Orio Skrevet 24. november 2006 Skrevet 24. november 2006 Eller er jeg bare sånn? Jeg ligger ikke i senga/på sofaen hele dagen. Går ut nesten hver ukedag. Har ting jeg har bestemt meg for å gjøre hver dag, og som jeg gjennomfører. Sover de fleste netter (har fått imovane). Bruker ikke store deler av dagen til å planlegge/fantasere om selvmord. Men det er likevel noe som mangler. Alt er et ork. Jeg må tvinge meg selv til å gjøre den minste ting. Har ingen glede av hobbyer som jeg før satte stor pris på. Gleder meg ikke over at det snart er jul (er julemenneske de luxe). Å være sammen med andre er et slit, mye mer enn det pleier å være. Jeg orker ikke at andre ler, spøker eller har det hyggelig/morsomt, gir meg bare lyst til å gråte. Den minste ting er irriterende. Selvmordstankene er der fortsatt daglig, men ikke så store deler av dagen, og ikke så påtrengende, har ikke lenger noen konkret plan. ("Fristen" gikk ut, må ev. finne en ny.) Vet at jeg har mye å være takknemlig for. Mange som vil hjelpe meg å få det bedre, både familie, venner og profesjonelle. Gir meg bare dårlig samvittighet å tenke på det. 0 Siter
Gjest Soumi Skrevet 24. november 2006 Skrevet 24. november 2006 Så bra at du er bedre, var bekymret for deg en stund ja.. Kan hende du fremdeles har depresjonen i deg, men det høres ut som om du takler det bedre! Godt du kommer deg ut, og at du gjør noe meningsfullt hver dag ). Kjempebra!! Klem 0 Siter
Gjest Jente31 Skrevet 24. november 2006 Skrevet 24. november 2006 Hei!! Er du slik hele året gjennom eller bare i mørkektid? Opplever det slik jeg også... Men jo mer jeg tenker jo verre blir d..lite som skal til ja!!! Har du noen å prate m? Syns du evt dette hjelper? 0 Siter
Orio Skrevet 27. november 2006 Forfatter Skrevet 27. november 2006 Hei!! Er du slik hele året gjennom eller bare i mørkektid? Opplever det slik jeg også... Men jo mer jeg tenker jo verre blir d..lite som skal til ja!!! Har du noen å prate m? Syns du evt dette hjelper? Går til samtaler hver uke, men sånn som det er nå er det bare så uendelig lenge mellom hver gang. Jeg får sortert litt i samtalene, men så kommer tankene igjen. Er livet verdt å leve? Vil det noen gang bli bedre? Er jeg deprimert, eller er det sånn som dette livet skal være? Det kan variere veldig når på året dette kommer, har opplevd det til alle årstider. 0 Siter
Gjest Jente31 Skrevet 27. november 2006 Skrevet 27. november 2006 Går til samtaler hver uke, men sånn som det er nå er det bare så uendelig lenge mellom hver gang. Jeg får sortert litt i samtalene, men så kommer tankene igjen. Er livet verdt å leve? Vil det noen gang bli bedre? Er jeg deprimert, eller er det sånn som dette livet skal være? Det kan variere veldig når på året dette kommer, har opplevd det til alle årstider. Har du noen å prate m utenom psykologen?.. kan høres ut som du trenger å prate "mer" når timene er ferdig, at du sitter igjen m masse tanker...??? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.