Er sliten.. trenger noen å prate med..

[Gjest Jente31]

Jeg er så utrolig sliten og nedtrykt..mer enn jeg egentlig er klar over selv. Prøver å ikke la negative tankener få overtaket, men det er ikke alltid like lett..

Mine negative tanker dreier seg vel mest om at jeg trenger å prate med noen som forstår meg.. Jeg har vel undertrykket alt vondt så lang tid at begeret er fullt tenker jeg..er kansje det som skjer..

Slik har jeg hatt det periodevis i alle år.

Endelig har jeg altså skjønt at jeg må ha profesjonell hjelp..Akkuarat det er jeg stolt av, fordi jeg synes jeg har kommet langt bare ved å innse det..

Og at jeg i det hele tatt tør å sette ord på mine følelser ved å skrive om de her inne-dele dem med vilt fremmede folk..ja det er for meg en bragd i seg selv.

Er sikker på at folk (familie, venner) hadde fått sjokk hvis de fant ut at DETTE ER MEG..

Men den hjelpen føles så langt unna enda.. Trenger den nå jeg.. Den tiden dette tar er så vond..

Det trenger selvfølgelig ikke å bli så ille som det høres ut for her og nå..

Men jeg skulle så gjerne hatt noen å prate med!! Har det så vondt!!

[Gjest Lykke til]

Forsøk å ringe en av hjelpetelefonene. Mental helse f.eks. Fint at du er kommet til at du vil ha hjelp.

[Gjest Jente31]

Forsøk å ringe en av hjelpetelefonene. Mental helse f.eks. Fint at du er kommet til at du vil ha hjelp.

Er vel mer moden for senga tenker jeg;)

Dette går seg sikkert til igjen. Er verst på kveld/natt..

Det gjorde i hele tatt godt bare å få lufte seg her inne..Det hjelper det,særlig når man får svar fra andre c",)

[Gjest Lykke til]

Er vel mer moden for senga tenker jeg;)

Dette går seg sikkert til igjen. Er verst på kveld/natt..

Det gjorde i hele tatt godt bare å få lufte seg her inne..Det hjelper det,særlig når man får svar fra andre c",)

Du får ha god natt, og jeg håper du finner noen å prate med.

[Gjest Jente31]

Du får ha god natt, og jeg håper du finner noen å prate med.

Skal til legen min om to uker, og da blir det vel en ordning etter hvert tenker jeg. Men det føles bare så lenge c";)

Er kansje ikke det.. er vel de som har det mye verre enn meg der ute..

Natti,natt c",)

[Gjest Lykke til]

Skal til legen min om to uker, og da blir det vel en ordning etter hvert tenker jeg. Men det føles bare så lenge c";)

Er kansje ikke det.. er vel de som har det mye verre enn meg der ute..

Natti,natt c",)

Du skal ikke måle dine smerter mot andres. Forstår at du har det vondt. Og to uker er lenge. Fint om du finner noen å snakke med i mellomtiden. Gode tanker og klem til deg fra meg. Sov godt!

[Gjest Jente31]

Du skal ikke måle dine smerter mot andres. Forstår at du har det vondt. Og to uker er lenge. Fint om du finner noen å snakke med i mellomtiden. Gode tanker og klem til deg fra meg. Sov godt!

Tusen takk for gode ord.

Er godt det finnes folk som deg der ute, litt trøst gjør underverker..

En indre stemme sier at jeg må ta meg sammen,slutte å syte slik,og at dette her er skamfullt. En andre indre stemme sier at dette er en god start for å kunne klare å komme seg videre.

Vet ikke jeg.. c",)

[Gjest Jente31]

Tusen takk for gode ord.

Er godt det finnes folk som deg der ute, litt trøst gjør underverker..

En indre stemme sier at jeg må ta meg sammen,slutte å syte slik,og at dette her er skamfullt. En andre indre stemme sier at dette er en god start for å kunne klare å komme seg videre.

Vet ikke jeg.. c",)

Hva mener du/dere andre om dette, er dette en form for syting,- bør jeg bare ta meg sammen..eller..?

Jeg har aldri vært åpen om følelser, bestandig stengt dem inne..har alltid vært sterk utad i frykt for å bli oppfattet som en "sytekopp"..derfor er dette veldig vanskelig for meg også.

Jeg ser virkelig frem til jeg skal til fastlegen min 4.desember, for jeg vil så gjerne ta tak i ting, få et bedre liv og komme videre..

