Hva er vanlig?

[Gjest Nybakt sambo]

Hva er mest vanlig når en flytter sammen i i bolig som den ene eier?

Jeg solgte boligen min og fikk en god del egenkapital, og flyttet inn hos kjæresten i en bolig han kjøpte i påvente at vi skulle flytte sammen (bodde ett år alene før vi flyttet inn).

Vi har bodd sammen ett år nå. Ettersom jeg ikke har pengene mine investert i noen bolig, så får jeg liten avkasting på pangene mine i forhold til da jeg hadde eget hus. Jeg kunne ha tenkt meg å kjøpe meg inn i boligen som jeg likevel inndirekte er med på å betale på.

Spørmålet er om det er vanlig at en kjøper seg inn hos den nye samboeren, og i tilfelle hvilken takst skal en gå ut i fra?

1. Kjøpesummen (boligen ble kjøpt i påvente på at vi skulle flytte sammen når det praktiske ved skole o.l. var ordnet)?

2. eller takst ved innflyttingstidspunkt?

3.eller takst ved evt.innkjøp?

Noen som har erfaringer/meninger om dette?

[Goliath]

Hva som er juridisk korrekt skal jeg ikke begi meg ut på - vilket jeg heller ikke synes dere bør.

Her ville jeg heller forsøkt å være litt praktisk, og finne en "minnelig ordning" som dere begge kan akseptere.

For meg er det ett av to tidspunkter som er aktuelle. Det ene (1) er takst på det tidspunkt du flyttet inn, eller (2) takst på det tidspunkt dere enes om at du skal kjøpe deg inn.

Det kan argumenteres for begge deler (men ikke for taksten på det tidspunkt han kjøpte leiligheten - for du fikk jo prisøkningen for din leilighet frem til den ble solgt).

Argument som teller for (1) er at dere har bodd sammen siden den tid, og delt (?) på alle bokostnader siden da.

Argument som teller for (2) er at dette ble først avtalt nå, og derfor er det taksten på nåværende tidspunkt som bør legges til grunn.

Du har jo hatt alle muligheter det siste året til å disponere (og investere) de midlene du fikk fra salg av din bolig. At du ikke har gjort det skal ikke han "lide for" økonomisk.

[ekte nick]

Nåværende takst ville vel være riktigst, hvis det er nå du skal kjøpe deg inn? Men sørg for å gjøre alle avtaler skriftlig og juridisk gyldige!

[Gjest Nybakt sambo]

Hva som er juridisk korrekt skal jeg ikke begi meg ut på - vilket jeg heller ikke synes dere bør.

Her ville jeg heller forsøkt å være litt praktisk, og finne en "minnelig ordning" som dere begge kan akseptere.

For meg er det ett av to tidspunkter som er aktuelle. Det ene (1) er takst på det tidspunkt du flyttet inn, eller (2) takst på det tidspunkt dere enes om at du skal kjøpe deg inn.

Det kan argumenteres for begge deler (men ikke for taksten på det tidspunkt han kjøpte leiligheten - for du fikk jo prisøkningen for din leilighet frem til den ble solgt).

Argument som teller for (1) er at dere har bodd sammen siden den tid, og delt (?) på alle bokostnader siden da.

Argument som teller for (2) er at dette ble først avtalt nå, og derfor er det taksten på nåværende tidspunkt som bør legges til grunn.

Du har jo hatt alle muligheter det siste året til å disponere (og investere) de midlene du fikk fra salg av din bolig. At du ikke har gjort det skal ikke han "lide for" økonomisk.

Ang. det at jeg det siste året kunne ha investert pengene mine slik at de hadde gitt bedre avkasting kunne ha vært mulig, om ikke jeg hele tiden har hatt diskusjon om å få kjøpe meg inn i den boligen vi bor i. Dette fordi det vil bli for mye for meg å vedlikeholde en evt. kjøp av en utleiebolig i tillegg til den vi bor i.

Syns som deg at de to alternativene du nevnte er mest riktig, særlig det hvor takst på innfl.tidspkt skal gjelde, da jeg allerede da ytret ønske om å betale meg inn.

[Speak]

Da jeg flyttet inn til han som hadde bolig fra før så tok vi en opptelling av hva vi eide. (Bolig, bankinnskudd, bil, gjeld)

På den måten fant vi FORSKJELLEN på våre eiendeler. Denne forskjellen skrev vi i en samboerkontrakt. Dvs. at dersom jeg flytter ut må jeg betale dette beløpet til han ettersom han eide mer enn meg. Beløpet bør også indeksreguleres.

Fra den dagen hadde vi 100% felles økonomi slik at vi aldri måtte diskutere hvem som skulle betale hva.

