Kan man velge å adoptere bort unger som alternativ til abort i Norge?

[Gjest Aviaana]

Hvis man blir uønsket gravid, ikke kan ta vare på barnet selv kan man da velge å adoptere det bort? Eller er dette en praksis som ikke eksisterer lenger i Norge?.

Til orientering, det er ikke jeg som er gravid;).

[tzatziki1365380058]

Ja, det kan man. Men det er veldig sjelden at noen gjør det.

[Elis31]

Ja, det kan man absolutt. Grunnen til at ingen nesten gjør det er vel at de enten tar abort eller beholder barnet. Men hvis man ikke kan beholde det er jo adopsjon et bra alternativ.

[Gjest flere gode alternativer]

Ja, det er fullt mulig. Men det er ikke så vanlig lenger. Jeg har hørt, av folk som har ønsket å gjøre det, at de lett blir bombardert av velmenende sosialarbeidere som vil prøve å overtale dem til å beholde barnet og heller flytte til mødrehjem o.l. Nå er det selvsagt fint at folk tenker seg godt om ved en slik avgjørelse, og også får hjelp til å tenke alternativer. Men det er også viktig at adopsjon ses som et positivt alternativ til abort.

Det som i alle fall er sikkert, er at det er lang kø av interesserte adoptivforeldre, som vil elske barnet som sitt eget og gjøre alt de kan for at barnet skal få et godt liv.

[Gjest Aviaana]

Ja, det er fullt mulig. Men det er ikke så vanlig lenger. Jeg har hørt, av folk som har ønsket å gjøre det, at de lett blir bombardert av velmenende sosialarbeidere som vil prøve å overtale dem til å beholde barnet og heller flytte til mødrehjem o.l. Nå er det selvsagt fint at folk tenker seg godt om ved en slik avgjørelse, og også får hjelp til å tenke alternativer. Men det er også viktig at adopsjon ses som et positivt alternativ til abort.

Det som i alle fall er sikkert, er at det er lang kø av interesserte adoptivforeldre, som vil elske barnet som sitt eget og gjøre alt de kan for at barnet skal få et godt liv.

Hvis jeg var i en situasjon hvor jeg ikke kunne tilby et barn noen god oppvekst så ville jeg heller at barnet skulle vokse opp hos noen som kunne gi barnet det det barnet trengte.

En god barndom er vel ikke ensbetydende med at en vokser opp hos biologiske foreldre?.

Noe annet hadde det vært om barnet måtte bo i utallige fosterhjem under oppveksten.

[Prozak]

Hvis jeg var i en situasjon hvor jeg ikke kunne tilby et barn noen god oppvekst så ville jeg heller at barnet skulle vokse opp hos noen som kunne gi barnet det det barnet trengte.

En god barndom er vel ikke ensbetydende med at en vokser opp hos biologiske foreldre?.

Noe annet hadde det vært om barnet måtte bo i utallige fosterhjem under oppveksten.

"En god barndom er vel ikke ensbetydende med at en vokser opp hos biologiske foreldre?"

Det er ihvertfall ikke verre enn å drepe fosteret fordi man selv er for blaut og utolmodig til å tenke på prevensjon :-)

Helt alvorlig, så er det vel ingenting overhodet som sier at det er noe negativt å vokse opp med ikke-biologisk foreldre, tror jeg. Hva skulle det være? Det å være foreldre er jo hovedsaklig en sosial ting, og ikke en genetisk ting mellom foreldre og barn.

"....................................."

[Sofline]

Ja, det kan man godt. Men det er ikke spesielt utbredt. Jeg tror det er mer vanlig i USA.

[Gjest Aviaana]

"En god barndom er vel ikke ensbetydende med at en vokser opp hos biologiske foreldre?"

Det er ihvertfall ikke verre enn å drepe fosteret fordi man selv er for blaut og utolmodig til å tenke på prevensjon :-)

Helt alvorlig, så er det vel ingenting overhodet som sier at det er noe negativt å vokse opp med ikke-biologisk foreldre, tror jeg. Hva skulle det være? Det å være foreldre er jo hovedsaklig en sosial ting, og ikke en genetisk ting mellom foreldre og barn.

"....................................."

er for det meste enig med deg.

Allikevel tror jeg det må føles anderledes å vokse opp som norskadoptert i norge enn å være adoptert fra utlandet som er mest vanlig. I Norge har man jo velferdsordninger for de som blir uønsket gravide, det har man ikke i mange adopsjonsland.

I Norge blir man jo presset av sosialarbeiderne til å beholde barnet. Det barnet som vokser opp hos adoptivforeldre vil kanskje lure på om h*n var et så vanskelig barn siden moren valgte adopsjon. Jeg tror iallefall jeg hadde lurt på det, om jeg hadde blitt adoptert bort. Tviler ikke på at jeg hadde fått en bra barndom likevel, men tror nok de spørsmålene ville svirret i hodet mitt.

[Gjest Aviaana]

"En god barndom er vel ikke ensbetydende med at en vokser opp hos biologiske foreldre?"

Det er ihvertfall ikke verre enn å drepe fosteret fordi man selv er for blaut og utolmodig til å tenke på prevensjon :-)

Helt alvorlig, så er det vel ingenting overhodet som sier at det er noe negativt å vokse opp med ikke-biologisk foreldre, tror jeg. Hva skulle det være? Det å være foreldre er jo hovedsaklig en sosial ting, og ikke en genetisk ting mellom foreldre og barn.

"....................................."

er for det meste enig med deg.

Allikevel tror jeg det må føles anderledes å vokse opp som norskadoptert i norge enn å være adoptert fra utlandet som er mest vanlig. I Norge har man jo velferdsordninger for de som blir uønsket gravide, det har man ikke i mange adopsjonsland.

I Norge blir man jo presset av sosialarbeiderne til å beholde barnet. Det barnet som vokser opp hos adoptivforeldre vil kanskje lure på om h*n var et så vanskelig barn siden moren valgte adopsjon. Jeg tror iallefall jeg hadde lurt på det, om jeg hadde blitt adoptert bort. Tviler ikke på at jeg hadde fått en bra barndom likevel, men tror nok de spørsmålene ville svirret i hodet mitt.

[Mrs. Wallace]

Det eksisterer fremdeles, men er relativt sjeldent.

http://tinyurl.com/h3oul

[Mrs. Wallace]

er for det meste enig med deg.

Allikevel tror jeg det må føles anderledes å vokse opp som norskadoptert i norge enn å være adoptert fra utlandet som er mest vanlig. I Norge har man jo velferdsordninger for de som blir uønsket gravide, det har man ikke i mange adopsjonsland.

I Norge blir man jo presset av sosialarbeiderne til å beholde barnet. Det barnet som vokser opp hos adoptivforeldre vil kanskje lure på om h*n var et så vanskelig barn siden moren valgte adopsjon. Jeg tror iallefall jeg hadde lurt på det, om jeg hadde blitt adoptert bort. Tviler ikke på at jeg hadde fått en bra barndom likevel, men tror nok de spørsmålene ville svirret i hodet mitt.

Sånt er avhengig av så mye, bl.a personlighet og forhold til foreldrene - ikke nødvendigvis om det er norskadopsjon eller utenlandsadopsjon.

[fresja]

Det må ha vært vanligere før. I den avkroken jeg vokste opp, var der 3 adopterte barn, alle med norsk utseende. Senere ble jeg kjent med en til. Men jeg kan ikke huske noen som har adoptert norske barn de siste 50 årene.