Dårlige assosiasjoner til film... (langt..)

[Solsikkefrø]

Filmen "United" er en koslig norsk film Men det er et problem med den, og det er assossiasjonene jeg har til filmen...

Da jeg og samboeren min kjøpte denne filmen for 2 år siden, hadde vi akkurat flyttet inn i en stygg forfallen leilighet. Vi hadde problemer med husverten som ikke brydde seg om å fikse ting som var galt da vi flyttet inn. Men vi flyttet ut for første gang og ante ikke hvordan ting fungerte. Dette var også et lugubert strøk med noe narkorazzia i etagen under og greier. Dessuten begynte den slitsomme arbeids-situasjonen min akkurat på denne tiden, som fo øvrig skulle være mitt værste helvete i 1,5 år fremover...

Noen har sikkert lest min historie før, men for dere som ikke har, her er den kort fortalt: Jeg jobbet i en barnehage med en kvinnelig sjef som drev psykisk nedbryting av oss assistenter. Ped-lederne sleika sjefen opp etter ryggen og dro til Ikea flere ganger i mnd'en sammen med henne og shoppa hele dagen, mens jeg faktisk en gang ble sittende alene med 17 barn i alderen 2-6 år. Jeg prøvde å gi beskjed, men fikk til svar at hvis ikke jeg klarte å takle dette, ville de ikke ansette meg videre... så hva skulle jeg gjøre? Jeg tørte ikke gi beskjed mer, jeg gikk stille i gangene og ble fulgt med ørneblikk slik som alle andre assistenter. Jeg tørte heller ikke sykemelde meg, noe som resulterte i totalt utbrenthet etter bare noen mnd'er. Dette gikk utover min samboer også stakkar, fordi jeg var konstant trøtt og sur. Til slutt ble jeg gravid, og da tok jeg bare sjangsen og gikk til forbundet jeg er medlem av og fortalte min historie... det samme gjorde de andre assistentene. Barnehagen ble satt under granskning, sjefen slutta og flytta til andre enden av landet. Ped-lederne ble kjempe sure og har nå nektet meg adgang til barnehagen for all fremtid. Men jeg føler meg så fri... Hver dag følte jeg meg innestengt inni disse fire gjerdene som holdt ungene inne på plassen. Jeg følte det som et fengsel i nesten to år... men jeg hadde ikke noe valg, jeg trengte pengene sårt... og når jeg søkte andre jobber, fikk alltid sjefen snusken i dette og fortalte arbeidsplassene om hvor udugelig jeg var, om hvor lite jeg utvikla meg i jobben... hun ansatte meg videre uansett... jeg fatter ikke... når jeg endelig kom meg på et intervju der alt lå til rette for at jeg fikk jobben, fikk såklart sjefen snusken i dette og "lekte" referanse for meg og fortalte igjen hvor udugelig jeg var, så de ansatte en mann istede på den plassen jeg søkte...

Vel... det ble ikke så kort, men poenget er at jeg prøver å komme over dette med å sette på filmen "United" i bakgrunnen slik at jeg skal bli kvitt de vonde minnene... men dette fungerer ikke ;(

Det går litt opp og ned, men idag føler jeg med nede.. forferdelig langt nede.

Denne barnehagen er den mest beryktede i byen fordi pedagogikken aldri har fungert der. De følger en spesiell pedagogikk som skal gjøre barn mer kreative, men det er ingen der oppe som har kompetanse i det, derfor går ungene og surrer rundt som fluer det er synd...

Hvordan kommer jeg over dette...? Jeg er såklart blitt mye sterkere av denne traumatiske opplevelsen, men samtidig kjenner jeg at det gnager... selv om det er snart et år siden jeg tok kontakt med forbundet...

[ShitDiddelyDo]

Orket ikke lese noe mer enn overskriften, men det er jo en ufattelig dårlig film så at du har dårlige følelser for denne er bare sunt.

[Solsikkefrø]

Orket ikke lese noe mer enn overskriften, men det er jo en ufattelig dårlig film så at du har dårlige følelser for denne er bare sunt.

Jeg er glad norsk film jeg hehe men samboeren min klager på min dårlige smak han også

[candyqueen_83]

Jeg skjønte ikke helt hva dette hadde med filmen å gjøre....

[Solsikkefrø]

Jeg skjønte ikke helt hva dette hadde med filmen å gjøre....

Jeg mista litt poenget kanskje men det jeg mente var at filmen gir meg dårlige assosiasjoner, og de sier at hvis man skal overvinne frykt og slike ting, så skal man se frykten i øynene. Men jeg synes ikke det funker med filmen, jeg blir bare kvalm liksom... så derfor lurer jeg på hvordan jeg heller kan bearbeide den... (burde kanskje vært en annen overskrift;)

[fresja]

Jeg er glad norsk film jeg hehe men samboeren min klager på min dårlige smak han også

United er en av de få filmene jeg har sett etter at vi mistet kinoen for 20? år siden. Synes den er ok, men jeg er vel litt inhabil. Min nevø skyter målene for den lille helten, som jeg også er fjernt i slekt med. Og jeg er lokalkjend der filmen er spilt inn. Harald Eia, som jeg ikke kan fordra, ødelegger jo litt da...