Au

[Gjest kaffedama]

Kroppen min har au. Den murrer og vil få det bedre. Låsninger i brystkasse, rygg og en intens skulder som dunder oppe i panna, inne i øret, ut i kinnet og ned i armen prikker det. Nervene ligger i klem. Skulderen er blitt skjev, ryggen er skjev hoften er skjev. AAARG!

Mandag låste jeg av, og timen hos psyken i dag føltes helt bortkastet. Og dette går i bølger, men følelsene mine ligger rett under overflaten. Og så blir jeg misfornøyd hos psykogen for jeg bare prater, og så sier magen neineinei dette ble feil. Så kommer jeg til fysioterapeuten og hun knar opp gammelt verk. AUAUAU. Så da kan jeg ikke låse det inne i kroppen. Jeg må føle.

Det er så vondt det.. å føle. Dette går jaggu i bølger må jeg si.

Den ene dagen mener jeg noe den neste noe annet. Helt superforvirra! Dritt dette her. Jeg endres. Og jaggu er det vanskelig.

Jeg klarer ikke lagre det i kroppen sånn som før heller. Det går ikke lenger. Det koster å endres.

[Gjest skal]

Sikker på det ikke var jeg som skrev dette..? Kjenner meg så inderlig godt igjen. "Som før" er ikke et alternativ, det nye er vondt og sårt og vanskelig og kremmende og til tider motbydelig ekkelt. Selvom det skal bli bra og innimellom kjennes bra og.

Ikke kan man sitte her midt i mellom heller i all evighet. Forandring er bare ikke lett!! Håper du får bedre dager snart!

[Gjest kaffedama]

Sikker på det ikke var jeg som skrev dette..? Kjenner meg så inderlig godt igjen. "Som før" er ikke et alternativ, det nye er vondt og sårt og vanskelig og kremmende og til tider motbydelig ekkelt. Selvom det skal bli bra og innimellom kjennes bra og.

Ikke kan man sitte her midt i mellom heller i all evighet. Forandring er bare ikke lett!! Håper du får bedre dager snart!

Nei, midt imellom er ikke bra.

Jeg skjønner ikke meg selv lenger. Jeg sier ting og tror det er sånn. Og så kommer jeg hjem og får tenkt meg om, og så kjenner jeg at det ikke er sant det jeg har sagt, at jeg "gjør om" sannheten. Det som er så fortvilende er at jeg tror det jo selv, når jeg sier det. Fordi jeg er i en *være voksen og flink* modus. Men så er det ikke det jeg føler.

Jeg lyver uten å vite det selv. Det blir værre enn det var, det blir bedre enn det var. Aldri midt imellom, for jeg vet ikke hva jeg tror, vet ikke hva jeg står for. Herregud. Blir sprø av det.

Fryktelig vanskelig.

[Gjest kaffedama]

Sikker på det ikke var jeg som skrev dette..? Kjenner meg så inderlig godt igjen. "Som før" er ikke et alternativ, det nye er vondt og sårt og vanskelig og kremmende og til tider motbydelig ekkelt. Selvom det skal bli bra og innimellom kjennes bra og.

Ikke kan man sitte her midt i mellom heller i all evighet. Forandring er bare ikke lett!! Håper du får bedre dager snart!

Men vi kommer i mål tilslutt:-) Jeg skal bli frisk, og det er det jo bare jeg som kan bestemme! )

Jeg er liksom motsatt skrudd sammen, jo flinkere jeg er, jo værre har jeg det. Æsj. Jeg kunne la mange barn bare stå å lugge dotter av håret mitt da jeg var lita, og si at det ikke gjorde noe, for jeg tålte det nemlig. Sa jeg. Utrolig hvor rar man kan bli. Jo sterkere jeg er, jo værre er det liksom.

Men dette er endring, og endring er flott. Tidligere kjennte jeg jo ikke når det bar galt avsted en gang. Nå kjenner jeg det kortere og kortere tid etterpå. Og psyken får jeg jo snakke med to ganger i uken, så jeg kan jo fortelle at jeg *løy* snart, det blir ikke så mange dager med selvpining

*skal bli frisk*

Synes du har et bra nick! Skal.

