Om å kappe balla av eldre herrer

[nick]

Min far ble i år diagnostert med uhelbredelig prostatakraft. Som enhver mann med ryggrad så nærmet han seg ikke helsevesenet før det var for sent. Dvs, han måtte jo inn å tømme blæra for 1 1/2 liter piss, men det var visstnok ikke nok til at legen syntes det var noe å undersøke nærmere.

Når hjemmehjelpen fant han halvt i koma, alvorlig underernært og med lammelser i den ene handa, så var det heller ikke nok til å få han lagt inn. Ikke før hun fikk han levert på sykehustrappa selv. Da var det visstnok ikke så lett å kaste han ut igjen i snøskavla.

Han ble til slutt lagt inn på kirurgisk avd, og ble prøvetatt og røntget i dag etter dag. Prostatakreften var "grei" nok, men den hadde spredd seg til skjelettet (lammelsene) og (det fant vi aldri ut av) muligens til den ene lungen. Alternativt/i tillegg hadde han lungebetennelse.

Ganske tidlig i "behandlingen" ble han rett og slett trillet inn på operasjonssalen og fikk nøttene kappet av. Nå var han over 80 år, så som han sa selv, jeg har ikke bruk for dem lengre. Han (eller vi) ble aldri forespurt før operasjonen.

Nøttene produserer tydeligvis noen hormoner som kreften ernærer seg av. OK, men kreften var uhelbredelig i utgangspunktet, så hva i svarte helvete var hensikten?

Vi var tilstede ved legevisittene. Rene komedien hadde ikke omstendighetene vært så tragiske. En ny lege hver jævla dag. Leger som overhodet ikke hadde åpnet jounalen før de kom inn døra. En blanding av leger som ikke hadde snøring hva de skulle svare på våre/hans spørsmål, en arrogant drittsekk som jeg var nære på å klappe til, samt noen få som faktisk tok jobben sin alvorlig. De siste var en lettelse å ha med å gjøre, men når man bare så de èn gang?

Han døde gudskjelov etter en knapp måned.

Da vi fikk utlevert hans personlige eiendeler så hadde alle bank/kredittkortene hans, pluss 3000 kroner i kontanter (alt fantes det kvittering på), forsvunnet i tynne lufta.

Det norske helsevesen?

Kyss meg i rævva!

[Prozak]

Litt underholdende hvordan dette hadde vært helt motsatt hvis det hadde vært en innvandrer det var snakk om...:-)

".........................................."

[Prozak]

For ordens skyld: Jeg deler selvfølgelig din oppgitthet.

"....................................."

[Gjest Princess Peach]

Litt underholdende hvordan dette hadde vært helt motsatt hvis det hadde vært en innvandrer det var snakk om...:-)

".........................................."

Hæ, hvordan hadde det vært helt motsatt da?

[Prozak]

Hæ, hvordan hadde det vært helt motsatt da?

Tja...hvis du hører på hvor idioter og løgnaktige svin familien i trippeldrapssaken må være, som skylder på helsevesenet midt i sorgen, så skulle man jo tro at innvandrere slett ikke kan oppleve dårlig/feil/mangelfull behandling fra helsevesenet. :-)

Ta det ikke så seriøst - dette var bare et litt smilende hjertesukk over hvordan en del folk tilpasser sitt syn på ting ut i fra hva de har bestemt seg for på forhånd.

"........................................"

[Gjest Princess Peach]

Tja...hvis du hører på hvor idioter og løgnaktige svin familien i trippeldrapssaken må være, som skylder på helsevesenet midt i sorgen, så skulle man jo tro at innvandrere slett ikke kan oppleve dårlig/feil/mangelfull behandling fra helsevesenet. :-)

Ta det ikke så seriøst - dette var bare et litt smilende hjertesukk over hvordan en del folk tilpasser sitt syn på ting ut i fra hva de har bestemt seg for på forhånd.

"........................................"

Åja, jeg trodde kanskje ikke sønnen til en innvandrer hadde blitt lei seg om faren hadde fått kappet balla av seg eller noe sånt. Hehe.

