skilsmissebarn...

[Gjest DronningLabana:-)]

Jeg er skilt og har to barn på 6 og 9 år. Har hovedomsorgen for disse, men faren har 40% samvær i mnd. Jeg har samboer som også har ett barn. Eksmannen min bor alene.

Min sønn på 9 har i det siste begynt å "true" meg med å flytte til faren på heltid dersom han ikke får det som han vil hjemme hos oss. Han sier stadig at alt er så mye kjekkere hos faren for der får han lov til å gjøre somhan vil, han får være oppe så lenge han vil om kveldene, får så mye godteri han vil, slipper å gjøre lekser, kan spille så mye playstation han vil, trenger aldri å rydde rommet eller hjelpe til med oppgaver i huset osv. Er nok endel av det som er sant, men jeg tror likevel ikke at alt er så rosenrødt som min sønn vil ha det til.

Hvordan skal jeg reagere når han sier slikt til meg? Jeg er jo ganske irritert på barnefaren som lar barna få gjøre som de vil hjemme hos han, det er jo tragisk at han ikke setter grenser for barna. Han følger aldri opp noe som helst, hverken på fritidsaktiviteter eller skole, går ikke på foreldremøter eller arrangement på skole eller fritidsaktiviteter. Vet aldri når barna skal ha gym, bading, uteskole skal i selskap oa. Alt dette vet jo jeg men det kan jeg jo ikke si til min sønn, at det ikke hadde vært praktisk mulig for han å bo hos faren da han er en ansvarsløs fyr som heller ikke vil at barna skal bo hos ham mer enn de gjør. Han har sagt klart og tydelig fratil meg at han ikke ønsker hovedansvaret for barna, at jeg ordner med slike ting men at han vil ha samvær.

Hva gjør jeg og sier jeg til min sønn?? Forslag?

Jeg blir så trist når han bruker dette mot meg.

[Lillemus]

Min nevø var akkurat som din sønn og han flyttet til faren for en kort stund da han var 10-11 år (?). Det varte ikke lenge for det viste seg fort at han ikke fikk være oppe så lenge han ville, ikke fikk sitte på dataen hele dagen og måtte være ganske mye alene hjemme pga pappans jobb. Det tok ikke lang tid før han var hjemme hos mor igjen...

[Gjest DronningLabana:-)]

Min nevø var akkurat som din sønn og han flyttet til faren for en kort stund da han var 10-11 år (?). Det varte ikke lenge for det viste seg fort at han ikke fikk være oppe så lenge han ville, ikke fikk sitte på dataen hele dagen og måtte være ganske mye alene hjemme pga pappans jobb. Det tok ikke lang tid før han var hjemme hos mor igjen...

Takk for svar. Jeg har også vurdert om hn skulle fått prøvd det. Er allikevel litt skeptisk. Jeg vet ikke om noen andre barn som er like stae som min sønn. Uansett hvor ille han hadde hatt det tror jeg faktisk aldri at han hadde kunnet innrømme det og spurt om å flytte tilbake igjen. Dessuten hadde det vært helt grusomt dersom han hadde flyttet. Barnas far vil ikke ha noe kontakt med meg og når barna er hos meg så verken ser eller hører jeg noe fra dem. de 6 dagene er så utrolig lange og jeg gruer meg hver gang de skal reise. Hvordan skal jeg takle å se min sønn bare annen hver helg? Han har jo også en bror og jeg ønsker ikke å skille dem.

Faren har jo ikke noe ønske om å ha barna boende hos seg på fulltid.