liljensverden Skrevet 19. november 2006 Del Skrevet 19. november 2006 Om få timer kommer en venn av meg. Eller det vil si... en venn jeg har blitt veldig glad i og som har blitt veldig glad i meg. Det er så fint når vi er sammen, men jeg er allikevel så redd. Redd for å bli forelsket, noe jeg tror jeg har blitt allerede. Jeg er redd alt som er godt. Har fått høre hele livet mitt at jeg ikke fortjener noe, da tror man til slutt på det. En del av meg ønsker at han skal stikke, sånn at jeg kan få som fortjent. En annen del av meg sier: gi kjærligheten en sjanse. Jeg fortjener det! Jeg er ekstremt ambivalent og veldig redd. Det er vondt å ha det sånn. Klem fra Liljen www.liljensverden.piczo.com 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kathla Skrevet 19. november 2006 Del Skrevet 19. november 2006 Selvfølgelig fortjener du kjærlighet!:)Hvorfor skulle du ikke fortjene det?? Kos deg med vennen din du Liljen.Det har du fortjent;) Ønsker deg alt godt! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
liljensverden Skrevet 19. november 2006 Forfatter Del Skrevet 19. november 2006 Selvfølgelig fortjener du kjærlighet!:)Hvorfor skulle du ikke fortjene det?? Kos deg med vennen din du Liljen.Det har du fortjent;) Ønsker deg alt godt! Nå har han akkurat reist. Følelsene er mange og amibivalente. Jeg er så glad i ham, men vet ikke om jeg klarer. Jeg føler meg ekkel. Han respekterer grensene mine 110%, så det står ikke på det. Han gjør aldri noe jeg ikke vil. Men jeg er redd mine egne reaksjoner. Jeg føler meg skitten og ekkel. Intellektet mitt vet jo at det er normalt å føle det, men at man ikke er det. Vi lå på sofaen og kosa i sta. Det var veldig fint og verden var perfekt. Plutselig ut av intet fikk jeg panikk. Trodde jeg skulle kveles. Plutselig var han ikke lenger han jeg er glad i, men en hvilken som helst voldtektsmann. Han merka at ejg stivna til og stoppa med en gang. Jeg skammet meg sånn at jeg begynte å grine. Han holdt rundt meg og sa at det var greit, at det ikke gjorde noe. At jeg bare måtte gråte hvis jeg følte for det. Panikken og angsten bygget seg opp til jeg svimte av. Jeg gjør nemlig det når ting blir for heavy. Jeg har en dissosiativ lidelse og reagerer med å "koble av mentalt" Heldigvis taklet han det bra. Han har tydeligvis gjort leksa si og funnet ut hva han skal gjøre i slike situasjoner. Men jeg skammet meg sånn. Jeg vil liksom ikke være til bry for ham. Veit det er dustete å tenke sånn, men jeg gjør det allikevel. Han er en kjernekar. Bedre mann skal man lete lenge etter, men jeg er livredd. Uff. Jeg vil jo så gjerne. *Sukk* Klem fra Liljen www.liljensverden.piczo.com 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kathla Skrevet 19. november 2006 Del Skrevet 19. november 2006 Nå har han akkurat reist. Følelsene er mange og amibivalente. Jeg er så glad i ham, men vet ikke om jeg klarer. Jeg føler meg ekkel. Han respekterer grensene mine 110%, så det står ikke på det. Han gjør aldri noe jeg ikke vil. Men jeg er redd mine egne reaksjoner. Jeg føler meg skitten og ekkel. Intellektet mitt vet jo at det er normalt å føle det, men at man ikke er det. Vi lå på sofaen og kosa i sta. Det var veldig fint og verden var perfekt. Plutselig ut av intet fikk jeg panikk. Trodde jeg skulle kveles. Plutselig var han ikke lenger han jeg er glad i, men en hvilken som helst voldtektsmann. Han merka at ejg stivna til og stoppa med en gang. Jeg skammet meg sånn at jeg begynte å grine. Han holdt rundt meg og sa at det var greit, at det ikke gjorde noe. At jeg bare måtte gråte hvis jeg følte for det. Panikken og angsten bygget seg opp til jeg svimte av. Jeg gjør nemlig det når ting blir for heavy. Jeg har en dissosiativ lidelse og reagerer med å "koble av mentalt" Heldigvis taklet han det bra. Han har tydeligvis gjort leksa si og funnet ut hva han skal gjøre i slike situasjoner. Men jeg skammet meg sånn. Jeg vil liksom ikke være til bry for ham. Veit det er dustete å tenke sånn, men jeg gjør det allikevel. Han er en kjernekar. Bedre mann skal man lete lenge etter, men jeg er livredd. Uff. Jeg vil jo så gjerne. *Sukk* Klem fra Liljen www.liljensverden.piczo.com Du har ingenting å skamme deg over.Husk det.Vet at det ikke er lett...tenker slik selv mange ganger. Høres ut som at du har truffet en kjempe grei kar!:)Han respekterer deg og tar vare på deg og det er slik det skal være.Håper at dere to kan finne ut av dette sammen... Klem fra meg hvist du vil ha:) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