[birdie]

Kondolerer, nick.

[Prozak]

Åja, jeg trodde kanskje ikke sønnen til en innvandrer hadde blitt lei seg om faren hadde fått kappet balla av seg eller noe sånt. Hehe.

Heh-heh - sikkert ikke :-)

*Hviske* "Vet du hva jeg har hørt? At pakistanere spiser sine egne spedbarn. Og så æresdreper de hverandre, men de later som om det er ulykker og sinnsykdom!"

"......................................."

[Gjest Princess Peach]

Heh-heh - sikkert ikke :-)

*Hviske* "Vet du hva jeg har hørt? At pakistanere spiser sine egne spedbarn. Og så æresdreper de hverandre, men de later som om det er ulykker og sinnsykdom!"

"......................................."

Ja, alle vet jo det. *himler med øynene*

[smurf78]

Hei. Det er synd at du har opplevd dette. Jeg har selv en far som fikk diagnosen prostatakreft for nesten nøyaktig 1 år siden. Hos han hadde deg også spredd seg til skjelettet, men ikke så mye tror jeg. Han fikk heller ikke noe annet spørsmål enn kastrasjon selvom jeg i ettertid har lest at det finnes andre muligheter. meningen med det, selvom kreften er uhelbredelig er jo selvfølgelig å stoppe videre spredning. Gudene vet hvordan det hadde gått med pappa hadde vi ikke fått stoppet spredningen. Jeg var også sint på sykehuset i begynnelsen, ingen andre enn pappa fikk vite noe som helst. Vi vikk aldri tilbud om noen form for samtale e.l. Så det endte med at jeg var superbekymret og leste ALT jeg kommer over på nettet om sykdommen. Pr. idag er det fortsatt mye jeg ikke vet. Pappa har vært heldig. Han har gått på cellegift i tillegg til masse medisiner og nå er han bedre enn noengang. Cellegiften har tatt knekken på en god del kreftceller. Så alle er optimistiske nå. Pappa er en tolerant mann som blir godt likt av absolutt alle. Mer omsorgsfull mann skal du lete lenge etter. Og tenk: Han er pakistaner. Iallefall, han er veldig fornøyd med behandlingen og opplegget selv, mye mer enn meg. Han ga t.o.m. julegaver til de ansatte på sykehuset på avdelingen han lå på. Så selvom du opplevde behandlingen som dårlig, er du sikker på at din far gjorde det?

[smurf78]

Pappa er forresten 66 år.

Kan jeg spørre deg hvilket sykehus dette skjedde på?

[nick]

Hei. Det er synd at du har opplevd dette. Jeg har selv en far som fikk diagnosen prostatakreft for nesten nøyaktig 1 år siden. Hos han hadde deg også spredd seg til skjelettet, men ikke så mye tror jeg. Han fikk heller ikke noe annet spørsmål enn kastrasjon selvom jeg i ettertid har lest at det finnes andre muligheter. meningen med det, selvom kreften er uhelbredelig er jo selvfølgelig å stoppe videre spredning. Gudene vet hvordan det hadde gått med pappa hadde vi ikke fått stoppet spredningen. Jeg var også sint på sykehuset i begynnelsen, ingen andre enn pappa fikk vite noe som helst. Vi vikk aldri tilbud om noen form for samtale e.l. Så det endte med at jeg var superbekymret og leste ALT jeg kommer over på nettet om sykdommen. Pr. idag er det fortsatt mye jeg ikke vet. Pappa har vært heldig. Han har gått på cellegift i tillegg til masse medisiner og nå er han bedre enn noengang. Cellegiften har tatt knekken på en god del kreftceller. Så alle er optimistiske nå. Pappa er en tolerant mann som blir godt likt av absolutt alle. Mer omsorgsfull mann skal du lete lenge etter. Og tenk: Han er pakistaner. Iallefall, han er veldig fornøyd med behandlingen og opplegget selv, mye mer enn meg. Han ga t.o.m. julegaver til de ansatte på sykehuset på avdelingen han lå på. Så selvom du opplevde behandlingen som dårlig, er du sikker på at din far gjorde det?

