Gjest Sobril1980 Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Denne medisinen er så bra. Jeg har ingen tanker, ingen følelser rundt det vonde og bare går rundt upåvirket av noe. Er veldig avslappet og ikke stresset i det hele tatt. Deilig 0 Siter
Orio Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Har ikke du skrevet noe om det her før også? Sobril demper den akutte angsten og uroen, men fjerner ikke problemet. Får du noen annen behandling? Antidepressiva eller samtaler? Vær forsiktig med å bruke for mye sobril, det er lett å bli avhengig. 0 Siter
serenity777 Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Ikke for å være slem eller noe, men du burde ikke ta sobril så ofte. Jo oftere du tar det, jo dårligere virker den, og du må ta høyere doser for å få samme effekt. Holder man på med dette i månedsvis blir man avhengig. Det er greit for et par uker, men tenk på at du skal ned engang også. 0 Siter
Gjest Sobril1980 Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Ikke for å være slem eller noe, men du burde ikke ta sobril så ofte. Jo oftere du tar det, jo dårligere virker den, og du må ta høyere doser for å få samme effekt. Holder man på med dette i månedsvis blir man avhengig. Det er greit for et par uker, men tenk på at du skal ned engang også. Joda,er enig med meg.Men som jeg sa til legen at jeg er i en periode der jeg trenger å opparbeide meg styrke for å klare det som måtte komme. Det er på kjærlighetsfronten det gnager. Eksen som er i bildet skjønner dere. Er fortsatt glad i henne og hun i meg. Vi går på samme skole og går ofte sammen. Nå har vi bestemt oss for å ta det med ro og ta det som det kommer. Men hun har fått seg en guttekompis og jeg er redd at de blir sammen. Denne angsten tok brodde av meg og jeg ble deprimert. Men idag satt vi på lesesalen og jeg hadde ingen følelser for henne der, egentlig ikke for noe ting lenger. Så jeg satt og leste og var avslappet. Det var deilig! 0 Siter
Gjest Sobril1980 Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Har ikke du skrevet noe om det her før også? Sobril demper den akutte angsten og uroen, men fjerner ikke problemet. Får du noen annen behandling? Antidepressiva eller samtaler? Vær forsiktig med å bruke for mye sobril, det er lett å bli avhengig. Jeg fortalte legen at jeg trengte å få ro og han gav meg resept på Sobril. Det hjelper skikkelig. Jeg er følelseløs, kommer tanke så betyr de ikke noe. Jeg er likegyldig og gir mer eller mindre faen nå og det er så deilig. 0 Siter
sheba Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Joda,er enig med meg.Men som jeg sa til legen at jeg er i en periode der jeg trenger å opparbeide meg styrke for å klare det som måtte komme. Det er på kjærlighetsfronten det gnager. Eksen som er i bildet skjønner dere. Er fortsatt glad i henne og hun i meg. Vi går på samme skole og går ofte sammen. Nå har vi bestemt oss for å ta det med ro og ta det som det kommer. Men hun har fått seg en guttekompis og jeg er redd at de blir sammen. Denne angsten tok brodde av meg og jeg ble deprimert. Men idag satt vi på lesesalen og jeg hadde ingen følelser for henne der, egentlig ikke for noe ting lenger. Så jeg satt og leste og var avslappet. Det var deilig! Poenget er at og være "uten følelser" er temmelig unaturlig.. For et par uker fungerer det kanskje men vil du virkelig ha det sånn videre og på toppen av det hele utvikle et avhengighetsproblem? jeg har selv tatt sobril en periode, men ikke søren om jeg ville fortsette og leve med den likeglade følelsen de pillene lot meg kjenne.. Om du pga kjærlighetsproblemer går ned i en såpass dyp krise at du behøver sobril over en lang periode, bør du søke terapihjelp som en hovedbehandling.. Håper livet blir bedre snart:) 0 Siter
Gjest trist venn Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Ei venninne av meg begynte med Sobril, og fortsatte med mer og mer. Etterhvert andre medikamenter også, fordi virkningen blir mindre etterhvert. Med årene utviklet hun alvorlig pille-avhengighet. I dag er hun et vrak. Det startet med Sobril. Pass deg. Jeg mener det, og håper du tar dette på alvor. 0 Siter
Gjest Soumi Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Jeg fortalte legen at jeg trengte å få ro og han gav meg resept på Sobril. Det hjelper skikkelig. Jeg er følelseløs, kommer tanke så betyr de ikke noe. Jeg er likegyldig og gir mer eller mindre faen nå og det er så deilig. Hadde jeg visst hvem fastlegen din var, så skulle jeg jammen tatt en tlf og fortalt ham at du ALDRI burde fått Sobril! Lykke til som Sobrilavhengig, for det blir du GARANTERT med den holdninga! Jippi, da har du enda et problem! Så kult da.. 0 Siter
