Plutselig svimmel, høy puls og hjerte som føles at det hopper ut.

[Gjest frustert mor til 3]

Hei.

Nå har jeg prøvd det meste.

For 2 år siden skulle jeg spise lunsj med min mor hvor vi har vært mange, mange ganger før. Et stort senter med god mat på toppen. Da jeg kom innen for døren, via slik varmluft som det oftes er, ble jeg kjempesvimmel, det kokte i hodet, hjertet galopperte og pulsen var så kraftig at jeg lurte på om andre hørte den. Ble kjempesvett og hendene var helt klamme og våte. Var sikker på at nå svimer jeg av. Gikk ut igjen, prøvde i en annen butikk men det ble bare verre.

Kom meg til fastlegen ble satt på andre BT med. enn jeg hadde, hjalp ikke, samme episoden skjedde 1 uke etter, men da på bussen ned til fastlegen for kontroll.

Ble lagt inn for mulig hjerteprobl. da det er mye slikt i familien. Ingen feil funnet hverken på EKG eller AKG, ut med meg etter 2 dager.

Har vært hos øre nese hals spes. for å sjekke krystallsyken, det hadde jeg ikke, vært hos balansefysio. og han sa virus på balansenerven, fått øyebevegelses øvelser mm. Klarte ikke komme meg oppreist på badet engang, lå i senga og gynget frem og tilbake, var konstant på en karusell hele dagen.

Jeg var ikke ute i butikker på 1 år. Prøvde meg innimellom men ble kjempesvimmel og ble satt på en karusell med engang jeg kom innenfor med masse farger og mønstre rundt meg, helt pyton. Ble kaldsvett og hjertebank. Jeg har aldri hatt det slik før. Har alltid hatt mange baller i luften og har aldri brydd meg om å stå i kø, ha mange mennesker rundt meg osv. Jeg tvang meg gjennom en konstert hvor barne spilte og sjanglet ut igjen. Av og til er det blått sikk sakk lys utenfor hvert øye som svirrer. Veldig ubehagelig.

Nå har det gått 2 år og jeg blir fortsatt svimmel av å stå i kø, sitte på bussen/stå på bussen, stå stille å prate med noen gjester på kjøkkenet mens jeg koker kaffe, må bevege meg hele tiden.

Jeg føler at jeg går til venstre når jeg går opp trapper eller på fortauet.

Jeg sliter med vond nakke og litt rygg, men har mest nakke og bakhode vondt i perioder og da kan jeg ikke ligge ned å sove, vandrer rundt opppe på natten, det er for vondt å ligge med hodet ned på puten. Går til akupunktur og kiropraktor for å løsne litt på stiveheten i nakken og stramme muskler, det hjelper men etter 1 uke er det like ille igjen.

Jeg er nå hjemmeværende med 3 barn, Minsten har fått plass i barnehage, og jeg gruer meg hver dag til å gå dit, pga svimmelheten og at jeg blir kaldsvett osv. Barnehagen er helt topp, og jeg har til og med vært litt vikar der, trives veldgi godt både jenta og jeg. Når vi har samlingstund og sitter på små stoler blir jeg helt kok i hodet og svimmel, hjalp med en voksen stol, men blir svimmel av å sitte lenge stille. Trives med å være sammen med de små.Så det er ikke noe jeg gruer meg for. Foreldremøter er verre, må jo sitte lenge stille.

I skrivende stund sitter jeg og svaier....

Bruker briller av og til, og tar dem på når jeg er ute og går eller i butikken, blir ikke så sliten i øynene da.

Er det noen der ute som har noen gode råd ? Har fått Sobril 10mg av fastlege, 10 mg sovnet jeg av. Jeg testet en pille først sovnet på sofaen. Så 5 mg er nok. Jeg syns jeg blir mindre stresset om jeg tar en slik, men det er utrolig sjelden jeg tar dem. Tok en fjor vinter og tok en i forrige uke, skulle jobbe i barnehagen og var veldig svimmel og hadde hjertebank. Følte meg roligere med en halv tabl.

Fastlegen sa at det ikke var overgangsalder, alle prøver er tatt og sjekket.

Dette ble veldig mye, men håper noen har noen gode råd eller et hint om hva det kan være, for jeg vil ikke ha det slik.

