Er jeg virkelig alvorlig psyk?

[Gjest anonyme lille meg]

Jeg har hele mitt liv vært alvorlig deprimert i perioder, husker godt da jeg var liten jente så tenkte jeg stadig at jeg ikke ville leve mer. Og at jeg var roten til alt ondt.

Tiden har gått og jeg har om mulig blitt enda mer deprimert.

Jeg har så og si ingen venner lenger, men jeg har en fantastisk sønn på to år som gjerne vil at mamma skal være blid.

Jeg har tidligere prøvd å dra til psykolog, men det funker ikke for meg. Jeg blir sittende å juge, og stiller ikke opp på halvparten av timene.

Bruker nå Cipralex, men denne er det så og si ikke hjelp i for meg er fortsatt like tom og trist, og ønsket om å bare kunne 'slippe' leve er fortsatt like stort.

Jeg har dessuten et enormt sinne! Jeg blir så sint at jeg har direkte lyst å knuse noe avogtil (noe jeg gjør..) og jeg har virkelig problemer med impulsene mine.. (penger og sex!)

Selvbildet mitt er like dårlig nå som det alltid har vært..

Hva er galt med meg? Hjelp meg

[thinkerbell]

Du er deprimert, som du selv skriver. Jeg tror du må bestemme deg om du vil ha det slik som dette, eller om du vil gjøre en hardere innsats hos en behandler. Der finnes hjelp, selv om det kanskje ikke føles slik akkurat nå, men da må du vise behandleren eksakt hva du strever med -hvis ikke kan du like gjerne kaste de pengene ut av vinduet. Og om du tenker at du ikke orker, -så gjør det ihvertfall for ditt barn.