Leser dere hverandres sms'er?

[Gjest Trillemor]

Dere som er samboere/gifte; leser dere hverandres tekstmeldinger?

Ble lettere sjokkert da et par venninner av meg forteller at de og deres respektive menn stadig vekk åpner hverandres meldinger. Hvis f. eks. den ene ikke er hjemme og har lagt igjen mobilen inne, så åpner partneren tekstmeldinger som måtte komme, helt ukritisk.

De er selvfølgelig enige om dette, det går begge veier.

Dette syns jeg faktisk er dårlig gjort overfor vennene til disse parene. Tidligere hendte det at jeg "betrodde" meg til den ene av disse venninnene, både ved å ringe og ved å sende tekstmeldinger. Dette skjønner jeg jo nå at jeg må slutte med, for jeg risikerer jo at mannen hennes leser mine innerste tanker og følelser.

Må også nevnes at disse to venninnene mine forteller _alt_ de hører til mennene sine. Forteller man en hemmelighet til en av de, så forteller de det garantert til mannen sin. "Han sier det jo ikke videre", er argumentet deres... Jaja, jeg har uansett slutta å betro meg til disse.

Men er det vanlig å lese hverandres tekstmeldinger? Det ville aldri falt hverken mannen min eller meg inn.

[Gjest mij]

Vi leser ikke hverandres SMS, men om venninnene dine og mennene deres har en slik avtale seg imellom så er vel ikke det noe å bruke tid på å undre seg over..?

[fei1365380229]

Jepp, vi gjør det . Har ikke fortalt det til noen venninner at jeg sier alt til mannen min da, men han sier det ikke videre.

[Gjest Trillemor]

Vi leser ikke hverandres SMS, men om venninnene dine og mennene deres har en slik avtale seg imellom så er vel ikke det noe å bruke tid på å undre seg over..?

Jo, for hvis jeg sender en melding til venninna mi, kanskje om noe personlig, så liker jeg å ta som en selvfølge at det er hun som leser den, ikke mannen hennes.

[Gjest Trillemor]

Jepp, vi gjør det . Har ikke fortalt det til noen venninner at jeg sier alt til mannen min da, men han sier det ikke videre.

Ok, men føler du ikke at det er dårlig gjort mot vennene dine?

[fei1365380229]

Jo, for hvis jeg sender en melding til venninna mi, kanskje om noe personlig, så liker jeg å ta som en selvfølge at det er hun som leser den, ikke mannen hennes.

Hvis du begynner å få rare svar på betroelsene er det kanskje mannen som svarer deg tilbake

[Gjest prust]

Det hender at vi gjør det en sjelden gang... Men jeg liker det egentlig ikke. Liker heller ikke hvis han en sjelden gang hadde åpnet et brev adressert til meg heller.

[mrxx]

Nei, jeg gjør ikke det. Jeg vet at jeg kan lese dem hvis jeg vil, men jeg har ingen interesse av å ta mb hennes uten at jeg har spurt først.

Jeg leser kun de mld hennes om hun viser meg.

[fei1365380229]

Ok, men føler du ikke at det er dårlig gjort mot vennene dine?

Nope. Nå åpner jeg stort sett ikke sms'er altså, men jeg referer og får dem referert.

Ikke så alt for mange betroelser pr. sms heller, kommer mer i samtaler - og de blir også referert

[Sofline]

Nei, jeg leser ikke meldingene hans, men jeg får lov.

[Gjest theoline]

Jeg er hverken gift eller samboende, men svarer allikevel!

Den dagen det skjer at partneren min leser mine tekstmeldinger før jeg har lest dem sjøl, står parforholdet ovenfor en skikkelig krise!

Og hadde jeg hatt et snev av mistanke om at venninnene mine viste sms'ene til mannen sin, er nok den siste seriøse meldinga sendt til vedkommende!

Og det hjelper ikke at hun/han stoler på at partneren ikke sier dette videre, for det hadde allerede blitt fortalt til en person for mye, altså et svik!

Litt privatliv må det da være mulig å ha!

Mener

[Gjest Demetra]

Nei, det gjør vi selvføkgelig ikke. Men vi forteller hverandre ganske mye og er fortrolige. Det er allikevel ikke alt som mine venninnner betror meg som ville interesse ham det minste, så vanligvis er hemmeligheter godt bevart hos meg (går ut fra at det gjelder han og hans kamerater også).