liljensverden Skrevet 19. november 2006 Forfatter Del Skrevet 19. november 2006 Du har ingenting å skamme deg over.Husk det.Vet at det ikke er lett...tenker slik selv mange ganger. Høres ut som at du har truffet en kjempe grei kar!:)Han respekterer deg og tar vare på deg og det er slik det skal være.Håper at dere to kan finne ut av dette sammen... Klem fra meg hvist du vil ha:) Ja, han er en kjempebra kar. Virkelig. Jeg er barer så livande redd! Fortjener liksom ingenting bra jeg. Det er iallefall det jeg overbeviser meg selv om.. Jeg håper det blir bedre. Jeg ønsker å bli fri fra denne dritten nå! Vi fortjener jo bedre! Gjør vi ikke? Klem fra Liljen www.liljensverden.piczo.com 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kathla Skrevet 19. november 2006 Del Skrevet 19. november 2006 Ja, han er en kjempebra kar. Virkelig. Jeg er barer så livande redd! Fortjener liksom ingenting bra jeg. Det er iallefall det jeg overbeviser meg selv om.. Jeg håper det blir bedre. Jeg ønsker å bli fri fra denne dritten nå! Vi fortjener jo bedre! Gjør vi ikke? Klem fra Liljen www.liljensverden.piczo.com Vi fortjener helt klart det beste! Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du sier om å tenke at man ikke fortjener å ha det bra.Har det akkurat sånn selv også,men prøver virkelig å tenke positivt.Men følelsen av å ikke ha noen verdi er veldig sterk... Vi får bare gjøre så godt vi kan og stå på! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
liljensverden Skrevet 19. november 2006 Forfatter Del Skrevet 19. november 2006 Vi fortjener helt klart det beste! Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du sier om å tenke at man ikke fortjener å ha det bra.Har det akkurat sånn selv også,men prøver virkelig å tenke positivt.Men følelsen av å ikke ha noen verdi er veldig sterk... Vi får bare gjøre så godt vi kan og stå på! Jeg prøver også å tenke positivt. Bare så veldig vanskelig til tider når følelser og intellekt ikke henger sammen... Men vi fortjener bedre! Definitivt! Ønske deg bare det beste. Klem i fleng fra Liljen www.liljensverden.piczo.com 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kathla Skrevet 19. november 2006 Del Skrevet 19. november 2006 Jeg prøver også å tenke positivt. Bare så veldig vanskelig til tider når følelser og intellekt ikke henger sammen... Men vi fortjener bedre! Definitivt! Ønske deg bare det beste. Klem i fleng fra Liljen www.liljensverden.piczo.com Får bare håpe på at alt blir bedre etter hvert... Sitter her å venter på venn/samboern min(vet ikke om vi er venner eller kjærester).Kranglet med han i forje uke...bare fordi jeg så lett føler meg utafor og at ingen er gla i meg.Selv om jeg er med venner kan jeg få den følelsen.Prøvde å forklare dette for han,men han ble sint å sa at alt hele tiden må være på mine premisser...Det hele endte med at jeg ble sint og skadet meg selv så han måtte kjøre meg til legevakten(det har aldri skjedd før).På vei dit sa han at grensen hans er nådd og at han ikke vet om han klarer mere av dette med meg...Jeg sa unnskyld og gav han en klem.Fikk lykkeønskninger fra han før jeg gikk inn til legen.Dagen etter fikk jeg ikke pratet med han og dagen etter det reiste han til Oslo uten forvarsel...Nå vil han ikke svare meg på tlf eller sms,men fikk en sms om at det gikk bra med han og at han ikke er sint på meg. Så nå vet jeg ikke når han kommer hjem igjen...i morgen skal vi egn på skolen(går i samme klasse)...Vet ikke om vi er venner lenger...Jeg kan jo ikke noe for at jeg har det sånn og jeg blir så lei meg når jeg ser at jeg sårer andre pga mine problemer...det gjør det bare værre... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