*hente guts*

[thinkerbell]

det koster maksimalt av deg, men jeg håper og tror du står stødig i stormen som herjer. håper i verste fall du har noen som holder deg godt fast..

det er forferdelig å være alene så bruk de som står rundt deg og prat med dem, del dine tanker og følelser med dem slik at de lettere vet hvordan de kan møte deg på en god måte.

all mulig lykke til.. hold ut for snart snur det.

[Gjest skal]

Men vi kommer i mål tilslutt:-) Jeg skal bli frisk, og det er det jo bare jeg som kan bestemme! )

Jeg er liksom motsatt skrudd sammen, jo flinkere jeg er, jo værre har jeg det. Æsj. Jeg kunne la mange barn bare stå å lugge dotter av håret mitt da jeg var lita, og si at det ikke gjorde noe, for jeg tålte det nemlig. Sa jeg. Utrolig hvor rar man kan bli. Jo sterkere jeg er, jo værre er det liksom.

Men dette er endring, og endring er flott. Tidligere kjennte jeg jo ikke når det bar galt avsted en gang. Nå kjenner jeg det kortere og kortere tid etterpå. Og psyken får jeg jo snakke med to ganger i uken, så jeg kan jo fortelle at jeg *løy* snart, det blir ikke så mange dager med selvpining

*skal bli frisk*

Synes du har et bra nick! Skal.

*hente guts*

Det skal vi! Kjenner så godt til det der! Man trenger å være "flink" og modig i terapien, men det nesten umulig uten at snill&flink-masken tar over, og da blir alt værre for man har trakket på seg selv nok en gang. En tilsynelatende umulig oppgave, men iblant går det, og vi kommer dit vi vil etterhvert! Basta!

[thinkerbell]

Det skal vi! Kjenner så godt til det der! Man trenger å være "flink" og modig i terapien, men det nesten umulig uten at snill&flink-masken tar over, og da blir alt værre for man har trakket på seg selv nok en gang. En tilsynelatende umulig oppgave, men iblant går det, og vi kommer dit vi vil etterhvert! Basta!

du er sta, men du er sta på riktig måte.

bra!

[Gjest skal]

du er sta, men du er sta på riktig måte.

bra!

Takk!

[Gjest kaffedama]

det koster maksimalt av deg, men jeg håper og tror du står stødig i stormen som herjer. håper i verste fall du har noen som holder deg godt fast..

det er forferdelig å være alene så bruk de som står rundt deg og prat med dem, del dine tanker og følelser med dem slik at de lettere vet hvordan de kan møte deg på en god måte.

all mulig lykke til.. hold ut for snart snur det.

hei

Takk for svar thinkerbell.

Ja, jeg står mer stødig nå enn før. Har endelig fått en diagnose jeg kan kjenne meg igjen i, og er kommet til en dyktig psykolog.

Jeg står jeg. Det har jeg alltid gjort, og kommer alltid til å gjøre )

Selv om det koster.

Håper du har det greit.

ha en fin dag.

[Gjest kaffedama]

Det skal vi! Kjenner så godt til det der! Man trenger å være "flink" og modig i terapien, men det nesten umulig uten at snill&flink-masken tar over, og da blir alt værre for man har trakket på seg selv nok en gang. En tilsynelatende umulig oppgave, men iblant går det, og vi kommer dit vi vil etterhvert! Basta!

Hei

Jeg kjenner meg også veldig godt igjen i ting du skriver. Merkelig. Man kjenner igjen hverandre på en måte? Selv om jeg ikke har truffet deg.

Vi skal i mål! :-) Takk for at du svarer meg.

Ha en fin dag.

[Gjest skal]

Hei

Jeg kjenner meg også veldig godt igjen i ting du skriver. Merkelig. Man kjenner igjen hverandre på en måte? Selv om jeg ikke har truffet deg.

Vi skal i mål! :-) Takk for at du svarer meg.

Ha en fin dag.

I lige! I dag var jeg flink uten å være "flink" tror jeg!

..og