A'Salaam Aleykum, Ramadhan Kareem!

Han lå på Tønsberg sykehus.

Det var knapt noen av oss som fikk noe informasjon, aller minst han selv. Han var veldig forvirret og usikker, selvfølgelig siden ingen egentlig ville fortelle han noe som helst. Det tok flere dager før en lege faktisk sa til han at han hadde prostatakreft, dagen etter kom det inn en lege som spurte han om han hadde lyst til å dra hjem? Den legen hadde ingen snøring på hva diagosen var!

Dagen deretter ble det debattert om han skulle strålebehandles eller ikke (med oss, han fikk ikke vite noen ting).

Det var et valg mellom pest eller kolera. Uten strålebehandlig ville han bli lam og etterhvert dø. Med strålebehandlig ville han beholde førligheten, men slite med bivirkningene (og bussing til og fra Oslo), og uansett dø til slutt.

Lungebetennelsen/kreften var en ekstra belastning, og det var sannsynligvis det som tok knekken på han.

Jeg håper det går bra med din far. Prostatakreft har god helbredelsesstatistikk, nøkkelen er å komme til behandlig tidlig nok. Det er bra at dere er fornøyde, men det er da sånn det skal være?

Jeg bestrider ikke at fjerning av nøttene bremser kreften, jeg bare mener det er fullstendig unødvendig når diagonsen er uhelbredelig kreft.

[nick]

Kondolerer, nick.

Takk!

[nick]

Heh-heh - sikkert ikke :-)

*Hviske* "Vet du hva jeg har hørt? At pakistanere spiser sine egne spedbarn. Og så æresdreper de hverandre, men de later som om det er ulykker og sinnsykdom!"

"......................................."

Du gjør underlige sammenligninger.

Hvis du har et halvt øye til nyheter fra Pakistan så burde du vite at æresdrap er noe myndighetene der forsøker å få stopp på. Praksisen lever i aller beste velgående. Det er ikke noe de hvisker om.

Ellers takk for sympatien!

[flisa]

Så trist å lese nick! - jeg føler det er satt lite fokus på VERDIGHET.

[nick]

Så trist å lese nick! - jeg føler det er satt lite fokus på VERDIGHET.

Verdigheten er noe av det første som går ut av vinduet når man blir syk. Det vet alle vi som har hatt leger rotende oppe i analen.

Legene ser ikke dette selv, det vel derfor leger er de verste pasientene?

Jeg er bare glad det ikke drøyde i månedsvis. Det var skrekken hans.

Jeg sa rett ut til legene når de drev og eksperimenterte med forskjellige antibiotika (lungebetennelsen), at det kanskje ikke var så veldig hensiktsmessig å jobbe hardt for å forlenge lidelsene hans? En av de ok legene sa da at vi nå beveget oss inn på temaet aktiv dødshjelp, og det hadde de ikke lov til. Dog kunne de "la være" å sette inn livreddende tiltak dersom han gikk bort.

Det ble en slags stilltiende avtale mellom oss. Høres kanskje jævlig kynisk ut, men jeg vet akkurat hva han ønsket selv.

Han ble bevisstløs om morgenen og sluttet å puste utpå formiddagen. Jeg var ikke der da (ikke alltid greit å bo i utlandet), men det ble ikke dratt i alarmen før det hadde gått en liten stund.

Å finne ut at verdiene hans var stjålet var nesten som forventet.

[Dorthe]

Det var trist å lese. Bestearen til minstemann fikk det for tre år siden og døde i sommer. Exen bodde der og stellte ham i tre år, det var nok litt av en opplevelse.

Dessuten har jeg mora mi på sykehjem pga Altzheimer og der opplever jeg personale slik du beskriver. Og faren min døde for nesten et år siden.

Det er vondt å miste foreldrene sine selv om de er gamle. Og det er kjipt å oppleve at de ikke får den behandlingen som de bør få.

