Julegave-dilemma'et - Takk for alle svar - her er fortsettelsen...:

[Solsikkefrø]

Jeg fikk mange gode tips, og JA - han ER umoden, det er det ingen tvil om! Mammaen hans er litt av skylden, og han bruker heller penger på cd'er enn å prioritere mat..

Nå pratet jeg akkurat med ham om det. Han ble sur fordi jeg ikke ønsker å bruke noen av miliær-pengene. Jeg sa jeg ville spare dem i tilfelle vi får økonomi-problemer i student-tiden. Da svarer han med at: "jeg hadde ikke trengt å ordne de pengene til deg da jeg ko i militæret, det var opp til MEG om du skulle få dem, så halvparten er egentlig MITT... Da kan vi bytte da, di fitte, så kan JEG være hjemme med babyen og DU kan være i militæret!"... jeg svarte: "Ja! Jeg skulle jo ta militæret etter videregående, så jeg kune godt tenkt meg det, men vil du klare å ta deg av babyen da? Du sier du hater å skifte bleie på ham, jeg må ALLTID hjelpe deg når du skal skifte på ham, det er JEG som må gi ham grøt og middag HVER dag selv om du er hjemme, det er jeg som legger ham HVER kveld selv når du er hjemme, det er jeg som går turer med ham for du gidder jo ikke selv når du er hjemme... så helt ærlig tror jeg du ville fått litt problemer med å være alenepappa til ham...!" ... Da ble han kjempe fornærma og sa at det var en selvfølge at jeg skulle stole på ham at han klarte det.. sp han smurte seg rundstykker og låste seg inne på datarommet.. og der sitter han ennå... og hva må jeg gjøre? Jo, jeg må ta meg av babyen, vaske klærne hans, godta at han er sur og at det er JEG som er drittsekken her fordi jeg fornærmet ham... hvis ikke jeg gjør dette, så blir det spetakkel her... og jeg ønsker ikke å såre ham når han kommer hjem, jeg ønsker at han skal assossiere meg med noe koslig.. men han klarer å vrenge ALT til som om ALT var min skyld og at jeg er drittsekken...

Jeg er ikke ute etter sympati (selv om det er meget koslig om noen har det til meg.. for all del )), men jeg må bare få lufte tankene mine her, jeg orker snart ikke mer av dette... det er faktisk mye kosligere i ukedagene når han ikke er hjemme for da krangler han ikke høylytt slik at babyen blir redd... og jeg slipper å vaske så mye klær...

p.s vi er 22 år begge to (i tilfelle noen som leser dette ikke visste)

Takk!... *phew*

[Caloni Makaroni]

Jeg har bare skumlest gjennom noen av innleggene du har kommet med de siste månedene. Jeg har bare ett eneste råd å komme med til deg, og det er veldig konkret:

Gjør det slutt.

Du kan da ikke holde på sånn her? Du kommer til å slite deg helt ut. Hiv han ut, du klarer deg bedre alene. Om dere finner sammen igjen etter et år eller tre er det selvsagt flott, men han må definitivt bli mer moden.

Det jeg skriver nå er selvsagt forutsatt av det du gjengir er 100 % riktig, at du ikke overdriver i "kampens hete".

[Gjest Flystripa]

Du vil få det bedre alene med ungen.

[calendula]

Mitt beste julegavetips til deg er å bli kvitt denne mannen!

Jeg fikk selv barn tidlig med en ungdomskjæreste og vet alt om det å modnes i ulik takt.

Du vil klare deg mye bedre uten ham. Dine innlegge viser at du modnes mer og mer, mens han står på stedet hvil.

Faren til min sønn trakk seg helt fra kontakt med barnet etter at de var slutt mellom oss, men etter ca 3-4 år hadde han blitt såpass voksen at han hadde lyst å gjenoppta kontakten. Nå har de god kontakt.

[Mrs. Wallace]

Kjæresten din er en drittunge.

Kalte han deg virkelig ei fitte?

[hare1365380455]

Kalte han deg virkelig fitte? Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men du bør nok tenke over om du vil være sammen med denne fyren.

[Solsikkefrø]

Kjæresten din er en drittunge.

Kalte han deg virkelig ei fitte?

Han kallte meg fitte jah, jeg er blit vannt til det egentlig, så jeg tenker faktisk ikke over det... dessverre.. Men jeg er like god sånn sett, for jeg kan kalle ham drittunge eller idiot i ny og ne, så jeg skal vel egentlig ikke klage..

[candyqueen_83]

Han kallte meg fitte jah, jeg er blit vannt til det egentlig, så jeg tenker faktisk ikke over det... dessverre.. Men jeg er like god sånn sett, for jeg kan kalle ham drittunge eller idiot i ny og ne, så jeg skal vel egentlig ikke klage..

