Er sliten.. trenger noen å prate med..

[cathlin]

Er det sunt?

I hvert fall ikke for sosiale relasjoner.

Hvis det finnes en fellesnevner på folk som en ikke ønsker å omgå, så er det sytere.

Det er jo mange sosiale reasjoner som er bygget på nettopp syting og klaging.

Ja, jeg syns det er sunt i form at det er et tegn om at noe er galt -bedre å bli det bevisst/uttrykke det enn å holde det i seg - tolke.

[Gjest Jente31]

Er det sunt?

I hvert fall ikke for sosiale relasjoner.

Hvis det finnes en fellesnevner på folk som en ikke ønsker å omgå, så er det sytere.

Enig m deg i dette. D er utrolig slitsomt å omgås folk som klager over den minste ting..

Men så er det det å kunne være seg selv på godt og vondt også da..

Om du har lest innleggene mine under, og du som fagperson hadde hatt meg som pasient-hadde du kunnet hjelpe meg..? Eller blir det for vanskelig å hjelpe noen m så store vansker for å sette ord på vanskelige ting..?

Det går bra for meg å SKRIVE her inne, f.eks har jeg tlf skrekk, og jeg bruker ofte sms til å kommunisere m andre. For da slipper jeg å SNAKKE.

Ja, dette er altsåå noe av det jeg skal søke hjelp for, men det blir selvfølgelig en annen sak.

Håper du skjønner hva jeg mener og at du som fagperson vil svare meg, dette er utrolig viktig for meg for å kunne klare å ta imot den hjelpen jeg trenger..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Enig m deg i dette. D er utrolig slitsomt å omgås folk som klager over den minste ting..

Men så er det det å kunne være seg selv på godt og vondt også da..

Om du har lest innleggene mine under, og du som fagperson hadde hatt meg som pasient-hadde du kunnet hjelpe meg..? Eller blir det for vanskelig å hjelpe noen m så store vansker for å sette ord på vanskelige ting..?

Det går bra for meg å SKRIVE her inne, f.eks har jeg tlf skrekk, og jeg bruker ofte sms til å kommunisere m andre. For da slipper jeg å SNAKKE.

Ja, dette er altsåå noe av det jeg skal søke hjelp for, men det blir selvfølgelig en annen sak.

Håper du skjønner hva jeg mener og at du som fagperson vil svare meg, dette er utrolig viktig for meg for å kunne klare å ta imot den hjelpen jeg trenger..

Sikkert 25% av de vi møter har slike problemer i starten.

Det går fint an å komme videre :-)

[Gjest Jente31]

Sikkert 25% av de vi møter har slike problemer i starten.

Det går fint an å komme videre :-)

Ok.. da er det håp:) Takk!

[Adriana]

He, he. Kom til å huske moren min og en annen veninne. De sytet og klaget mens de var i lag og koste seg meg deilige kaker, røyk og kaffe. Fikk aldri inntrykk av at de ikke likte syting.

Da er det jo tydeligvis et gjensidig forhold og de får begge klaget. Det er noe annet når det er én person i et vennskap som bare syter og klager, mens den andre ikke slipper til.

Noe helt annet er å dele hvordan en har det og si ærlig at livet ikke er helt på topp. Men når man klager uten vilje til å gjøre noe med problemene sine blir det slitsomt og lite konstruktivt.

[Gjest Jente31]

Da er det jo tydeligvis et gjensidig forhold og de får begge klaget. Det er noe annet når det er én person i et vennskap som bare syter og klager, mens den andre ikke slipper til.

Noe helt annet er å dele hvordan en har det og si ærlig at livet ikke er helt på topp. Men når man klager uten vilje til å gjøre noe med problemene sine blir det slitsomt og lite konstruktivt.

Dette var et bra svar!! Kort og greit..

[Orio]

Hva har du gjort for å få hjelp? Har du tatt kontakt med fastlegen?

[Orio]

Hva mener du/dere andre om dette, er dette en form for syting,- bør jeg bare ta meg sammen..eller..?

Jeg har aldri vært åpen om følelser, bestandig stengt dem inne..har alltid vært sterk utad i frykt for å bli oppfattet som en "sytekopp"..derfor er dette veldig vanskelig for meg også.

Jeg ser virkelig frem til jeg skal til fastlegen min 4.desember, for jeg vil så gjerne ta tak i ting, få et bedre liv og komme videre..

For det er helt klart at jeg sliter mye med meg selv (alltid gjort), og at jeg kansje har nådd "bunnen" og trenger hjelp for å få et bedre liv.

