bibben Skrevet 10. november 2006 Skrevet 10. november 2006 Jeg blir redd når jeg kommer avbalansert og glad inn til min behandler, som i løpet av timen, får det til at jeg er svært syk og ute av balanse. Det er skremmende med slike opplevelser. Jeg vet jeg burde vært over alle hauger. Ja, jeg vet det. Det gjør ikke saken bedre at jeg på sett å vis derfor har meg selv å takke. Men, uansett er det er skremmende å oppleve definisjonsmakt. Det er skremmende når fullstendig feilslåtte og uriktige ting blir ført ned i journalen. Det er skremmende å oppleve at mine ytringer, mine motforestillinger og klargjøringer ikke når inn til den som sitter med retten til å definere. Jeg blir drit-redd og skikkelig lei meg når mine oppfatninger om rett og galt, så til de grader brister. Tillitsbrudd!!! 0 Siter
Er det bare meg...? Skrevet 10. november 2006 Skrevet 10. november 2006 Huff, det høres kjipt ut. Hvis du mener det står uriktige ting i journalen bør du ta det opp med behandleren. I det minste har du krav på en forklaring på hvorfor det står der. Eventuelt kan du jo oppsøke en annen behandler og be om en ny vurdering...? Uansett har du krav på å bli behandlet med respekt. At en behandler prakker definisjoner ned over hodet på pasienten/klienten kan jo ødelegge tillitsforholdet... Lykke til! 0 Siter
thinkerbell Skrevet 10. november 2006 Skrevet 10. november 2006 Du har skrevet endel om ditt forhold til din behandler her på Dol tidligere. Du har nevnt -flere- situasjoner/opplevelser i denne relasjonen som er kritikkverdige. Vi kan gjentatte ganger si til deg at denne relasjonen er destruktiv og at det er du som må gjøre noe fordi du _lar_ vedkommende herje fritt. Du må bestemme deg, for nå er du amibivalent så det holder, og fullføre. Du har strevd i mange år, jeg er fullt overbevist om at du vil ha svært god nytte av samtaleterapi over tid tatt i betraktning din historie. Du har mye varme og glede i livet som venter på deg.. det er på tide du finner dette, sammen med en behandler som ikke bruker din time til 100 andre ting. 0 Siter
Gjest skal Skrevet 10. november 2006 Skrevet 10. november 2006 Kjære Bibb - DU sitter md retten til å definere! Og, nå skal du "over alle hauger". Men skjønner at det er vond! Mennesker kan bety mye også når de ikke er bra for oss, dessverre. Tenker på deg! 0 Siter
bibben Skrevet 11. november 2006 Forfatter Skrevet 11. november 2006 Kjære Bibb - DU sitter md retten til å definere! Og, nå skal du "over alle hauger". Men skjønner at det er vond! Mennesker kan bety mye også når de ikke er bra for oss, dessverre. Tenker på deg! Det er akkurat det! Takk. 0 Siter
bibben Skrevet 11. november 2006 Forfatter Skrevet 11. november 2006 Du har skrevet endel om ditt forhold til din behandler her på Dol tidligere. Du har nevnt -flere- situasjoner/opplevelser i denne relasjonen som er kritikkverdige. Vi kan gjentatte ganger si til deg at denne relasjonen er destruktiv og at det er du som må gjøre noe fordi du _lar_ vedkommende herje fritt. Du må bestemme deg, for nå er du amibivalent så det holder, og fullføre. Du har strevd i mange år, jeg er fullt overbevist om at du vil ha svært god nytte av samtaleterapi over tid tatt i betraktning din historie. Du har mye varme og glede i livet som venter på deg.. det er på tide du finner dette, sammen med en behandler som ikke bruker din time til 100 andre ting. Takk for svaret ditt! Ja, jeg er ambivalent, og det er et problem. Ja, jeg må vekk...trekke meg ut. Ja, jeg håper jeg finner noen som kan hjelpe meg videre. Jeg skammer meg da fortsatt for at jeg fortsatt sliter med problemer som disse. Kryss fingrene for meg er du snill! 0 Siter
rose23 Skrevet 11. november 2006 Skrevet 11. november 2006 Jeg synest du skal tro på deg selv jeg, og ikke det denne behandleren din sier. Du kjenner deg selv best. 0 Siter
