Lei av livet.........

[Gjest leilivet]

Livet består av å jobbe, komme hjem og spise, se på tv og sove.. sånn er det hver dag.. Jeg synes det er vondt å våkne om morgenen.. drømmene mine er mer spennende enn livet, og jeg orker å ikke å gjøre noe med det heller...Synes ikke det er noen mening med livet.. er 30 år, og for gammel til å kaste bort livet...

Flere som har det sånn?

mvh

[rose23]

Jeg var slik, men så bestemte jeg meg for å flytte på en gård og skaffe meg masse dyr. Det funket, kjeder meg aldri nå. Kan dra på ridetur langt oppi fjellet den ene dagen, og dra båten av naustet den andre for å fiske eller dykke. Her er også mange muligheter til å gå på ski. Jeg har rett og slett fått et mye spennere liv etter at jeg flyttet på landet!

Det er mange spennende muligheter for deg der ute, men først må du finne ut hva du virkelig vil og arbeidet mot det målet. Hva med å spare opp penger til å reise rundt i verden et par måneder?

[Gjest Jente31]

ja har det slik innimellom jeg også.. når jeg er rastløs og kjeder meg og er misfornøyd med livssituasjonen.

[Solsikkefrø]

Sånn hadde jeg det i 2 år da jeg jobbet på den gamle arbeidsplassen... For der var det bare trøbbel med sjefen. Jeg hadde det så fint når jeg sov. Hadde så mange fine drømmer at jeg levde på dem om dagen tilogmed... jeg ble trist/redd/kvalm når jeg våknet og visste hva dagen kom til å bringe HVER dag!

Jeg sluttet i jobben og livet mitt ble plutselig betydningsfullt.

Gjør noe nytt, det hjelper godt på!

[sheba]

Jeg var slik, men så bestemte jeg meg for å flytte på en gård og skaffe meg masse dyr. Det funket, kjeder meg aldri nå. Kan dra på ridetur langt oppi fjellet den ene dagen, og dra båten av naustet den andre for å fiske eller dykke. Her er også mange muligheter til å gå på ski. Jeg har rett og slett fått et mye spennere liv etter at jeg flyttet på landet!

Det er mange spennende muligheter for deg der ute, men først må du finne ut hva du virkelig vil og arbeidet mot det målet. Hva med å spare opp penger til å reise rundt i verden et par måneder?

Du har virkelig funnet "det gode liv".. jeg har også et småbruk, har ikke hest da, er altfor allergisk.. Men jeg har to geiter, to sauer, 5 høner og en gal hane:) pluss en hund og stor urtehage..

Ro og fred kaller jeg det, selv om det er mye jobb med dyr også, men det er på den gode måten:)

Jeg hadde det ikke godt psykisk når jeg bodde i bystrøk og stressa livet av meg, men for noen er nettop bymiljøet det gode liv... godt vi er forskjellige, det hadde blitt fullt på landsbygda om alle ønsket det som oss;)

[plagermeg]

Jeg var slik, men så bestemte jeg meg for å flytte på en gård og skaffe meg masse dyr. Det funket, kjeder meg aldri nå. Kan dra på ridetur langt oppi fjellet den ene dagen, og dra båten av naustet den andre for å fiske eller dykke. Her er også mange muligheter til å gå på ski. Jeg har rett og slett fått et mye spennere liv etter at jeg flyttet på landet!

Det er mange spennende muligheter for deg der ute, men først må du finne ut hva du virkelig vil og arbeidet mot det målet. Hva med å spare opp penger til å reise rundt i verden et par måneder?

Takk elle for godt tips.

Jeg mistrives veldig på jobben, og det kan sikkert være mye av grunnen. Jeg har også veldig lyst til å gjøre noe helt annet med livet mitt, men er blitt fastlåst i gamle rutiner.Jeg trenger motivasjon for å gjøre endringer og vet ikke hvordan jeg skal få til det?

[planck]

Kjenner meg veldig igjen. For meg har det vært en lettelse å komme til erkjennelsen av at livet i bunn og grunn er absurd - i den forstand at det ikke finnes noen stor, overordnet Mening med livet. Jeg tror jeg satt og håpet på at noe skulle endre seg drastisk, sånn at livet mitt en eller annen gang i fremtiden skulle føles bedre. Lovlig sent har jeg innsett at livet mitt ikke er noe annet enn summen av alle "i dag". Det har fått meg til å ta tak i de tingene som ikke fungerte, i stedet for å vente på at et eller annet vagt "noe" skulle skje. (Det høres fryktelig banalt ut, men en ting er å *tenke* det, det er mye vanskeligere å faktisk ta det innover seg og *handle*. Det innebærer jo at jeg tar ansvar for mitt eget liv, med andre ord kan jeg ikke skylde på andre enn meg selv dersom jeg går på trynet ...)

Jeg har merket at en av de største utfordringene er å identifisere hva jeg mistrives med - når jeg er i en fase der jeg er lei av livet og alt føles håpløst og meningsløst, aner jeg ikke hvor jeg skal begynne. Og så gir jeg opp. Nå håper jeg at jeg (godt hjulpet av antidepressiva og terapi :-P) har klart å dele opp problemene og kan klare å ta et skritt av gangen.

Kanskje det kan hjelpe for deg å ta tak i den problematiske jobbsituasjonen først og se om det hjelper - kanskje det kan gi deg overskudd til å orke å ta fatt på resten?

Lykke til

[rose23]

Du har virkelig funnet "det gode liv".. jeg har også et småbruk, har ikke hest da, er altfor allergisk.. Men jeg har to geiter, to sauer, 5 høner og en gal hane:) pluss en hund og stor urtehage..

Ro og fred kaller jeg det, selv om det er mye jobb med dyr også, men det er på den gode måten:)

Jeg hadde det ikke godt psykisk når jeg bodde i bystrøk og stressa livet av meg, men for noen er nettop bymiljøet det gode liv... godt vi er forskjellige, det hadde blitt fullt på landsbygda om alle ønsket det som oss;)

Ja, jeg føler også det er mye slit med dyra, spesielt utenfor beitesesongen. Men jeg hadde aldri trivst i en leilighet i byen. Hadde fått klaus og kjedet vettet av meg. Her har jeg deimort 300 mål og boltre meg på :-)

[Gjest annet nick]

Takk elle for godt tips.

Jeg mistrives veldig på jobben, og det kan sikkert være mye av grunnen. Jeg har også veldig lyst til å gjøre noe helt annet med livet mitt, men er blitt fastlåst i gamle rutiner.Jeg trenger motivasjon for å gjøre endringer og vet ikke hvordan jeg skal få til det?

Jeg også. Henger fast i jobben, for jeg er medeier og har for det første et stort ansvar, for det andre har jeg ikke råd til å ikke ha _noe_ inntekt, og det er veldig usikkert om jeg får noe annet hvis jeg slutter. Men noen ganger lurer jeg på om dette livet er verdt strevet, med lang reisevei og stress, eller om man for sin egen og familiens skyld bare _må_ prøve å finne på noe annet.

Hva med kognitiv terapi? Det høres interessant ut, ved at man prøver å snu tankemønsteret sitt for å se etter nye løsninger?

Jeg vet ikke om jeg tør å ta kontakt med noen om det.

[Gjest Mechilah]

Forstår tankegangen din,når drømmene er gode er de bedre enn livet....