Hvordan få en person som har gitt opp til og trene?

[Gjest Yoppe annonym]

Moren min fikk hjerneslag når jeg var veldig liten. og ble lammet i halve kroppen.

I de siste åra har hun gitt veldig opp i forhold til og trene eller prøve og bli bedre.

En lege har en gang sagt til henne at hun ikke kan forvente og bli bedre en hun er nå.. (hun kan gå, men halter og ene armen kan hun ikke bruke)

Og nå sier hun at hun ikke kan bli friskere..

Jeg vet ikke, kanskje det er sant, men det er frustrerende at hun ikke trener på noe i det heletatt. (nærmer seg 60' nå).

Og annet at hun jobber så blir det veldig fort til at hun bare blir sittende forran TV'en sammen med pappa når de er hjemme.

Hun har lagt på seg endel, og veier litt over 80kilo og er vel rundt 165' høy.

Så det blir en veldig påkjenning for det ene kne-et som hun legger all vekten på når hun går.

Skulle gjerne ha klart og si/gjøre noe som kunne motivere henne til og trene litt mere..

Eller i det minste bare bevege kroppen litt når hun sitter og ser på TV.

Men jeg vet ikke hva jeg skal si lenger.. Ingen som har en mirakelkur vel?

[Gjest et forslag]

Bli med henne på spasertur og trening?

[GoodTimes]

Bli med henne på spasertur og trening?

Hvis du klarer å si det til henne på en måte som verken får henne sint (på deg), får henne til å gå i forsvar eller gi enda mer opp, kan du med hånden på hjertet si dette:

"Om du ikke tar deg sammen og trener/mosjonerer ganske mye nå, så blir du verre".

Nedturskurven er ganske krapp i den alderen.

Moren min ville ikke høre på meg, og i løpet av fem år var hun pleiepasient. Farvel til livet med ektemann foran tv'en. Hun måtte på hjem.

Jeg blir rasende på henne ennå når jeg tenker på det.

Samtidig er det jo deres liv, da.

[Gjest pekka]

Jeg tror det første budet bør være å gjøre noe med kostholdet. Når man blir stor og tung så er det et slit å gjøre noe i det hele tatt.

Bevegelsene hun må gjøre er for å vedlikeholde det hun har utrettet. Hun har kommet langt når du sier hun kan gå, men si til ho at den fremgangen må vedlikeholdes. Ellers vil kroppen stivne til og alt hun har slitt for går i grus!

[Dorthe]

Jeg tror damen gjør det rette. Etter så mange år er det viktig å ikke overbelaste og dermen ikke gjøre mer enn man orker. Nedgang kommer med alderen og etter hvor mange år det er gått siden slaget. Det er selvfølgelig viktig å vedlikeholde det man har i det lengste.

Damen driver med energiøkonomisering og det er viktig. Det gjelder å holde det gående i det lengste og ikke bruke opp det man har før tida.

Mirkelkuren er på vei men man vet ikke når den kommer og siden Norge dette året ikke har bevilget særlig penger til forskning så vil den bli enda mer forsinket hvis den overhode kommer.

[citygirl]

Finnes ingen mirakelkur, dessverre.

Men kanskje du kan invitere henne med på noen gåturer? Husk, ingen liker å bli pest på mht ting de ikke liker å gjøre - de fleste reagerer nok med å gå i forsvar hvis de blir mast på.

Velg den hyggelige metoden; inviter henne med, si du gjerne skulle gått en tur men det er så kjedelig aleine, vil du være med?

Lykke til!

[Gjest det er ikke lett nei]

Jeg har akkurat det samme problemet med min mor, hun vil heller ikke trene selv om hun hadde hatt veldig godt av det og kunne blitt friskere også. Men hun nekter plent, og har tusener av unnskyldninger for ikke å gjøre noe. Det er for hennes del ikke lengre et spørsmål om _hvis_ hun havner i rullestol og blir pleietrengende, men _når_.

Det er fryktelig frustrerende, for selv driver jeg innen treningsbransjen og kan tilby henne hjelp. Men hun vil overhodet ikke høre på meg, så det er nytteløst. Samtidig blir hun mer og mer pleietrengende for hver dag som går, og det er jeg og min far som må trå til med hjelp i det daglige. Her snakker vi om en dame som inntil for få år siden var i full jobb, hadde hobbyer, var aktiv i foreninger, kunne gå seg en tur om hun ville...

Nå sitter hun bare i en stol hele dagen og broderer eller ser på tv. Hun er også sterkt overvektig, og får mer og mer trøbbel med å bevege seg ettersom hun mister muskelmasse og dermed også mister balansen.

Jeg har dessverre ikke mye til svar for deg, annet enn at du skal vite du ikke er alene om å være i en sånn situasjon! Jeg tror ikke det er mye vi kan gjøre, annet enn å håpe at det en gang går opp for dem hvilken positiv effekt trening kan ha å si for helsa. Men det er en erkjennelse som må komme innenfra dem selv, det nytter ikke å dra dem ut på tur hvis de ikke selv vil.

Jeg har likevel et tips: Hvis du kunne få til vanntrening for henne, ville nok det vært det beste. Folk som er overvektige har godt av å trene i vann, for der kan de belaste musklene uten å belaste leddene. Hva med å prøve et spa-opplegg med svømmebasseng? Så kan du kanskje få lurt henne med på litt trening?