[Goliath]

Ang. det at jeg det siste året kunne ha investert pengene mine slik at de hadde gitt bedre avkasting kunne ha vært mulig, om ikke jeg hele tiden har hatt diskusjon om å få kjøpe meg inn i den boligen vi bor i. Dette fordi det vil bli for mye for meg å vedlikeholde en evt. kjøp av en utleiebolig i tillegg til den vi bor i.

Syns som deg at de to alternativene du nevnte er mest riktig, særlig det hvor takst på innfl.tidspkt skal gjelde, da jeg allerede da ytret ønske om å betale meg inn.

Hvis dette var noe dere allerede da begynte å diskutere, så høres det ikke så urimelig ut.

Men slike økonomiske saker har som regel mange sider (som bare dere kjenner), ikke minst når det gjelder hvem som betaler (har betalt) for alle andre ting også.

Så derfor blir det vanskelig å si klart hva som er "riktigs" for dere.

Hos oss har vi gjort det slik at vi har en felles konto som vi setter inn et fast beløp på hver måned. (Vi eier også huset begge to). Dette skal dekke alle faste og variable kostnader som vi skal dele på (husleie, lån, mat, strøm, forsikringer, bil, etc).

Vi setter inn noe mer enn hva vi vet vi har behov for, og det som "blir til overs" hver sommer bruker vi f.eks til en ferie.

Resten av pengene vi begge tjener bruker vi fritt til det vi selv ønsker å bruke dem på.

Men i realiteten så har det vist seg at felleskontoen har blitt en oversiktlig og fin "regningskonto", og så bruker vi penger ellers ut i fra prinsippet om "hvem som har mest" akkurat nå:-)

Dog betyr dette at både jeg og hun kan kjøpe ting til oss selv som den andre egentlig ikke har noe med å bry seg om - fordi det er "egne penger til egen benyttelse".

Siden ingen av oss er så opptatt av "mine penger og dine penger" så spiller det egentlig mindre rolle for oss.

Men hvis en eller begge av dere er opptatt av en eller annen form for "fordelingsnøkkel" her, så kan det kanskje være en god løsning for dere?

Vi har dessuten nylig blitt gift, og da spiller det vel enda mindre rolle - spesielt siden vi delte på alt fra før, og skulle det en eller annen gang gå dårlig med oss, så blir det å dele alt på 2 uansett.

For dere kan det være greit å ha litt større kontroll på hvem som hadde med seg hva inn i samboerskapet, og hvordan fordeler dere inntektene/utgiftene mens dere bor sammen - i tilfelle det en gang i fremtiden ikke skulle vare.

[Atene]

Ang. det at jeg det siste året kunne ha investert pengene mine slik at de hadde gitt bedre avkasting kunne ha vært mulig, om ikke jeg hele tiden har hatt diskusjon om å få kjøpe meg inn i den boligen vi bor i. Dette fordi det vil bli for mye for meg å vedlikeholde en evt. kjøp av en utleiebolig i tillegg til den vi bor i.

Syns som deg at de to alternativene du nevnte er mest riktig, særlig det hvor takst på innfl.tidspkt skal gjelde, da jeg allerede da ytret ønske om å betale meg inn.

Jeg er enig med Goliath i at det er vanskelig å gi et helt "riktig" svar, da det sikkert er mye vi ikke vet her.

Men jeg har et lite spørsmål til deg: Hvis boligmarkedet hadde gått motsatt vei, hadde du fortsatt insistert på å kjøpe deg inn til takst på det tidspunktet du begynte å snakke om det? Eller hadde du da ønsket taksten på overtagelsesdatoen?

[Goliath]

Jeg er enig med Goliath i at det er vanskelig å gi et helt "riktig" svar, da det sikkert er mye vi ikke vet her.

Men jeg har et lite spørsmål til deg: Hvis boligmarkedet hadde gått motsatt vei, hadde du fortsatt insistert på å kjøpe deg inn til takst på det tidspunktet du begynte å snakke om det? Eller hadde du da ønsket taksten på overtagelsesdatoen?

:-)

Et godt innspill. For det er svært vanskelig å forsøke å tenke helt objektivt og logisk i en slik sak - når man er den ene parten.

Og da er slike spørsmål egentlig veldig gode som "rettesnorer".

[Gjest Nybakt sambo]

Hvis dette var noe dere allerede da begynte å diskutere, så høres det ikke så urimelig ut.

Men slike økonomiske saker har som regel mange sider (som bare dere kjenner), ikke minst når det gjelder hvem som betaler (har betalt) for alle andre ting også.

Så derfor blir det vanskelig å si klart hva som er "riktigs" for dere.

Hos oss har vi gjort det slik at vi har en felles konto som vi setter inn et fast beløp på hver måned. (Vi eier også huset begge to). Dette skal dekke alle faste og variable kostnader som vi skal dele på (husleie, lån, mat, strøm, forsikringer, bil, etc).