liljensverden Skrevet 20. november 2006 Forfatter Del Skrevet 20. november 2006 Får bare håpe på at alt blir bedre etter hvert... Sitter her å venter på venn/samboern min(vet ikke om vi er venner eller kjærester).Kranglet med han i forje uke...bare fordi jeg så lett føler meg utafor og at ingen er gla i meg.Selv om jeg er med venner kan jeg få den følelsen.Prøvde å forklare dette for han,men han ble sint å sa at alt hele tiden må være på mine premisser...Det hele endte med at jeg ble sint og skadet meg selv så han måtte kjøre meg til legevakten(det har aldri skjedd før).På vei dit sa han at grensen hans er nådd og at han ikke vet om han klarer mere av dette med meg...Jeg sa unnskyld og gav han en klem.Fikk lykkeønskninger fra han før jeg gikk inn til legen.Dagen etter fikk jeg ikke pratet med han og dagen etter det reiste han til Oslo uten forvarsel...Nå vil han ikke svare meg på tlf eller sms,men fikk en sms om at det gikk bra med han og at han ikke er sint på meg. Så nå vet jeg ikke når han kommer hjem igjen...i morgen skal vi egn på skolen(går i samme klasse)...Vet ikke om vi er venner lenger...Jeg kan jo ikke noe for at jeg har det sånn og jeg blir så lei meg når jeg ser at jeg sårer andre pga mine problemer...det gjør det bare værre... Gud hvor jeg kjenner meg igjen i det du skriver! Jeg går også i samme klasse som min venn/kjæreste eller hva han nå er.. Kjenner følelsen av å være i veien. Men vet du hva... Et forhold må jo på en måte være litt på våre premisser. Med de skadene vi har, må vi bli tatt hensyn til. Ellers funker det ikke. Vet han om din historie? Jeg forstår at det er fryktelig vanskelig for deg. Det er ikke lett det her. Reaksjonene er så mange og de hemmer oss. Skulle så veldig ønske at vi hadde det bedre enn dette. Vi fortjener jo noe godt vi også!! Håper så inderlig at det ordner seg for deg. Vil gjerne vite hvordan det går. Du finner meg på www.liljensverden.piczo.com, om du vil sende meg en mail eller no? Skulle ønske jeg kunne gitt deg en god klem og skvise ut alt det vonde. Sender deg iallefall en elektronisk klem med varme lykkeønsker. Klem Liljen. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kathla Skrevet 20. november 2006 Del Skrevet 20. november 2006 Gud hvor jeg kjenner meg igjen i det du skriver! Jeg går også i samme klasse som min venn/kjæreste eller hva han nå er.. Kjenner følelsen av å være i veien. Men vet du hva... Et forhold må jo på en måte være litt på våre premisser. Med de skadene vi har, må vi bli tatt hensyn til. Ellers funker det ikke. Vet han om din historie? Jeg forstår at det er fryktelig vanskelig for deg. Det er ikke lett det her. Reaksjonene er så mange og de hemmer oss. Skulle så veldig ønske at vi hadde det bedre enn dette. Vi fortjener jo noe godt vi også!! Håper så inderlig at det ordner seg for deg. Vil gjerne vite hvordan det går. Du finner meg på www.liljensverden.piczo.com, om du vil sende meg en mail eller no? Skulle ønske jeg kunne gitt deg en god klem og skvise ut alt det vonde. Sender deg iallefall en elektronisk klem med varme lykkeønsker. Klem Liljen. Du har helt rett i at et forhold må være på våre premisser...det er bare så vondt å se at de tingene som jeg sliter med blir for tunge for han å takle.Jeg er jo gla i han og vil han ikke noe vondt.Han vet alt om meg...det er ingen andre som vet så mye som han.Han har støttet meg kjempe mye og er kjempe snill mot meg.Hjelper meg når han ser at jeg sliter.Men nå ble det hvist for mye...Håper bare at han kommer hjem i morgen sånn at jeg kan gi han en klem og si at jeg er gla i han. Blir hvist ikke noe søvn på meg i natt...Skal sende deg en mail. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.