Gjest Sobril1980 Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Ei venninne av meg begynte med Sobril, og fortsatte med mer og mer. Etterhvert andre medikamenter også, fordi virkningen blir mindre etterhvert. Med årene utviklet hun alvorlig pille-avhengighet. I dag er hun et vrak. Det startet med Sobril. Pass deg. Jeg mener det, og håper du tar dette på alvor. Men hva gjør man da? Når tankene overtar helt og man har det vondt. Når man ikke får sove og tvangstanker kommer. Hva gjør man da? 0 Siter
Gjest Soumi Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Men hva gjør man da? Når tankene overtar helt og man har det vondt. Når man ikke får sove og tvangstanker kommer. Hva gjør man da? Man bruker da Sobril som SOVEMEDISIN, og ikke driver å dope seg ned hele dagen! Dessuten, det er sikkert lurt hvis du kjenner på følelsene. Når/hvis du en gang slutter med Sobril, så må du sikkert likevel ta tak i de følelsene som du hadde tenkt å gjemme. "Nissen blir med på lasset", er det noe som heter vet du. 0 Siter
hidi Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Hadde jeg visst hvem fastlegen din var, så skulle jeg jammen tatt en tlf og fortalt ham at du ALDRI burde fått Sobril! Lykke til som Sobrilavhengig, for det blir du GARANTERT med den holdninga! Jippi, da har du enda et problem! Så kult da.. Spørsmålet er vel heller hvorfor en fastlege skriver ut Sobril til en deprimert person!!!! Det er for meg uforståelig... 0 Siter
Gjest trist venn Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Men hva gjør man da? Når tankene overtar helt og man har det vondt. Når man ikke får sove og tvangstanker kommer. Hva gjør man da? Spør heller legen din om du kan få et SSRI-preparat. Feks Cipramil/Cipralex, som ikke pleier ha mye bivirkninger. Det er langt mindre farlig. Det demper de vonde følelsene nok til at du kan ha det rimelig bra. Og det er ikke avhengighetsskapende. 0 Siter
inkink Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Spør heller legen din om du kan få et SSRI-preparat. Feks Cipramil/Cipralex, som ikke pleier ha mye bivirkninger. Det er langt mindre farlig. Det demper de vonde følelsene nok til at du kan ha det rimelig bra. Og det er ikke avhengighetsskapende. Det er iallefall ikke min erfaring. Jeg ble så syk av ssri abstinenser at jeg havnet på sykehus. Lå tre uker hjemme og fire uker på sykehus, og sliter fortsatt med store ettervirkninger. A-typisk sier NHD, men jeg er ikke alene om dette.Men det er mange med meg. Mange som rett og slett ikke greier å slutte og. 0 Siter
Gjest Sobril1980 Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Spør heller legen din om du kan få et SSRI-preparat. Feks Cipramil/Cipralex, som ikke pleier ha mye bivirkninger. Det er langt mindre farlig. Det demper de vonde følelsene nok til at du kan ha det rimelig bra. Og det er ikke avhengighetsskapende. Men hva er bivirkningene av Sobril da? Er bare helt avslappet her jeg. OG tar livet med ro. Det er deilig å ikke ha noen følelser. Men er det hjernen som er lammet da? 0 Siter
thinkerbell Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Ja det er lurt. Legg lokk på problemene og la de småkoke i noen år. En deilig vulkan venter innvendig. Kos deg. 0 Siter
Gjest Sobril1980 Skrevet 20. november 2006 Skrevet 20. november 2006 Spørsmålet er vel heller hvorfor en fastlege skriver ut Sobril til en deprimert person!!!! Det er for meg uforståelig... Nå var dette på legevakta da. Det var legen der som etter å ha hørt på meg at han skrev ut medisinen. Han mente som meg at jeg er i periode med litt tull så da kunne medisinen hjelpe. 0 Siter
Orio Skrevet 21. november 2006 Skrevet 21. november 2006 Men hva er bivirkningene av Sobril da? Er bare helt avslappet her jeg. OG tar livet med ro. Det er deilig å ikke ha noen følelser. Men er det hjernen som er lammet da? Du blir avhengig. Du får angstsymptomer fordi medisinen går ut av blodet, ikke fordi du har angst. Du trenger stadig høyere dose for å slippe unna den "falske" angsten. Til slutt virker den ikke i det hele tatt. Et sted på veien har sannsynligvis legen din sagt stopp, og du må sliite med vanvittige abstinenser. 0 Siter
fluxing Skrevet 21. november 2006 Skrevet 21. november 2006 Sobril bruker du til å slukke branner. Ikke til å flykte fra eventuellt kommende branner. Du bare utstetter dem og forsterker det som kommer. 0 Siter
fuji1365380447 Skrevet 21. november 2006 Skrevet 21. november 2006 Jeg syntes at det er ganske betenkelig at en lege skriver ut Sobril mot kjærlighetssorg. Det er ikke unormalt eller sykelig å ha sorgreaksjon eller tvangsmessige tanker etter et brudd. Det er NORMALT å ha det litt vondt i en slik periode. En slik opplevelse kan være noe man vokser på, og lærer seg selv bedre å kjenne. Dersom man bare "nummer" følelsen med medikamenter, så gjør man seg selv en bjørnetjeneste. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.