Angst

[misita]

Hei, jeg har vært plaget av mye angst i 5 år, det utarter seg som pustevansker, svimmelhet, svetting og skjelvinger.. jeg har veldig store plager med å gå på butikken å handle, møte opp t avtalte timer, som legen. frisør osv. og d ender ofte med at jeg avbestiller og setter opp ny time. jeg tør heller ikke gå lange turer uten at jeg vet at det ikke er langt å gå hjem, jeg tørr heller ikke gå ut blandt mye folk, og spessielt ikke steder hvor det vil være varmt, sånn som resturang og diskotek. og ikke gå ut om sommern når det er veldig varmt ute..jeg har og noe ubehag ved å avtale at folk kan komme på besøk t meg, men prøver å ta meg i nakken der og ikke være så engstelig får det,, det jeg tenker når folk sier di ska komme på besøk er at jeg håper di ikke blir lenge,, og om noen spør om de får komme på besøk så har jeg alltid en uskylding hvorfor det ikke passer.. har gått til samtale t en psykiatrisk sykepleier eller psykologisk sykepleier om der er noe som heter det. i alle disse årene,, men jeg synes ikke det hjelper meg, føler ikke at ho hører meg,, føler ikke at vi prater om problemmene men rundt.. jeg har spurt ho om mine angstproblemer stammer fra barndommen hvor jeg vokste opp med en alkoholisert far som ikke alltid var den beste faren,, han truet min mor med kniv, og jeg husker en episode hvor han slo henne.når han va full så fant han på mye rart som å gå rundt huset med kniv å slå i stolpene, han sku drive spøkelser ut av huset. va mange sånne rare epoisoder med han,, jeg var og utsatt får incest når jeg va barn,, av min far, men jeg husker og at jeg har våknet når jeg overnatte hos min fars mor at en onkel har vært å tittet under teppet mitt men ikke rørt meg som min far gjorde,, min far brukte finger på mæ , han tvang meg og t å ta på han, og han brukte å ronke seg får meg.. jeg har på en måte tilgitt min far dette, men vil aldri glemme det og jeg vil nok aldri stole på han, og jeg harn lite kontakt med han og besøker han veldig skjelden,, kan gå mange år i mellom.. har spurt ho jeg går t samtale til om dette men ho sier at ho ikke kan se at problemmen min grunner i d som skjedd emæ i barndommen .. så der sitt jeg og ikke vet korsen jeg skal få hverdagen min t å bli bedre, hvordan jeg skal kommemæ ut i arbeidslivet igjen, eller i allefall tørre og gå ut på diskotekt osv å være mer sosial uten at æ går etter en halv time, finnes d noen håp får meg og kor får jeg den hjelpe jeg trenger.. hvordan lærer jeg meg å leve med angsten, ..

[Gjest Ferri]

Hei !

Så mye vondt du har måtte oppleve! Jeg vet ikke om det alt henger sammen, angsten din og overgrepene. Men det skulle jo være mulig og få hjelp til og gå igjennom alt.

Det skal i allefall være mulig og komme igjennom angsten hører jeg, og det er maaange som også har opplevd incest og overgrep som takler hverdagen.

Så da skal det jo være mulig for deg også og komme over denne kneika!

Kanskje du skulle spørre om du kunne få time hoss psykolog?

Det finnes medisiner som hjelper mot angst, det kunne kanskje gjøre ting lettere med angsten på kort sikt mens du er i sammtale med psykologer/leger...

Kjenner veldig igjen åssen du forklarer angsten, varmen! uff..

Bare ikke steng deg helt inne, hold kontakt med de bekjente du har, og hvis du vil så kan du jo kanskje forklare til dem åssen du føler dette, hva som er hardt for deg. Så kan det jo hende de overasker med og droppe et par diskoturer for og heller være sammen med deg på et litt roligere sted

[misita]

Hei !

Så mye vondt du har måtte oppleve! Jeg vet ikke om det alt henger sammen, angsten din og overgrepene. Men det skulle jo være mulig og få hjelp til og gå igjennom alt.

Det skal i allefall være mulig og komme igjennom angsten hører jeg, og det er maaange som også har opplevd incest og overgrep som takler hverdagen.

Så da skal det jo være mulig for deg også og komme over denne kneika!

Kanskje du skulle spørre om du kunne få time hoss psykolog?

Det finnes medisiner som hjelper mot angst, det kunne kanskje gjøre ting lettere med angsten på kort sikt mens du er i sammtale med psykologer/leger...

Kjenner veldig igjen åssen du forklarer angsten, varmen! uff..

Bare ikke steng deg helt inne, hold kontakt med de bekjente du har, og hvis du vil så kan du jo kanskje forklare til dem åssen du føler dette, hva som er hardt for deg. Så kan det jo hende de overasker med og droppe et par diskoturer for og heller være sammen med deg på et litt roligere sted

Vet liksom ikke ka som gjør t at æ har angst,, men d som utløste den får mange år siden va at æ gikk gjennom ett samlivsbrudd, , og når brudde va en realitet så fikk æ skikkelig angst anfall , klart ikke å stå på fota mine,

men va ikke tanken på at d ble brudd eller at æ ble aleina som gjorde at æ fikk angst, får fikk d bedre uten han..

har gått på tabletter får angsten, men di hjalp ikke noe, og så fikk æ så mye bivirkinger at æ va mer plaga med di en periode en angsten så måtte slutte med di..

venner,, jaja har ikke så mange venner, mista alle vennan æ hadde når æ ble syk,, alle slutta å komme på besøk,, så har få venner nu,, og har sjelden besøk av di og,, og æ har vanskellig får å dra på besøk t t, får æ bor sånn t at æ e avhening av bil får å¨komme mæ rundt,,æ har angst får å ta buss og drosje e jo så dyrt..

[Gjest Ferri]

Vet liksom ikke ka som gjør t at æ har angst,, men d som utløste den får mange år siden va at æ gikk gjennom ett samlivsbrudd, , og når brudde va en realitet så fikk æ skikkelig angst anfall , klart ikke å stå på fota mine,

men va ikke tanken på at d ble brudd eller at æ ble aleina som gjorde at æ fikk angst, får fikk d bedre uten han..

har gått på tabletter får angsten, men di hjalp ikke noe, og så fikk æ så mye bivirkinger at æ va mer plaga med di en periode en angsten så måtte slutte med di..

venner,, jaja har ikke så mange venner, mista alle vennan æ hadde når æ ble syk,, alle slutta å komme på besøk,, så har få venner nu,, og har sjelden besøk av di og,, og æ har vanskellig får å dra på besøk t t, får æ bor sånn t at æ e avhening av bil får å¨komme mæ rundt,,æ har angst får å ta buss og drosje e jo så dyrt..

Nei, har ingen venner igjen her så vet åssen det føles. Må være ekstra slitsomt når du bor litt "på bydga" At det blir så ekstra tungt for deg og få gjort ting når du ikke bare kan gå/sykkle ditt!

Nå er ikke jeg så VELDIG opplyst på alle medisiner og sånt som finnes, men tror det finnes mange forskjellige medisiner mot angst. Kanskje det finnes en som passer bedre for deg?

Håper du får pratet ut om ting med de kontaktene du har i kommunen og helsetjenesten!