Ser ut til at det er liten respekt for gamle folk.

[flisa]

Verdigheten er noe av det første som går ut av vinduet når man blir syk. Det vet alle vi som har hatt leger rotende oppe i analen.

Legene ser ikke dette selv, det vel derfor leger er de verste pasientene?

Jeg er bare glad det ikke drøyde i månedsvis. Det var skrekken hans.

Jeg sa rett ut til legene når de drev og eksperimenterte med forskjellige antibiotika (lungebetennelsen), at det kanskje ikke var så veldig hensiktsmessig å jobbe hardt for å forlenge lidelsene hans? En av de ok legene sa da at vi nå beveget oss inn på temaet aktiv dødshjelp, og det hadde de ikke lov til. Dog kunne de "la være" å sette inn livreddende tiltak dersom han gikk bort.

Det ble en slags stilltiende avtale mellom oss. Høres kanskje jævlig kynisk ut, men jeg vet akkurat hva han ønsket selv.

Han ble bevisstløs om morgenen og sluttet å puste utpå formiddagen. Jeg var ikke der da (ikke alltid greit å bo i utlandet), men det ble ikke dratt i alarmen før det hadde gått en liten stund.

Å finne ut at verdiene hans var stjålet var nesten som forventet.

*klem*

[smurf78]

A'Salaam Aleykum, Ramadhan Kareem!

Han lå på Tønsberg sykehus.

Det var knapt noen av oss som fikk noe informasjon, aller minst han selv. Han var veldig forvirret og usikker, selvfølgelig siden ingen egentlig ville fortelle han noe som helst. Det tok flere dager før en lege faktisk sa til han at han hadde prostatakreft, dagen etter kom det inn en lege som spurte han om han hadde lyst til å dra hjem? Den legen hadde ingen snøring på hva diagosen var!

Dagen deretter ble det debattert om han skulle strålebehandles eller ikke (med oss, han fikk ikke vite noen ting).

Det var et valg mellom pest eller kolera. Uten strålebehandlig ville han bli lam og etterhvert dø. Med strålebehandlig ville han beholde førligheten, men slite med bivirkningene (og bussing til og fra Oslo), og uansett dø til slutt.

Lungebetennelsen/kreften var en ekstra belastning, og det var sannsynligvis det som tok knekken på han.

Jeg håper det går bra med din far. Prostatakreft har god helbredelsesstatistikk, nøkkelen er å komme til behandlig tidlig nok. Det er bra at dere er fornøyde, men det er da sånn det skal være?

Jeg bestrider ikke at fjerning av nøttene bremser kreften, jeg bare mener det er fullstendig unødvendig når diagonsen er uhelbredelig kreft.

Ok,mulig jeg har misforstått. Tror ikke pappa har fått vite hva slags type kreft han har, altså om den er uhelbredelig eller ei. Er ikke alltid man vil vite det heller. Men har forstått det slik at hvis det er spredning så er den uhelbredelig uansett. Dermed skulle jeg tro at pappa sin også er uhelbredelig siden den hadde spredd seg til skjelettet. Men etter han opererte bort ballene, går på medisiner samt cellegift har kreften stoppet å spre seg for lengst og t.o.m. gått en del tilbake etter det jeg har forstått. Han har t.o.m. sluttet med cellegift og sykehusbesøk all the time. Så selvom den er uhelbredelig er det mye man kan gjøre. De sier jo det at "prostatakreft er noe man dør MED, ikke AV". Men selvsagt kommer det helt an på fra tilfelle til tilfelle. Alder, hvor langt kreften har kommet osv.

[Prozak]

Du gjør underlige sammenligninger.

Hvis du har et halvt øye til nyheter fra Pakistan så burde du vite at æresdrap er noe myndighetene der forsøker å få stopp på. Praksisen lever i aller beste velgående. Det er ikke noe de hvisker om.

Ellers takk for sympatien!

"Ellers takk for sympatien!"

Jeg sa jo det, da :-)

Eller - mulig det ikke ble tydelig nok. I såfall: Kondolerer.

"........................................"