bibben Skrevet 11. november 2006 Forfatter Skrevet 11. november 2006 Jeg synest du skal tro på deg selv jeg, og ikke det denne behandleren din sier. Du kjenner deg selv best. Tusen takk for oppmuntringen. Ja det er nok viktig, men svært vanskelig å tro på seg selv i slike situasjoner. Av og til lurer jeg på om jeg har mistet gangsynet fullstendig, siden det er så stort et gap mellom min, og behandlers opplevelse, av meg og min helse. 0 Siter
bibben Skrevet 11. november 2006 Forfatter Skrevet 11. november 2006 Huff, det høres kjipt ut. Hvis du mener det står uriktige ting i journalen bør du ta det opp med behandleren. I det minste har du krav på en forklaring på hvorfor det står der. Eventuelt kan du jo oppsøke en annen behandler og be om en ny vurdering...? Uansett har du krav på å bli behandlet med respekt. At en behandler prakker definisjoner ned over hodet på pasienten/klienten kan jo ødelegge tillitsforholdet... Lykke til! Takk for forståelsen. Ja, det er kjempe kjipt å oppleve slike ting! Det er ikke så lett å få endret på en slik journal. Det er i første rekke behandlerens verktøy. Det fungerer kanskje mest som en slags huskeliste over hva som har skjedd. Det til tross virker det uvirkelig og svært ubehagelig når mine innvendinger og korrigeringer overhodet ikke har innflytelse. Det er også underlig at det er slike enorme sprik mellom diagnosene man får hos en behandler kontra en annen. 0 Siter
Er det bare meg...? Skrevet 11. november 2006 Skrevet 11. november 2006 Takk for forståelsen. Ja, det er kjempe kjipt å oppleve slike ting! Det er ikke så lett å få endret på en slik journal. Det er i første rekke behandlerens verktøy. Det fungerer kanskje mest som en slags huskeliste over hva som har skjedd. Det til tross virker det uvirkelig og svært ubehagelig når mine innvendinger og korrigeringer overhodet ikke har innflytelse. Det er også underlig at det er slike enorme sprik mellom diagnosene man får hos en behandler kontra en annen. Det høres skremmende ut i mine ører. Hadde jeg gått til en behandler som ikke hørte på meg, så ville jeg følt meg fryktelig liten og ingenting verdt. Poenget med å få profesjonell hjelp må jo være at man får bygget opp selvtilliten og egen vurderingsevne. Her høres det ut som om du blir fullstendig overkjørt. Jeg håper virkelig at du finner ut av ting. Klem 0 Siter
rose23 Skrevet 11. november 2006 Skrevet 11. november 2006 Tusen takk for oppmuntringen. Ja det er nok viktig, men svært vanskelig å tro på seg selv i slike situasjoner. Av og til lurer jeg på om jeg har mistet gangsynet fullstendig, siden det er så stort et gap mellom min, og behandlers opplevelse, av meg og min helse. Psykiatrien blir av mange kritisert for å sykeliggjøre folk og lære folk hjelpesløshet. Jeg var en gang i systemet i årevis. Inn og ut av psykiatrisk o.s.v. Så flyttet jeg, brøt all kontakten og takket nei til mer behandling. Det var da jeg virkelig kom i sving, skaffet meg en utdannelse og fast jobb. Det er enormt viktig at du har tro på deg selv, og at du skal greie deg fint her i livet. Det skriver jeg under på hundre ganger! 0 Siter
bibben Skrevet 11. november 2006 Forfatter Skrevet 11. november 2006 Psykiatrien blir av mange kritisert for å sykeliggjøre folk og lære folk hjelpesløshet. Jeg var en gang i systemet i årevis. Inn og ut av psykiatrisk o.s.v. Så flyttet jeg, brøt all kontakten og takket nei til mer behandling. Det var da jeg virkelig kom i sving, skaffet meg en utdannelse og fast jobb. Det er enormt viktig at du har tro på deg selv, og at du skal greie deg fint her i livet. Det skriver jeg under på hundre ganger! Oppskriften din høres svært fornuftig ut. Det tar tid å bygge opp igjen troen på seg selv; sine egne krefter og vurderingsevne. Men det du skriver gir håp. Tusen takk! Klem 0 Siter
