Nhd: ang. identitetsproblemer -bedre forklart (Håper sånn på svar)

[Gjest nickedokke]

Jeg sliter meget i hverdagen. Er "opp og ned". Jeg har store problemer med å forholde meg til andre,og er redd for at de skal oppdage hvordan jeg sliter, og har derfor et ytre som "lykkelig". Ingen kjenner meg, for å si det slik..Men jeg synes det er for vanskelig å endre på dette etter så mange år..Det ville vært et nederlag.

Jeg har alltid følt meg mindreverdig og ensom. Savnet kontakt med andre; venner-men også trukket meg tilbake mer og mer fordi jeg merker at jeg blir oppfattet som dum.

-Det er også en realitet: Jeg har i alle år slitt med mange tanker og dette har gitt meg probl.med å følge med på det som skjer rundt meg. Er fjern, distre, glemsk, og har konsentrasjonsvansker-noe som også hindrer meg i jobb. Pga dette slet jeg meg også gjennom skolen og tok derfor ingen utdannelse. Derfor jeg er så dum?

Selvtilliten er veldig dårlig. Jeg er i tillegg veldig redd for at folk skal komme for nær meg, både fysisk og psykisk. Da får jeg angst.

Følelsene svinger fra dag til dag. Er opp og ned. Innimellom (men ikke så ofte, desverre) er jeg ganske "klar" i hodet, og det er lettere å følge med. Da har jeg det godt!! Skulle ønske jeg kunne ha det slik mye oftere.

På det verste ønsker jeg virkelig å dø..Er ingen selvmordskandidat, til det er jeg for feig. Men jeg tenker av og til at "hvofor kunne ikke jeg fått kreft i stedet for den og den" osv..Er meget sliten, rent mentalt, men er ikke ute etter medlidenhet, for å si det sånn.

Pga samllivsproblemer har jeg stått på efexor 150mg i 4år. Dette hjelper på nedstemtheten-er ikke så dypt depprimert som før. Har ikke fått oppfølgning på denne og har heller ikke tort å snakke med legen min om det jeg forteller her.

Jeg vet ikke om vond barndom, psykiske probl. i familien, mange kriser og traumatiske opplevelser oppgjennom årene er årsak i dette, om jeg selv gjør noe feil etc. Men tok det med i tilfelle det er av betydning.

Jeg har det heller ikke så godt i samlivet. Orker ikke sex..(kansje et par ganger i året)..Føler jeg blir bare mer og mer "kald" følelsesmessig,-at jeg har mer enn nok med meg selv.

Hva ville du som psykiater og lege gjort i dette tilfellet?

Tenker å gå til lege,hvis dette kvalifiserer til det? Men deretter-hva skjer da?

Er det mulig å gjøre noe med denne situasjonen og få det bedre?

Klarer du å se om dette er psykisk lidelse?

Dette ble desverre lengre enn jeg tenkte. Det beklager jeg..Men jeg håper så inderlig at du tar deg tid til å svare på dette. For dette sliter veldig på meg. Jeg vil gjerne ha svar fra andre også.

[Gjest nickedokke]

Håpløst tilfelle-det er meg..mer klar for søppeldynga:)

[Orio]

Begynte å skrive et svar til deg, men klarte ikke å samle tankene. Det ble litt for mange ting på en gang for meg. Ikke rart om det er det for deg også. Du bør absolutt ta dette opp med legen din, og få hjelp til å sortere hva som er hva. Jeg vil tro i hvert fall en del av det er psykisk sykdom, og det kan du få hjelp til.

Har du tenkt på at manglende sexlyst kan være en bivirkning av efexor? Det må jo også slite på samlivet.

[Orio]

Håpløst tilfelle-det er meg..mer klar for søppeldynga:)

Det er kanskje tidlig å trekke en sånn konklusjon? Har du prøvd å forklare legen hvordan du har det? Du må nok prøve litt flere mulige løsninger før jeg går med på at du er håpløs. (Men jeg skjønner hvordan du føler det.)

[Gjest nickedokke]

Begynte å skrive et svar til deg, men klarte ikke å samle tankene. Det ble litt for mange ting på en gang for meg. Ikke rart om det er det for deg også. Du bør absolutt ta dette opp med legen din, og få hjelp til å sortere hva som er hva. Jeg vil tro i hvert fall en del av det er psykisk sykdom, og det kan du få hjelp til.

Har du tenkt på at manglende sexlyst kan være en bivirkning av efexor? Det må jo også slite på samlivet.

Ja det sliter veldi på begge to at sexlivet er blitt borte.

Vi føler begge at livet er i ferd med å "kvele" oss for tiden. Og rundt oss "masete" unger som ikke forstår vi sliter..har så vondt av de også. Vi er vel deprimerte begge to, men bare jeg ser at her er noe unormalt og at man kansje trenger hjelp.