Vi setter inn noe mer enn hva vi vet vi har behov for, og det som "blir til overs" hver sommer bruker vi f.eks til en ferie.

Resten av pengene vi begge tjener bruker vi fritt til det vi selv ønsker å bruke dem på.

Men i realiteten så har det vist seg at felleskontoen har blitt en oversiktlig og fin "regningskonto", og så bruker vi penger ellers ut i fra prinsippet om "hvem som har mest" akkurat nå:-)

Dog betyr dette at både jeg og hun kan kjøpe ting til oss selv som den andre egentlig ikke har noe med å bry seg om - fordi det er "egne penger til egen benyttelse".

Siden ingen av oss er så opptatt av "mine penger og dine penger" så spiller det egentlig mindre rolle for oss.

Men hvis en eller begge av dere er opptatt av en eller annen form for "fordelingsnøkkel" her, så kan det kanskje være en god løsning for dere?

Vi har dessuten nylig blitt gift, og da spiller det vel enda mindre rolle - spesielt siden vi delte på alt fra før, og skulle det en eller annen gang gå dårlig med oss, så blir det å dele alt på 2 uansett.

For dere kan det være greit å ha litt større kontroll på hvem som hadde med seg hva inn i samboerskapet, og hvordan fordeler dere inntektene/utgiftene mens dere bor sammen - i tilfelle det en gang i fremtiden ikke skulle vare.

Svar til både Goliath og Atene.

Spørsmål fra Atene om at jeg ville vært interessert i å kjøpe for takst ved innflyttingtidspunktet hadde i dette tilfelle vært tja.

Har litt blandede følelser om prisene hadde gått ned, da jeg hele tiden har ønsket å kjøpe meg inn. Burde ikke han da ha grepet sjansen før prisene begynte å synke før han lot meg slippe inn.

Ønsket om å kjøpe meg inn er ikke bare for den økonomiske biten sin skyld, men også for en viss trygghet om at jeg eier det jeg invester både arbeid og penger i, og ikke minst det å ha innsigelsesrett ved planlegging av hage, resterende innredningsarbeid o.l.

Selv om en ikke skal tenke på at samboeren dør, så vil det også ved å eie halve eller hvertfall en del av boligen være en trygghet om jeg hadde eierandel i boligen, og hadde en kontrakt som sier at den som blir igjen har rett til å kjøpe ut evt. arvinger for en overkommelig pris.

Angående deling av dagens utgifter, så har vi regnet ut de faste utgiftene på hus, strøm, og stipulert en sum for mat, og delt disse på to, og satt det inn på felles konto. Om det blir noe til overs så skal det gå til ferie el. møbler o.l. Utgifter til våre særkullsbarn og egne biler har vi holdt utenfor. Dette funker greitt.

Takker så meget for gode innspill til mitt spørsmål. Vi blir nok enige til slutt, får jeg håpe. Kanskje jeg får han til å bli med på kjøpe en annen felles bolig? Ville kanskje blitt mest rettferdig, da vi da ville fått eksakt salgspris på den han har nå. Slik at han kan ta med seg den gevinsten alene inn vår felles bolig.

[Atene]

Svar til både Goliath og Atene.

Spørsmål fra Atene om at jeg ville vært interessert i å kjøpe for takst ved innflyttingtidspunktet hadde i dette tilfelle vært tja.

Har litt blandede følelser om prisene hadde gått ned, da jeg hele tiden har ønsket å kjøpe meg inn. Burde ikke han da ha grepet sjansen før prisene begynte å synke før han lot meg slippe inn.

Ønsket om å kjøpe meg inn er ikke bare for den økonomiske biten sin skyld, men også for en viss trygghet om at jeg eier det jeg invester både arbeid og penger i, og ikke minst det å ha innsigelsesrett ved planlegging av hage, resterende innredningsarbeid o.l.

Selv om en ikke skal tenke på at samboeren dør, så vil det også ved å eie halve eller hvertfall en del av boligen være en trygghet om jeg hadde eierandel i boligen, og hadde en kontrakt som sier at den som blir igjen har rett til å kjøpe ut evt. arvinger for en overkommelig pris.

Angående deling av dagens utgifter, så har vi regnet ut de faste utgiftene på hus, strøm, og stipulert en sum for mat, og delt disse på to, og satt det inn på felles konto. Om det blir noe til overs så skal det gå til ferie el. møbler o.l. Utgifter til våre særkullsbarn og egne biler har vi holdt utenfor. Dette funker greitt.

Takker så meget for gode innspill til mitt spørsmål. Vi blir nok enige til slutt, får jeg håpe. Kanskje jeg får han til å bli med på kjøpe en annen felles bolig? Ville kanskje blitt mest rettferdig, da vi da ville fått eksakt salgspris på den han har nå. Slik at han kan ta med seg den gevinsten alene inn vår felles bolig.