bibben Skrevet 11. november 2006 Forfatter Skrevet 11. november 2006 Det høres skremmende ut i mine ører. Hadde jeg gått til en behandler som ikke hørte på meg, så ville jeg følt meg fryktelig liten og ingenting verdt. Poenget med å få profesjonell hjelp må jo være at man får bygget opp selvtilliten og egen vurderingsevne. Her høres det ut som om du blir fullstendig overkjørt. Jeg håper virkelig at du finner ut av ting. Klem Ja, jeg har følt meg overkjørt, liten og ikke mye verd i disse sammenhengene. Takk og lov at jeg har andre erfaringer utenfor terpirommet, der jeg oppleves som frisk, sosial og realitetsorientert. Takk for empatien du viser meg! Klem 0 Siter
Er det bare meg...? Skrevet 11. november 2006 Skrevet 11. november 2006 Ja, jeg har følt meg overkjørt, liten og ikke mye verd i disse sammenhengene. Takk og lov at jeg har andre erfaringer utenfor terpirommet, der jeg oppleves som frisk, sosial og realitetsorientert. Takk for empatien du viser meg! Klem Jeg er glad for at du får positiv feedback fra andre situasjoner/mennesker! Ta vare på det og ikke glem det når du føler deg som mest "liten". Alt godt til deg! 0 Siter
cathlin Skrevet 11. november 2006 Skrevet 11. november 2006 Av og til er det fristende å skrive en tilsvarende journal om behandleren. 0 Siter
bibben Skrevet 11. november 2006 Forfatter Skrevet 11. november 2006 Av og til er det fristende å skrive en tilsvarende journal om behandleren. *LOL* Den skal jeg huske!!!! Thanks! 0 Siter
bibben Skrevet 11. november 2006 Forfatter Skrevet 11. november 2006 Jeg er glad for at du får positiv feedback fra andre situasjoner/mennesker! Ta vare på det og ikke glem det når du føler deg som mest "liten". Alt godt til deg! Tusen takk til deg for alt du har skrevet. Jeg har satt pris på å lese det! Jeg tar det med meg videre på veien! Varm klem fra 0 Siter
thinkerbell Skrevet 12. november 2006 Skrevet 12. november 2006 Takk for svaret ditt! Ja, jeg er ambivalent, og det er et problem. Ja, jeg må vekk...trekke meg ut. Ja, jeg håper jeg finner noen som kan hjelpe meg videre. Jeg skammer meg da fortsatt for at jeg fortsatt sliter med problemer som disse. Kryss fingrene for meg er du snill! Skammer deg fordi du har helt normale følelser? Å knytte seg til sin behandler, og da spesielt om man har gått i flere år, vet du.. det er normalt, _og_ det er noe enhver (vel de fleste oppegående da!) behandlere kjenner godt til. Så den skammen legger vi i en skuff. Det er rett og slett ikke verdt å bruke tid på dette mennesket og det tror jeg du også ser nå. Du virker opptatt av å fullføre og det er positivt. god morgen forresten! *blitt gammel dame som er oppe for å titte på været* 0 Siter
Gjest skal Skrevet 12. november 2006 Skrevet 12. november 2006 Skammer deg fordi du har helt normale følelser? Å knytte seg til sin behandler, og da spesielt om man har gått i flere år, vet du.. det er normalt, _og_ det er noe enhver (vel de fleste oppegående da!) behandlere kjenner godt til. Så den skammen legger vi i en skuff. Det er rett og slett ikke verdt å bruke tid på dette mennesket og det tror jeg du også ser nå. Du virker opptatt av å fullføre og det er positivt. god morgen forresten! *blitt gammel dame som er oppe for å titte på været* Bare et lite pst - skuffer er dårlig oppbevaringssted for skam. Der har den en tendens til å leve sitt eget liv, begynne å gjære og spre ubehagelig duft i hele huset for så å sprenge kommoden tilslutt. *erfaren skal* Bedre å legge den i vinduskarmen, sollyset har en tendens til å få det verste til å fordampe! Men du har så rett, det er ingenting å skamme seg for! 0 Siter
thinkerbell Skrevet 13. november 2006 Skrevet 13. november 2006 Bare et lite pst - skuffer er dårlig oppbevaringssted for skam. Der har den en tendens til å leve sitt eget liv, begynne å gjære og spre ubehagelig duft i hele huset for så å sprenge kommoden tilslutt. *erfaren skal* Bedre å legge den i vinduskarmen, sollyset har en tendens til å få det verste til å fordampe! Men du har så rett, det er ingenting å skamme seg for! det er så absolutt riktig skal.. og dessuten; trollene sprekker i sollys (ikke alle men mange av dem) håper du har en god og rolig natt.. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.