[Lucretia]

Normalt ikke. Men det hender mobilen min piper i rommet hvor sambo er, og jeg kan rope, og be ham sjekke hvem det er fra og hva som står. Ellers sjekker ham dem ikke. Jeg sjekker ikke hans heller. Men det hender han viser, eller leser høyt, samme gjør jeg.

[Gjest Trillemor]

Nope. Nå åpner jeg stort sett ikke sms'er altså, men jeg referer og får dem referert.

Ikke så alt for mange betroelser pr. sms heller, kommer mer i samtaler - og de blir også referert

Uff, enten så kødder du nå, eller så er du en sånn "venninne" som de jeg har. Disse venninnene forteller ikke intime betroelser videre til andre, men "bare" til mennene sine. Og det at mennene ikke forteller det videre, er ikke unnskyldning god nok. Det kan da være hemmeligheter jeg har som jeg ikke vil at mennene deres skal vite om meg?

Hvis du hadde en kjønnssykdom, ville du da like at mannen til venninna di visste om det, selv om han ikke sa det videre? (bare et eks.)

Jeg har dog vært utefor at mannen til min ene venninne fortalte noe som gjaldt meg videre, etter at altså venninna mi påsto at "nei, han sier ikke noe videre som jeg forteller, han..."

[Gjest Trillemor]

Nei, jeg gjør ikke det. Jeg vet at jeg kan lese dem hvis jeg vil, men jeg har ingen interesse av å ta mb hennes uten at jeg har spurt først.

Jeg leser kun de mld hennes om hun viser meg.

Sånn har vi det også. Vi har ikke noe å skjule for hverandre, men det har egentlig ikke vært noe tema å lese hverandres meldinger uten tillatelse, for det ville ikke falt noen av oss inn.

Men kan selvsagt vise hverandre vitser og morsomme meldinger etc. som ikke har noen betydning for andre.

[amber sun]

Jeg er samboer, og vi har ihvertfall sagt til hverandre at vi gjerne kan ta hverandres telefon når den ringer og den som eier telefonen ikke er der akkurat da.

Det hender også at en av oss er i et annet rom, eller skal ta en hvil f eks., og da kan vi si at "bare sjekk hva det er hvis det kommer en melding" hvis vi ikke tar mobilen med, eller be den andre sjekke hva det er dersom vi hører meldingslyd.

Ofte viser vi meldinger som kommer til den andre.

Det pleier ikke komme betroelser på sms til noen av oss.

Men som regel sier vi bare fra at vi har hørt det kom en melding, og så sier den andre "bare sjekk hva det er" eller den som eier telefonen sjekker da.

[Gjest Elextra]

Det ville aldri falt inn meg eller min mann å lese hverandres tekstmeldinger.

[Gjest Elextra]

Det ville aldri falt inn meg eller min mann å lese hverandres tekstmeldinger.

.. og da mener jeg uten etter avtale. Det hender jo telefonen plinger og vi ber den andre sjekke, f.eks. om man er i et annet rom eller kjører bil. Men det er jo noe annet.

Jeg liker også å vite at den jeg sender sms til virkelig er den som åpner og leser den. Ikke det samme å sms'e til venninner om det like godt kan være kjærsten som åpner og leser dem.

[Gjest Trillemor]

Jeg er hverken gift eller samboende, men svarer allikevel!

Den dagen det skjer at partneren min leser mine tekstmeldinger før jeg har lest dem sjøl, står parforholdet ovenfor en skikkelig krise!

Og hadde jeg hatt et snev av mistanke om at venninnene mine viste sms'ene til mannen sin, er nok den siste seriøse meldinga sendt til vedkommende!

Og det hjelper ikke at hun/han stoler på at partneren ikke sier dette videre, for det hadde allerede blitt fortalt til en person for mye, altså et svik!

Litt privatliv må det da være mulig å ha!

Mener

Enig med deg!

[Gjest Debra irl]

Jeg leser de han viser meg. Og han leser de jeg velger å vise ham.

Men det er ikke greit at han bare åpner meldinger jeg får. Han har ikke noe med hva mine venner skriver til meg, nettopp fordi vi tidvis betror oss til hverandre via mail/ sms.

Jeg ville ALDRI fortalt noe videre det som er sagt meg i fortrolighet. Og sånne venner vil jeg heller ikke ha. Hadde jeg fått vite at noe av det jeg måtte ha fortalt min bestevenn hadde kommet videre ville jeg vurdert å avslutte vennskapet. Og da spiller det ingen rolle om vedkommende har fortalt det videre til sin mann eller andre. Fortroligheten er ødelagt.

Jeg er nådeløs når det gjelder "taushetsplikt" overfor venner.