Snart er det skoleavslutning, danseavslutning osv, men hvordan skal jeg klare å komme meg gjennom dem? Og hvordan skal jeg få kjøpt kalender- og julegaver når jeg ikke klarer å stå i butikk kø, om den ikke er fler enn meg og jeg bare skal kjøpe 1-2 ting og har kontanter i hånda og kan løpe om det blir for ille. Det er mannen min som tar alle innkjøp, stakkar og som har tatt alle foreldremøter, fotballkamper, skirenn osv. Nå vil jeg også være med :-)

Hilsen mor til 3 og passert 40 for et par år siden :-)

[Orio]

For meg høres dette ut som angstproblemer, nærmere bestemt panikkangst. Har du snakket med legen om den muligheten? Så plaget som du er tror jeg du ville hatt nytte av antidepressiva (virker også mot angst), og kognitiv behandling hos psykolog.

[sheba]

Det som slår meg når jeg leser inlegget ditt er Angst i en eller annen form... siden du er utredet for hjertesykdom osv.

Jeg har det på akkurat samme måte, har hatt det i mange år, men i perioder er det verre.

Du burde diskutere behandlinger med fastlegen din, jeg har også sobril når det står på som verst men det er en medisin du ikke bør ta daglig over for lang tid, når jeg tar den (har 10mg) blir jeg veldig avslappet og senker skuldrene, det er en god følelse når man er spent som en buestreng ellers.. ville nok forsøkt fysioterapi også sammen med den behandlingen legen din anbefaler:-)

Lykke til, håper du får hjelp til og bli bedre.

[Dorthe]

Jeg er helt enig med de andre her at det høres ut som typiske angstanfall. Det er lettere å leve med angst hvis du vet det er angst og ikke er redd for angsten.

[Åsemor]

Jeg ville prøvd akupunktur.

[tula]

Jeg tror også det er det samme som de andre sier, at det kan være angst.

Slet selv med samme symptomene som du beskriver, for noen år siden. Det var periodevis gjennom 10 år.

Jeg har vært fin siden jeg fikk mitt første barn. Skulle starte utredning da det viste seg at jeg var gravid, og da ble det utsatt. Det ble aldri noen utredning da jeg ikke har hatt noen plager siden det.

Men legen mente det kunne være panikkangst. Ikke akkurat noe jeg skjønte selv, men det kan nok stemme. For jeg slet også en del med sosial angst i en periode i samme tidsrom.

Du kan iallefall ha det i bakhodet!

Lykke til!

[Gjest panikkangst]

Det høres helt ut som panikkangst. Hatt det selv med samme symptomer.

[Gjest frustert mor til 3]

Det høres helt ut som panikkangst. Hatt det selv med samme symptomer.

Hei.

Hva gjorde du? Fikk du noe for det? Jeg har så lite lyst å begynne med noen piller som man kan bli avhengig av heller at du går utover humøret, kroppen ellers osv. Jeg kjenner en som brukte antidepressiva og han ble likegyldig til alt, forandret helt personlighet. Og måtte trappe forsiktig ned igjen. Slik vil jeg ikke ha det.

Tusen takk for alle gode råd.

Fortell gjerne mer,føler meg helt alene med dette her. Kommer nettopp fra barnehagen, helt skutt, svimmel, svett og ikke slik jeg pleier være. Bare å stå stille og prate med de ansatte i barnehagen ble jeg helt rar og kok i hodet :-(

[Gjest panikkangst]

Hei.

Hva gjorde du? Fikk du noe for det? Jeg har så lite lyst å begynne med noen piller som man kan bli avhengig av heller at du går utover humøret, kroppen ellers osv. Jeg kjenner en som brukte antidepressiva og han ble likegyldig til alt, forandret helt personlighet. Og måtte trappe forsiktig ned igjen. Slik vil jeg ikke ha det.

Tusen takk for alle gode råd.

Fortell gjerne mer,føler meg helt alene med dette her. Kommer nettopp fra barnehagen, helt skutt, svimmel, svett og ikke slik jeg pleier være. Bare å stå stille og prate med de ansatte i barnehagen ble jeg helt rar og kok i hodet :-(

Jeg hadde det ikke så omfattendes som det du har så vanskelig å komme med råd. Det som hjalp meg var å innse at det er psykisk, og at jeg da arbeidet med meg selv med dette.

Hvis jeg var deg ville jeg fått henvisning til psykolog. Mye kan endres ved å få satt ting i perspektiv. Det er viktig å ikke la angsten få overtaket, og når den gjør det så trenger man av og til hjelp til å få den bort.

Det er ganske mye stoff om panikkangst og behandling hvis du søker litt om emnet.

Lykke til:)