjøre litt rent før hun kommer? Å fjerne håret i sluken (urk), tar ikke all verdens tid.