Blitt vant til det? Det er det ingen som skal venne seg til. Sett grenser for han. Takler han det ikke så dropp han. Tror du får det bedre og lettere uten han.

[Mrs. Wallace]

Han kallte meg fitte jah, jeg er blit vannt til det egentlig, så jeg tenker faktisk ikke over det... dessverre.. Men jeg er like god sånn sett, for jeg kan kalle ham drittunge eller idiot i ny og ne, så jeg skal vel egentlig ikke klage..

Gud hjelpe meg, dere har virkelig ikke noen særlig god eller sunn kommunikasjon.

[amber sun]

Jeg er like overrasket som de andre her over måten han behandler deg på.

Og kalle deg for fitte, og du sier du er blitt vant med det.

Jeg hadde blitt kjempelei og såret om samboeren min hadde oppført seg sånn og kalt meg fitte og tilsvarende ting, dette høres ikke ut til å være et hyggelig forhold dere har.

Skjønner ikke at du orker å ha det sånn, men det kan jo være faktorer som vi ikke vet om som gjør at du blir likevel. Men jeg reagerer etter å ha lest innleggene dine.

[Åsemor]

Du får faktisk ikke mye sympati herfra. Du velger selv å være sammen med dusten.

[Angelica :o)]

Og du er sammen med han fordi...?

[NeaNoor]

"Jeg er ikke ute etter sympati (selv om det er meget koslig om noen har det til meg.. for all del )), men jeg må bare få lufte tankene mine her, jeg orker snart ikke mer av dette..."

Hos meg får du ikke sympati heller. Jeg fatter ikke at du orker. Og nei, det nytter ikke at han er snill 70% av tiden. Han kaller deg ei fitte, forventer at du skal sulte for å kjøpe dyr julegave til ham, rydder etter ham, gjør alt for og med deres FELLES barn, disker opp for ham og gjør alt du makter. Man kan kanskje skylde på at dere begge er unge, men jeg er omtrent like gammel som deg og hadde ALDRI funnet meg i det.

Og her synes jeg faktisk du bør ta hensyn til sønnen deres, og ikke først og fremst dere selv. Du sier jo selv at dere har det bedre når samboeren din ikke er der, og det tror jeg så gjerne på. Om DU har det bedre når han ikke er der, har sønnen deres det også garantert bedre enn å bo sammen med foreldre som bare krangler.

Jeg har tidligere spurt deg om du er seriøs når du skriver innlegg om samboeren din, for jeg har vanskelig for å forstå at noen kan være så barnslig som ham og finne seg i så mye som du. Vær litt tøff og krev noe. Med mindre han skjerper seg noe jævlig, vil ikke forholdet deres overleve uansett.

[Lillemus]

Den dagen min elskede kaller meg "di fitte" da vil jeg seriøst vurdere om jeg skal gidde å være sammen med ham lengre. Helt seriøst.

[Gjest eljo]

Den dagen min elskede kaller meg "di fitte" da vil jeg seriøst vurdere om jeg skal gidde å være sammen med ham lengre. Helt seriøst.

Ja vettu hva, der må jeg si meg enig gitt.

[Gjest øksla]

Den dagen min elskede kaller meg "di fitte" da vil jeg seriøst vurdere om jeg skal gidde å være sammen med ham lengre. Helt seriøst.

Ja, seriøst altså. Helt seriøst OMG ZOMG LOG

[Gjest Zoh My God??]

Ja, seriøst altså. Helt seriøst OMG ZOMG LOG

Virker ikke som du er så seriøs da? Syns du det er helt greit å bli kalt "di fitte"?

[Gjest øksla]

Virker ikke som du er så seriøs da? Syns du det er helt greit å bli kalt "di fitte"?

Synes ikke det er noe spesielt ille dersom jeg hadde kalt ham "kuk" i forveien f.eks.

[Gjest Zoh My God??]

Synes ikke det er noe spesielt ille dersom jeg hadde kalt ham "kuk" i forveien f.eks.

Neivel, skjønner poenget. Men jeg må si at det å ha småbarn som skal vokse opp med en sånn språkbruk og en sånn stemning i huset syns jeg er synd. for ungens del i det minste.

Jeg syns det er naturlig å vise alminnelig folkeskikk mellom kjærester også jeg da.

[Gjest øksla]

Neivel, skjønner poenget. Men jeg må si at det å ha småbarn som skal vokse opp med en sånn språkbruk og en sånn stemning i huset syns jeg er synd. for ungens del i det minste.

Jeg syns det er naturlig å vise alminnelig folkeskikk mellom kjærester også jeg da.

Absolutt enig. Poenget mitt var bare at jeg tror ikke trådstarter har vært bare saklig og voksen i språkbruken med kjæresten.