far under fødselen

[Gjest Flystripa]

Ja, han var med alle tre gangene.

Jeg lirte av meg noen strofer,ja.

Han var rørt, lettet og glad.

[Lillemus]

Selvfølgelig var han med, det er da like mye hans barn som mine.

Nei, jeg tror ikke jeg kjeftet på ham. Om han gråt første gangen husker jeg ikke, men han felte noen tårer andre gangen i alle fall. Men veldig rørt var han begge gangene.

[Åsemor]

Han var med ja.

Han sov noen timer, men jeg var så bortreist at jeg tror kanskje jeg sov litt selv (var fullstendig følelsesløs pga epidural). Han ga meg MYE vann underveis, han holdt meg i hånda og satt mye på senga og bare pratet med meg. Vi diskuterte navn på barnet og sånn.

Jeg kjeftet ikke på han i det hele tatt. Jeg klaget til han, men ikke over han.

Jeg husker ikke hvordan han reagerte da hun kom ut. Veldig usikker tror jeg. Jeg kommanderte han nok litt rundt. Hent kameraet! Ta bilde når hun blir veid! Hold henne! Legg henne i senga! Kom hit med henne!

[Solsikkefrø]

Vi hadde begge fått lite søvn natten før, så vi var rimelig trøtte da alt startet egentlig.

Samboeren min var egentlig ikke forberedt på å bli far selv om han var interressert i magen min de siste mnd'ene. Derfor brydde jeg meg mest om _ham_ under hele fødselen. Hva han tenkte, hva han følte... Det var rammemadrass inne på fødestuen og der slokna han og sov i 2 timer, så jeg og sykepleierstudentene lo, pratet og koste oss sammen i siyuasjonen, og vi lot være å vekke ham. Når det begynte å bli vondt, gikk han på restaurant med svigermor og min mor som forøvrig var nervevrak over å tenke på hva jeg holdt på med i øyeblikket.

De siste timene hadde jeg veldig vondt og skrek en del, ikke til samboeren min, men over smertene. Han måtte gå ut til slutt fordi han ble svimmel og dårlig over å se hvordanm jeg hadde det. Så da holdt sykepleierstudentene ham med selskap. Men han var inne i rommet akkurat da sønnen vår kom ut og ble lagt på magen, og i DET øyeblikket ble alt så følelsesladet at han kom springende bort og gråt og tok på babyen og han kysset meg masse og sa han var så stolt!!

Det er det fineste øyeblikket i hele mitt liv, og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg faktisk lot samboeren min gå foran alt under fødselen, for da følte jeg at jeg slappet mer av

[Gjest mij]

Han var med, og fikk sin dose bank. Jeg kjeftet nok ikke på noen, men han ble kraftig mørbanket om han kom for nær.. :-)

Husker én rie, da jeg kom til meg selv hadde jeg hodet til samboeren min klemt hardt til brystet mitt med begge armer, og hendene røsket og rev ham i håret. Stakkars mann.. jeg husket ikke at jeg hadde festet grepet en gang, han skulle sikkert bare ned for å gi meg en klem eller noe.. :-)

Husker det som et lite sjokk over hvor makt disse riene hadde over meg, enset ingenting rundt meg. Men jeg klarte å be tynt om unnskyldning før neste ri satte inn..

[mumitrollet]

"akten"?

[Melissa]

Min var med under begge fødselene. Jeg sier ikke så mye når jeg har vondt, og vil helst ikke ha hverken trøst eller massasje. Liker heller ikke at andre prater rundt meg, så mine fødsler er nesten lydløse :-)

Derfor ble han nok litt utenfor stakkar.

Ved første fødsel holdt jeg ham i en fing under pressriene. Ved andre fødsel fikk han holde en varm klut på magen min siste 30 min.

[Ulrikke]

Han var med, men jeg hadde så vondt at jeg ikke orket å prate særlig med ham. Han strøk meg på korsryggen før jeg fikk satt akupunktur der da, det hjalp veldig...