[Gjest nickedokke]

Det er kanskje tidlig å trekke en sånn konklusjon? Har du prøvd å forklare legen hvordan du har det? Du må nok prøve litt flere mulige løsninger før jeg går med på at du er håpløs. (Men jeg skjønner hvordan du føler det.)

he he.. godt svar..hva kommer til å skje videre når jeg har vært hos lege tror du?

[hidi]

Kjære nickedokke!

Ja, du strever mye, og ja du kan få hjelp!

Du sliter med mindreverdighetskomplekser og det er ikke bra for noen å slite med. Man graver seg dypere og dypere ned og selvtilliten forsvinner som dugg for solen.

Du er _ikke_ dum! Mange som ikke har utdannelse og få blir sett på som dumme! (Et grusomt ord!)

For hver dag som går lærer man noe og det man lærer mest av er erfaring...

Nekter plent å tro at du ikke har masse verdifull erfaring! Selvbildet ditt må økes og styrkes og det vil fagfolk hjelpe deg med! Gå til legen din, ta gjerne med deg det du har skrevet her og vis h*n.

Sexlivet ditt er preget av den vonde sirkelen du er inne i! Det finnes masse godt håp for deg!

Lykke til!

[Gjest nickedokke]

Kjære nickedokke!

Ja, du strever mye, og ja du kan få hjelp!

Du sliter med mindreverdighetskomplekser og det er ikke bra for noen å slite med. Man graver seg dypere og dypere ned og selvtilliten forsvinner som dugg for solen.

Du er _ikke_ dum! Mange som ikke har utdannelse og få blir sett på som dumme! (Et grusomt ord!)

For hver dag som går lærer man noe og det man lærer mest av er erfaring...

Nekter plent å tro at du ikke har masse verdifull erfaring! Selvbildet ditt må økes og styrkes og det vil fagfolk hjelpe deg med! Gå til legen din, ta gjerne med deg det du har skrevet her og vis h*n.

Sexlivet ditt er preget av den vonde sirkelen du er inne i! Det finnes masse godt håp for deg!

Lykke til!

Takk hidi, dette hjelper..håper det ikke tar så lang tid før jeg kan få hjelp. Dette sliter ut både meg og fam og blir egentlig bare verre for hver dag som går.

[Gjest ser du inn mot land]

Noen ville sagt depresjon, andre ville sagt store personlighetsmessige problemer.

Man kan bli oppfattet utrolig forskjellig alt etter hvem som vurderer en, hvordan/hvor mye den som skal uttale seg velger å tolke dine ord og handlinger.

Jeg aner ikke. Få deg time hos fastlegen og finn ut hva som kan gjøres videre!

[hidi]

Takk hidi, dette hjelper..håper det ikke tar så lang tid før jeg kan få hjelp. Dette sliter ut både meg og fam og blir egentlig bare verre for hver dag som går.

Klart det blir verre for hver dag som går! Det er en uutholdelig situasjon for deg og din familie...

Tro på deg selv og ha tro på at du klarer det, så klarer du det! Med faglig hjelp, selvfølgelig!

klem

[Gjest nickedokke]

Klart det blir verre for hver dag som går! Det er en uutholdelig situasjon for deg og din familie...

Tro på deg selv og ha tro på at du klarer det, så klarer du det! Med faglig hjelp, selvfølgelig!

klem

Uutholdelig i ordets rette forstand..unner ikke min verste fiende å gå gjennom dette, men det er godt det finnes hjelp og den vil iallefall jeg ta i mot. håper bare at jeg blir møtt med forståelse hos min fastlege og at ting ikke vil ta så lang tid. Klem...

[Gjest nickedokke]

Noen ville sagt depresjon, andre ville sagt store personlighetsmessige problemer.

Man kan bli oppfattet utrolig forskjellig alt etter hvem som vurderer en, hvordan/hvor mye den som skal uttale seg velger å tolke dine ord og handlinger.

Jeg aner ikke. Få deg time hos fastlegen og finn ut hva som kan gjøres videre!

Har sikkert litt av hvert. Passer vel inn under de fleste diagnoser. Er derfor det kjennes så håpløst ut..at det blir for mye å ta tak i;( Derfor skulle jeg så gjerne hatt et fag svar også. Tankte å skrive inn til lommelegen, men der er det stengt hos psyk.

[Gjest ser du inn mot land]

Har sikkert litt av hvert. Passer vel inn under de fleste diagnoser. Er derfor det kjennes så håpløst ut..at det blir for mye å ta tak i;( Derfor skulle jeg så gjerne hatt et fag svar også. Tankte å skrive inn til lommelegen, men der er det stengt hos psyk.

Det forstår jeg godt (at du ønske fagsvar), men også ulike fagpersoner vil kunne gi forskjellige svar. En lege sier noe, en annen noe annet. Alt etter hvordan de velger å tolke deg.. og hva de tror på forhånd..

Håper uansett du finner ut av det!