For det er helt klart at jeg sliter mye med meg selv (alltid gjort), og at jeg kansje har nådd "bunnen" og trenger hjelp for å få et bedre liv.

Men samtidig skremmer det meg litt å snakke om følelser også. Har aldri gjort det før..Så jeg er spent på hvordan jeg vil takle det. Om jeg vil klare å legge fram mine innerste tanker. Vet at det er viktig, men jeg vet også at det blir veldig vanskelig..

Det gjør iallefall godt å få "luftet" seg. Er kansje en god start det..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva mener du/dere andre om dette, er dette en form for syting,- bør jeg bare ta meg sammen..eller..?

Jeg har aldri vært åpen om følelser, bestandig stengt dem inne..har alltid vært sterk utad i frykt for å bli oppfattet som en "sytekopp"..derfor er dette veldig vanskelig for meg også.

Jeg ser virkelig frem til jeg skal til fastlegen min 4.desember, for jeg vil så gjerne ta tak i ting, få et bedre liv og komme videre..

For det er helt klart at jeg sliter mye med meg selv (alltid gjort), og at jeg kansje har nådd "bunnen" og trenger hjelp for å få et bedre liv.

Men samtidig skremmer det meg litt å snakke om følelser også. Har aldri gjort det før..Så jeg er spent på hvordan jeg vil takle det. Om jeg vil klare å legge fram mine innerste tanker. Vet at det er viktig, men jeg vet også at det blir veldig vanskelig..

Det gjør iallefall godt å få "luftet" seg. Er kansje en god start det..

Å ta opp problemer med de riktige personene i den hensikt å analysere, løse og/eller mestre problemer, er aldri syting.

Syting er når en snakker om problemer til personer som ikke kan hjelpe og/eller en bare snakker om problemene uten å ha noen som helst tanke om at en skal løse dem.

[Gjest Jente31]

Å ta opp problemer med de riktige personene i den hensikt å analysere, løse og/eller mestre problemer, er aldri syting.

Syting er når en snakker om problemer til personer som ikke kan hjelpe og/eller en bare snakker om problemene uten å ha noen som helst tanke om at en skal løse dem.

Ok, så dette er med andre ord ikke syting..?

Har du hatt pasienter som meg; som er redd for at problemene er for små , redd for å klage, selv om de kansje er større enn man selv aner..? hvis du skjønner hva jeg mener..?

Og har disse etter hvert klart å åpne seg..? Så der er håp for meg også, liksom..?

Som sagt- jeg vil mer enn gjerne åpne meg, men d skremmer meg samtidig.

Takk for svar..

[cathlin]

Å ta opp problemer med de riktige personene i den hensikt å analysere, løse og/eller mestre problemer, er aldri syting.

Syting er når en snakker om problemer til personer som ikke kan hjelpe og/eller en bare snakker om problemene uten å ha noen som helst tanke om at en skal løse dem.

Jeg syns syting ofte er sunt.

Hvis man sier seg lei har man ofte gode grunner for det, og jeg syns man skal ta det på alvor.

[Gjest Jente31]

Jeg syns syting ofte er sunt.

Hvis man sier seg lei har man ofte gode grunner for det, og jeg syns man skal ta det på alvor.

Skjønner hva du mener..har full respekt for de som tør å vise følelser på godt og vondt.

Men for meg er dette altså et stort problem..

[cathlin]

Skjønner hva du mener..har full respekt for de som tør å vise følelser på godt og vondt.

Men for meg er dette altså et stort problem..

Samme her.

[Gjest Jente31]

Ok, så dette er med andre ord ikke syting..?

Har du hatt pasienter som meg; som er redd for at problemene er for små , redd for å klage, selv om de kansje er større enn man selv aner..? hvis du skjønner hva jeg mener..?

Og har disse etter hvert klart å åpne seg..? Så der er håp for meg også, liksom..?

Som sagt- jeg vil mer enn gjerne åpne meg, men d skremmer meg samtidig.

Takk for svar..

Jeg ser for meg dette;

Når jeg kommer til legen 4.des, og jeg skal gå inn på hvorfor jeg er der..

så kommer jeg kansje til å bagatellisere ting og ikke få fram hvor alvorlige problemene mine egentlig er (iallefall for meg)..At noe inni meg bare stopper det liksom..

For når jeg har vært hos legen pga fysiske ting så har jeg gjort det samme da også.