Men samtidig skremmer det meg litt å snakke om følelser også. Har aldri gjort det før..Så jeg er spent på hvordan jeg vil takle det. Om jeg vil klare å legge fram mine innerste tanker. Vet at det er viktig, men jeg vet også at det blir veldig vanskelig..

Det gjør iallefall godt å få "luftet" seg. Er kansje en god start det..

Prøv å forberede deg til timen. Tenk godt gjennom hva som plager deg, hvordan hverdagen din blir påvirket. Skriv det ned, det hjelper deg å samle tankene. Ta gjerne med det du har skrevet til legen, så har dere noe å ta utgangspunkt i. Hvis du vil kan du også sende et lite brev og forklare litt om hvordan du har det, så er legen forberedt og vet at det kan ta litt tid.

[Orio]

Joda..Men det er lettere sagt enn gjort..

Har prøvd skjønner du..

Har skrevet en lapp som jeg har brukt mange (!) timer på for å få m meg det viktigste osv men det har bare endt opp m at jeg har blitt ekstremt stresset hos legen- får vel nærmest panikkanfall?! (hjertet banker,svetter,skjelver)

-og så "kortslutter" det "der oppe".. Får fullstendig jernteppe..

Slik har jeg det ikke hos f.eks tannlegen, da er jeg helt rolig-for da slipper jeg å si noe..jeg har det heller ikke slik når jeg er med barna til lege, for da handler det ikke om MEG.

Dette er svært vanskelig for meg.. og jeg skulle så gjerne hatt nhd (og også andre) sin mening om hva jeg kan gjøre m dette, og om det i hele tatt er flere som har d slik..

*NÅ FØLER JEG MEG IALLEFALL SOM EN SYTEKOPP c",)

Jeg har ikke inntrykk av at du er en sytekopp. Får heller inntrykk av at du har brukt innleggene her til å resonnere og prøve å finne løsninger på problemene dine.

Har du noen som kan bli med deg til legen, som du kan snakke med på forhånd og som kan hjelpe deg å få sagt ting hvis det stopper opp for deg? Hjelpetelefoner kan også være en måte å øve seg på å sette ord på tingene før du skal til legen.

[Gjest Jente31]

Hva har du gjort for å få hjelp? Har du tatt kontakt med fastlegen?

Takk for gode svar, orio.

Det betyr så utrolig mye for meg å få bekreftelse/tilbakemelding, støtte.

Føler jeg er ute og kjører for tiden; vil bare være alene; tror aldri jeg har opplevd slik dyp,intens smerte før (deprimert har jeg nok vært, men ikke i denne grad).

Er så utrolig gjennom sliten. T.o.m d viktigste for meg i livet (barna mine) er et ork for meg nå. Og bare det er så utrolig vondt. Har heldigvis en mann som er flink og tar seg av dem, men det er vondt likevel.

Ellers vet jeg egentlig ikke hvorfor jeg opplever denne smerten akkurat nå; kan det være for at jeg har innsett ting, høsten,mørket,det at jeg er sykemeldt, osv osv.?!

Ja, og så kom dette trippel drapet oppå det hele da.. Hadde en tragisk sak i familien (trondheim) for 2år siden hvor min kjære onkel ble funnet død utenfor husveggen, broren min lå over hos meg og var hos de samme kvelden dette skjedde, jeg og hele fam min var i avhør, vi fikk ikke beskjed men så det på TV2 nyheter, obduksjon, tante i fengsel, masse politi, førsteside i adresseavisen, begravelse med politi osv osv. Dette er kansje noe jeg ikke er helt ferdig med (kan jo også være en reaksjon oppå alt?) men..

ellers syns jeg at alt annet (vonde ting) er fortid og ser ingen hensikt ved å grave meg ned med dette.

Ja, jeg har prøvd å ta tak i egen helse; vil jeg leve og ha et godt liv (og det vil jeg) så er jeg også bare nødt til det. For å hangle slik-det er ikke noe liv.

Og takket være Nils Håvard Dahl som har gitt meg fagsvar og andre som har kommet med sine erfaringer og gode råd, har jeg allerede kommet betydelig lengre.

Men at jeg trenger mer profesjonell hjelp, er jeg overbevist om. Det er jeg også klar for.

Det jeg øsnker hjelp til, er å ta tak i ting vedr meg selv, slik som dårlig selvtillit etc , slik at jeg blir sterkere og bedre rustet til å mestre hverdagen og får en bra framtid;

Ikke bare for meg selv, men for hele familien min. At det vil ta tid, er jeg forberedt på..D viktigste for meg er å komme meg dit.

Stor klem til deg, nhd og de andre c",)