Leser dere hverandres sms'er?

[morsan]

Nei, har ikke for vane å lese min manns tekstemeldinger, og heller ikke han mine.

Hvis det er noe morsomt eller noe som den andre trenger å vite, så leser vi det opp når vi får meldingen.

Som jeg skulle sagt det selv! :-)

[Gjest Meg et i tysk]

Det der er individuelt, men hos oss, no fucking way. Verken den ene eller andre veien. Når det gjelder slikt, er jeg veldig striks. Blant annet av grunnene du nevner.

[Gjest girasol]

Nei!! Det er å invadere hverandres privatliv, og det gjør ikk vi! Vi invaderer ikke, vi stoler på hverandre.

[Gjest midia]

Her åpner vi hverandres post, leser sms og mail + at vi har full tilgang til hverandres lommebøker.

Hva har vi egentlig å skjule overfor hverandre da tro?

Jeg tenker litt på dette med sms som du sier da, men finner ut at jeg har ikke noen veninner som betror seg til meg via sms så det er nok bra hvis ikke hadde jeg nok revurdert dette med lesing av hverandres sms.

[Jentungen1365380808]

Den som sitter nærmest den telefonen som piper, leser meldingen. Vi sender også meldinger fra hverandres mobiler, så i praksis har vi vel to felles telefoner. Vi har også felles e-postadresse. Men vi åpner ikke private brev som kommer i posten. Regninger åpner vi uavhengig av navn, for de skal betales fra felleskonto uansett.

[Gjest selvfølgelig leser vi]

Hos oss er det en uskreven regel at alt er åpent.

Det ville vært for dumt å ha noe stengt for den andre. Mannen min leser mine sms hvis de kommer fra barn eller familie, ellers gidder han ikke.

Noen hyler slik om betroelser som ikke er ment for andre.

Da er det min plikt å slette den meldingen ved lesning.

Det er noe stort sprøyt at vi skal være så viktige og private. Er vi sammen så er vi det.

Jeg har nok av venninner som får både mistenksomhet og krangler ut av alle forbudene og hemmelighold på private mobiler.

[Gjest Ikke sant?]

Hos oss er det en uskreven regel at alt er åpent.

Det ville vært for dumt å ha noe stengt for den andre. Mannen min leser mine sms hvis de kommer fra barn eller familie, ellers gidder han ikke.

Noen hyler slik om betroelser som ikke er ment for andre.

Da er det min plikt å slette den meldingen ved lesning.

Det er noe stort sprøyt at vi skal være så viktige og private. Er vi sammen så er vi det.

Jeg har nok av venninner som får både mistenksomhet og krangler ut av alle forbudene og hemmelighold på private mobiler.

"Det er noe stort sprøyt at vi skal være så viktige og private. Er vi sammen så er vi det."

Hvor går grensen da? Dere deler altså ALT? Du kan ikke ha venninnekvelder, han kan ikke dra på guttetur? Du forteller ham alle betroelsene fra venninnene dine? For altså, er man sammen så er man sammen.

[Gjest sandex]

"Det er noe stort sprøyt at vi skal være så viktige og private. Er vi sammen så er vi det."

Hvor går grensen da? Dere deler altså ALT? Du kan ikke ha venninnekvelder, han kan ikke dra på guttetur? Du forteller ham alle betroelsene fra venninnene dine? For altså, er man sammen så er man sammen.

Høres mer ut som fengsel synes jeg...

Husker det var diskutert tidligere dette.. Noen mener jo at det er forbudt å ha guttevenner når man har en samboer (altså for damen)

Hellige sjel..

[Gjest selvfølgelig leser vi]

"Det er noe stort sprøyt at vi skal være så viktige og private. Er vi sammen så er vi det."

Hvor går grensen da? Dere deler altså ALT? Du kan ikke ha venninnekvelder, han kan ikke dra på guttetur? Du forteller ham alle betroelsene fra venninnene dine? For altså, er man sammen så er man sammen.

Hvorfor er vi nødt til å sette grenser?

Hos oss går det fint an å være selvstendige mennesker uten å skjule noe for hverandre.

Det betyr at vi har valgfrihet, og at vi ikke sperrer noe for hverandre.

Må jeg fortelle om betroelser fordi jeg ikke ser at mobilen er hellig og sperret? Det blir vel litt tåpelig konklusjon?

Åpenhet, og det å gi hverandre frihet er en forutsetning for å ha det fint sammen. Vi bytter telefoner og tar for hverandre, noe annet ville være unaturlig for meg.

Jeg blir egentlig litt frustrert over de som ikke klarer å skille mellom frihet og tvang i kjærlighet og forhold.