det livet her..

[Gjest lillepernille]

-er så vanskelig å leve.

er for innviklet til å klare?

[Gjest annet nick]

Syns du det? Det er vanskelig. Men det er det som er menneskelivet, vi tenker, derfor har vi problemer med å leve av og til.

Tror du det er sånn? Tror du det hadde vært enklere å feks være en sau som bare skulle spise, sove og reprodusere?

Av og til kunne man ha tenkt seg å være bare en sau.

Men andre ganger er jo ikke livet så tungt likevel. Det er disse stundene vi må leve for.

Enig?

[Gjest lillepernille]

Syns du det? Det er vanskelig. Men det er det som er menneskelivet, vi tenker, derfor har vi problemer med å leve av og til.

Tror du det er sånn? Tror du det hadde vært enklere å feks være en sau som bare skulle spise, sove og reprodusere?

Av og til kunne man ha tenkt seg å være bare en sau.

Men andre ganger er jo ikke livet så tungt likevel. Det er disse stundene vi må leve for.

Enig?

men de gangene man lever for er så små. Og det man føler når man har det vondt er så sterkt.

og jeg bør ikke klage. Vet det er så mange her ute (og der ute) som har det veldig tøft i hverdagen. men jeg må bare få det ut:

Hvorfor må jeg få disse tankene som gjør så vondt. Hvorfor tar jeg feil valg? Hvorfor må jeg alltid tenke selvmord som løsning? Hvorfor er følelsene mine som en jo-jo hver eneste dag? Hvorfor er jeg så trist? Hvorfor er jeg meg? Og hvorfor kan ikke jeg finne ut av hvem jeg egentlig er? Hvorfor må jeg late som at alt er bra? Hvorfor må jeg til en hver tid tenke hva andre tenker om meg? Hvorfor må jeg føle dårlig samvittighet når jeg vet jeg ikke trenger, men allikevel gjør? Hvorfor ble jeg født med mitt ansikt? Hvorfor fikser jeg ikke intimitet? Hvordan ble livet mitt ett slikt kaos? Hvorfor er jeg født uten en eneste spesiell evne? Hvor finner jeg svar, eller hvordan? Hvem finner svar?

Det var virkelig dagens, eller årets får man si. Men godt å få det ut, selv om det ble veldig sytete. Nå skal jeg fjerne sminke, lage middag og så legge meg.

[Gjest annet nick]

men de gangene man lever for er så små. Og det man føler når man har det vondt er så sterkt.

og jeg bør ikke klage. Vet det er så mange her ute (og der ute) som har det veldig tøft i hverdagen. men jeg må bare få det ut:

Hvorfor må jeg få disse tankene som gjør så vondt. Hvorfor tar jeg feil valg? Hvorfor må jeg alltid tenke selvmord som løsning? Hvorfor er følelsene mine som en jo-jo hver eneste dag? Hvorfor er jeg så trist? Hvorfor er jeg meg? Og hvorfor kan ikke jeg finne ut av hvem jeg egentlig er? Hvorfor må jeg late som at alt er bra? Hvorfor må jeg til en hver tid tenke hva andre tenker om meg? Hvorfor må jeg føle dårlig samvittighet når jeg vet jeg ikke trenger, men allikevel gjør? Hvorfor ble jeg født med mitt ansikt? Hvorfor fikser jeg ikke intimitet? Hvordan ble livet mitt ett slikt kaos? Hvorfor er jeg født uten en eneste spesiell evne? Hvor finner jeg svar, eller hvordan? Hvem finner svar?

Det var virkelig dagens, eller årets får man si. Men godt å få det ut, selv om det ble veldig sytete. Nå skal jeg fjerne sminke, lage middag og så legge meg.

"Hvor finner jeg svar, eller hvordan? Hvem finner svar?"

Det er jo eksistensielle spørsmål du stiller.

Kanskje du kunne funnet en filosof å prate med?

Jeg tror fortsatt det hadde vært deilig noen dager å bare stå opp av senga og si " idag vil jeg bare være en sau ".

Men det er lov å syte her inne, kanskje du kan få noen andre svar også?

Det hjelper ikke å gå og tenke alene hele tiden i hvertfall :-)