"Har litt blandede følelser om prisene hadde gått ned, da jeg hele tiden har ønsket å kjøpe meg inn. Burde ikke han da ha grepet sjansen før prisene begynte å synke før han lot meg slippe inn."

Men hvordan skulle han vite det? Det er de færreste som er innehaver av krystallkuler (ingen, spør du meg...).

Den som investerer pengene sine i eiendom, tar en risiko. Man kan ikke spå sikkert om hvordan markedet vil være om ett år. Går det opp, er økningen en premie til den som tok risikoen. Man kan ikke forvente å få dele eventuell gevinst, og samtidig slippe unna eventuelt tap.

Du har investert 100% sikkert, men til lavere avkastning.

Om dere kjøper noe sammen nå, eller du kjøper deg inn til dagens takst, blir vel økonomisk sett det samme?

[Goliath]

Svar til både Goliath og Atene.

Spørsmål fra Atene om at jeg ville vært interessert i å kjøpe for takst ved innflyttingtidspunktet hadde i dette tilfelle vært tja.

Har litt blandede følelser om prisene hadde gått ned, da jeg hele tiden har ønsket å kjøpe meg inn. Burde ikke han da ha grepet sjansen før prisene begynte å synke før han lot meg slippe inn.

Ønsket om å kjøpe meg inn er ikke bare for den økonomiske biten sin skyld, men også for en viss trygghet om at jeg eier det jeg invester både arbeid og penger i, og ikke minst det å ha innsigelsesrett ved planlegging av hage, resterende innredningsarbeid o.l.

Selv om en ikke skal tenke på at samboeren dør, så vil det også ved å eie halve eller hvertfall en del av boligen være en trygghet om jeg hadde eierandel i boligen, og hadde en kontrakt som sier at den som blir igjen har rett til å kjøpe ut evt. arvinger for en overkommelig pris.

Angående deling av dagens utgifter, så har vi regnet ut de faste utgiftene på hus, strøm, og stipulert en sum for mat, og delt disse på to, og satt det inn på felles konto. Om det blir noe til overs så skal det gå til ferie el. møbler o.l. Utgifter til våre særkullsbarn og egne biler har vi holdt utenfor. Dette funker greitt.

Takker så meget for gode innspill til mitt spørsmål. Vi blir nok enige til slutt, får jeg håpe. Kanskje jeg får han til å bli med på kjøpe en annen felles bolig? Ville kanskje blitt mest rettferdig, da vi da ville fått eksakt salgspris på den han har nå. Slik at han kan ta med seg den gevinsten alene inn vår felles bolig.

Det med trygghet er et meget godt argument for at dere begge skal eie - selv om det selvfølgelig også kan løses gjennom en samboerkontrakt samt testamente.

Ønsker dere lykke til - ikke minst om du klarer å få han med på å gå til investering av ny felles leilighet, vilket ikke er så dumt - spesielt hvis dere samlet sett har råd til noe mer/større/bedre enn hva dere nå har!

[Gjest Nybakt sambo]

"Har litt blandede følelser om prisene hadde gått ned, da jeg hele tiden har ønsket å kjøpe meg inn. Burde ikke han da ha grepet sjansen før prisene begynte å synke før han lot meg slippe inn."

Men hvordan skulle han vite det? Det er de færreste som er innehaver av krystallkuler (ingen, spør du meg...).

Den som investerer pengene sine i eiendom, tar en risiko. Man kan ikke spå sikkert om hvordan markedet vil være om ett år. Går det opp, er økningen en premie til den som tok risikoen. Man kan ikke forvente å få dele eventuell gevinst, og samtidig slippe unna eventuelt tap.

Du har investert 100% sikkert, men til lavere avkastning.

Om dere kjøper noe sammen nå, eller du kjøper deg inn til dagens takst, blir vel økonomisk sett det samme?

Tror ikke det kom klart fram, men det er allerede et ønske for meg ved innflytting å kjøpe meg inn, og dermed ta den risikoen ved å investere i fast eiendom.

Dette fordi at jeg ikke har kapasitet til å sitte med en bolig med det vedlikeholdsarbeidet det innbærer, i tillegg til den vi bor i. Vedlikehold eller ferdigstillelse av den vi nå har må jeg jo være med på alikevel.

Derfor svarer jeg "tja" på at jeg ville ha kjøpt til takst ved innflyttingstidspunkt om prisene hadde gått ned. Hvorfor skulle han da ha ventet med å la meg kjøpe meg inn til etter at han hadde sett hvilken retning prisene gikk? Dette tror jeg heller ikke han ville ha kommet med forslag om.

En annen ting er at om prisene hadde gått under kjøpspris, da hadde jeg gått med på bruke kjøpetakst som grunnlag. Dette for å unngå at han taper på en ivestering han har gjort i påvente på at vi skulle flytte inn.