Fødselen endte med hastesnitt, han rakk ikke inn i rommet omtrent før de hadde hentet henne ut. Han satt med henne alene i 2-3 timer før jeg kom opp til dem, så hvordan han reagerte akkurat da hun kom ut, vet jeg ikke - annet enn at han kom til meg og var glad i stemmen og fortalte om hvordan hun så ut.

Men han ble rørt seinere flere ganger da han satt med henne i armene, ja... "Neida, jeg sipper ikke" var hans kommentar da

Og her snakker vi om en mann som ble far for fjerde gang (min første).

[estima]

Han var med, ja. Men jeg la ikke så mye merke til ham, og jeg kjeftet ikke (det jeg kan huske). Jeg hadde nok med det som skjedde og smertene under riene. Før fødselen sa jeg at han fikk selv bestemme om han ville med eller ikke.

Pappan var med alle fire gangene, han var kjempeflink, vi har jobbet sammen og født våre barn.

Vi har snakket mye på forhånd om hvordan vi ønsket å føde barnet vårt og vi har vært et team.

De to siste gangene var det med han som jordmor.

[KaVa]

Han var med tre ganger - og har aldri kjefta på han. Det var deilig å ha han tilstede!

Før fødslene snakket vi om hvordan JEG ville ha det under fødselen, og hvordan HAN ville ha det. Vi var enige om at han skulle holde seg ved hodeenden under selve utdrivelsesfasen, og at han skulle klippe navlestrengen - kjempegreit å være enige om slikt FØR fødselen begynner :-)

Han var kjempeflink til å se hva jeg trengte av han, selv da jeg ikke klarte å si alt, forsto han hva jeg behøvde.

Han har sagt at å være med på fødslene har gitt han mye - og har ikke villet være det foruten :-)

[kaffepiken]

Han var med, og han fikk ikke kjeft. Da barnet kom var han mest av alt lettet over at alt var over og at alt hadde gått bra. Jeg tror også han var grepet av det store og merkelige ved å ha sett et barn komme til verden. Men det er det han som har fortalt, ikke noe jeg husker. Jeg var nemlig ganske innadvendt under og like etter fødslene..

[hidi]

En venninne av meg, nordlending, hun sa til mannen sin under de verste riene med mord i djevelske øyne: -Bare vent til vi kommer hjem, så skal jeg hakke av deg pikken!!!

Han ble litt blek, og gledet seg vel ikke akkurat til at kone og barn skulle komme hjem....Heldigvis ble det bare med ordene, he, he.

[ringerikskringla]

det ble ikke noe kjeft på min kjære mann under fødselen..

når jente nr 1 ble født så ble han rimelig blek og fikk streng beskjed av jordmor om og sette seg i saccosekken!!!

nr 2 kom ved keisersnitt og han syntes det var spennende..

[DixonHill]

Jeg var med hele veien og skal nå være med denne gangen og =)

Jeg fikk ikke så mye kjeft egentlig, men måtte flytte meg unna litt til tider når hun trengte å få utagert litt..

Å kle på det lille nurket etterpå var en enorm opplevelse som jeg var glad for at de lot meg få lov til å gjøre

[Gjest The one and only]

Jeg var med hele veien og skal nå være med denne gangen og =)

Jeg fikk ikke så mye kjeft egentlig, men måtte flytte meg unna litt til tider når hun trengte å få utagert litt..

Å kle på det lille nurket etterpå var en enorm opplevelse som jeg var glad for at de lot meg få lov til å gjøre

det er vel ett must at fedre er med...eller partneren:)

hører så lite fra fedre om hvordan de opplever det hele for det må jo være spesiellt for dem og ikke sant?

er litt artig å høre hvor rørt dem blir.

de jeg har snakket med har bare sagt at -joda det gikk no greit.tok litt tid,men ut kom hun/han.

mens moren blar ut alt fra minutt til minutt.får høre alle detaljer,mens på faren høres det ut som om det gikk på noen minutter liksom hehe