Også kommer jeg hjem og er sint på meg selv fordi jeg ikke sa det jeg egentlig ville si..

Sånn er det med alt hos meg. Spør folk hvordan jeg har det blir det "bare bra"..

[Lillemus]

Jeg ser for meg dette;

Når jeg kommer til legen 4.des, og jeg skal gå inn på hvorfor jeg er der..

så kommer jeg kansje til å bagatellisere ting og ikke få fram hvor alvorlige problemene mine egentlig er (iallefall for meg)..At noe inni meg bare stopper det liksom..

For når jeg har vært hos legen pga fysiske ting så har jeg gjort det samme da også.

Også kommer jeg hjem og er sint på meg selv fordi jeg ikke sa det jeg egentlig ville si..

Sånn er det med alt hos meg. Spør folk hvordan jeg har det blir det "bare bra"..

Skriv en lapp som du gir til legen så slipper du å si det om det er vanskelig.

[Gjest Jente31]

Skriv en lapp som du gir til legen så slipper du å si det om det er vanskelig.

Joda..Men det er lettere sagt enn gjort..

Har prøvd skjønner du..

Har skrevet en lapp som jeg har brukt mange (!) timer på for å få m meg det viktigste osv men det har bare endt opp m at jeg har blitt ekstremt stresset hos legen- får vel nærmest panikkanfall?! (hjertet banker,svetter,skjelver)

-og så "kortslutter" det "der oppe".. Får fullstendig jernteppe..

Slik har jeg det ikke hos f.eks tannlegen, da er jeg helt rolig-for da slipper jeg å si noe..jeg har det heller ikke slik når jeg er med barna til lege, for da handler det ikke om MEG.

Dette er svært vanskelig for meg.. og jeg skulle så gjerne hatt nhd (og også andre) sin mening om hva jeg kan gjøre m dette, og om det i hele tatt er flere som har d slik..

*NÅ FØLER JEG MEG IALLEFALL SOM EN SYTEKOPP c",)

[Gjest Jente31]

Joda..Men det er lettere sagt enn gjort..

Har prøvd skjønner du..

Har skrevet en lapp som jeg har brukt mange (!) timer på for å få m meg det viktigste osv men det har bare endt opp m at jeg har blitt ekstremt stresset hos legen- får vel nærmest panikkanfall?! (hjertet banker,svetter,skjelver)

-og så "kortslutter" det "der oppe".. Får fullstendig jernteppe..

Slik har jeg det ikke hos f.eks tannlegen, da er jeg helt rolig-for da slipper jeg å si noe..jeg har det heller ikke slik når jeg er med barna til lege, for da handler det ikke om MEG.

Dette er svært vanskelig for meg.. og jeg skulle så gjerne hatt nhd (og også andre) sin mening om hva jeg kan gjøre m dette, og om det i hele tatt er flere som har d slik..

*NÅ FØLER JEG MEG IALLEFALL SOM EN SYTEKOPP c",)

Får kansje bare slutte å bekymre meg for akkurat dette og heller ta det som det kommer og satse på at det ikke blir "kortslutning"...

Eller så får jeg bare leve med det;)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg syns syting ofte er sunt.

Hvis man sier seg lei har man ofte gode grunner for det, og jeg syns man skal ta det på alvor.

Er det sunt?

I hvert fall ikke for sosiale relasjoner.

Hvis det finnes en fellesnevner på folk som en ikke ønsker å omgå, så er det sytere.

[Gjest Du tar feil]

Er det sunt?

I hvert fall ikke for sosiale relasjoner.

Hvis det finnes en fellesnevner på folk som en ikke ønsker å omgå, så er det sytere.

Jeg er ikke enig. Jeg liker ikke å omgås mennesker som bare skal virke så lykkelig og glad. Jeg synes det er litt deilig å vite at det ikke bare er meg som synes ting er problematisk. Men om en person bare syter ja da blir jeg lei.

[Gjest Du tar feil]

Å ta opp problemer med de riktige personene i den hensikt å analysere, løse og/eller mestre problemer, er aldri syting.

Syting er når en snakker om problemer til personer som ikke kan hjelpe og/eller en bare snakker om problemene uten å ha noen som helst tanke om at en skal løse dem.

He, he. Kom til å huske moren min og en annen veninne. De sytet og klaget mens de var i lag og koste seg meg deilige kaker, røyk og kaffe. Fikk aldri inntrykk av at de ikke likte syting.